4 Mosebok 11:21
Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen fotfolk; og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen fotfolk; og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen menn til fots, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er det folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!
Moses sa: «Det er seks hundre tusen mann til fots i dette folket som jeg er midt iblant, og du sier: ‘Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!’
Moses sa: «Det er seks hundre tusen fotfolk her, og du sier: «Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise hver dag i en måned!?»
Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen mann til fots, og du har sagt at du vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en hel måned.
Og Moses sa: Folket, som jeg er midt blant, er sekshundre tusen fotfolk; og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er folket jeg er blant, og likevel har du sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise i en måned.
Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
But Moses said, 'Here I am among six hundred thousand men on foot, and You say, ‘I will give them meat to eat for a whole month’?
Moses sa: 'Folket hos meg er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg skal gi dem kjøtt, så de kan spise i en hel måned.'
Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
Moses sa: 'Her står jeg blant seks hundre tusen mann til fots, og du sier: Jeg skal gi dem kjøtt, og de skal spise i en hel måned!'
Moses sa: 'Seks hundre tusen fotfolk er folket jeg er blant, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de skal spise i en måned.'
Og Mose sagde: Sex hundrede tusinde Mænd tilfods er dette Folk, som jeg er midt iblandt, og du, du siger: Jeg vil give dem Kjød, og de skulle æde en (heel) Maaneds Dage.
And Moses said, The people, among whom I am, are six hundred thousand footmen; and thou hast said, I will give them flesh, that they may eat a whole month.
Moses sa: Folket som jeg er blant, teller seks hundre tusen menn til fots, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
And Moses said, The people among whom I am are six hundred thousand footmen; and You have said, I will give them meat, that they may eat a whole month.
And Moses said, The people, among whom I am, are six hundred thousand footmen; and thou hast said, I will give them flesh, that they may eat a whole month.
Moses sa: 'Seks hundre tusen fotfolk er jeg midt i, men du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en hel måned!
Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen mann, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
Da sa Moses: Folket jeg er hos er seks hundre tusen fotfolk; og du har sagt, Jeg vil gi dem kjøtt å spise for en måned.
And Moses{H4872} said,{H559} The people,{H5971} among{H7130} whom I am, are six{H8337} hundred{H3967} thousand{H505} footmen;{H7273} and thou hast said,{H559} I will give{H5414} them flesh,{H1320} that they may eat{H398} a whole{H3117} month.{H2320}
And Moses{H4872} said{H559}{(H8799)}, The people{H5971}, among{H7130} whom I am, are six{H8337} hundred{H3967} thousand{H505} footmen{H7273}; and thou hast said{H559}{(H8804)}, I will give{H5414}{(H8799)} them flesh{H1320}, that they may eat{H398}{(H8804)} a whole{H3117} month{H2320}.
And Moses sayde: sixe hundred thousande fotemen are there of the people amonge which I am. And thou hast sayde: I will geue them flesh and they shall eate a moneth loge
And Moses sayde: Sixe hundreth thousande fote men are there of the people amoge whom I am, and thou sayest: I wyll geue you flesh to eate a moneth loge.
And Moses saide, Six hundreth thousande footemen are there of the people, among whom I am: and thou saiest, I will giue them flesh, that they may eate a moneth long.
And Moyses sayde: Sixe hundred thousand footemen are there of the people, among which I am: And thou hast sayd, I wyll geue them flesh, that they may eate a moneth long.
And Moses said, The people, among whom I [am, are] six hundred thousand footmen; and thou hast said, I will give them flesh, that they may eat a whole month.
And Moses saith, `Six hundred thousand footmen `are' the people in whose midst I `am'; and Thou, Thou hast said, Flesh I give to them, and they have eaten, a month of days!
And Moses said, The people, among whom I am, are six hundred thousand footmen; and thou hast said, I will give them flesh, that they may eat a whole month.
And Moses said, The people, among whom I am, are six hundred thousand footmen; and thou hast said, I will give them flesh, that they may eat a whole month.
Then Moses said, The people, among whom I am, are six hundred thousand men on foot; and you have said, I will give them flesh to be their food for a month.
Moses said, "The people, among whom I am, are six hundred thousand men on foot; and you have said, 'I will give them flesh, that they may eat a whole month.'
Moses said,“The people around me are 600,000 on foot; but you say,‘I will give them meat, that they may eat for a whole month.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Skal flokker og hjorder bli slaktet for dem, for å fylle dem? Eller skal all fisken i havet samles for dem, for å fylle dem?
23 Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt kort? Nå skal du se om mitt ord vil skje for deg eller ikke.
10 Moses hørte folket gråte i alle familier, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet kraftig opp, og Moses var misfornøyd.
11 Moses sa til Herren, Hvorfor har du plaget din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger denne byrden av hele folket på meg?
12 Har jeg blitt far til hele folket? Har jeg ført dem frem, slik at du sier til meg, Bær dem i din barm som en ammende far bærer barnet, til det landet du sverget til deres fedre?
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
14 Jeg er ikke i stand til å bære hele dette folket alene, fordi det er for tungt for meg.
18 Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise; for dere har gråtet innfor Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det gikk oss godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
19 Dere skal ikke spise én dag, heller ikke to dager, eller fem dager, verken ti eller tjue dager,
20 men en hel måned, til det kommer ut av neseborene på dere og blir avskyelig for dere; fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
4 Den blandede flokken blant dem lengtet sterkt, og også Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
11 Herren talte til Moses og sa:
12 "Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: 'Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød; og dere skal forstå at jeg, Herren, er deres Gud.'"
5 Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er ikke brød og ikke vann, og vi avskyr dette lette brødet.
8 Moses sa videre: "Nå skal Herren gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød å spise om morgenen, for Herren har hørt deres klager som dere har klaget mot ham. Og hvem er vi? Ikke mot oss, men mot Herren er deres klager."
32 Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: 'La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.'"
37 Israels barn reiste fra Rameses til Sukkot, omtrent seks hundre tusen mann til fots, foruten barn.
2 Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen;
3 og Israels barn sa til dem: "Vi skulle ønske at vi hadde dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette med brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult."
4 Da sa Herren til Moses: "Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere, og folket skal gå ut og samle en dagsrasjon hver dag, for å prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft fra blant dem.
11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, tross alle de tegn jeg har gjort blant dem?
6 Men nå har vår sjel tørket bort; det er ingenting annet å se på enn dette mannaen.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise."
16 Dette er hva Herren har befalt: "Samle av det, hver etter sitt spiseforbruk; en omer for hver person, etter antallet av deres personer, skal dere ta det, hver for dem som er i hans telt."
32 Folket stod opp hele den dagen, hele natten, og hele den neste dagen og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer, og de spredte dem rundt seg, omkring leiren.
33 Men mens kjøttet enda var mellom tennene deres, før det var tyggd, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en meget stor pest.
46 alle de telte var seks hundre tre tusen fem hundre femti.
3 Folket tørstet etter vann der, og de knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?»
4 Moses ropte til Yahweh og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.»
51 Dette er de som ble telt av Israels barn, seks hundre ett tusen sju hundre tretti.
52 Herren talte til Moses og sa,
11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver i Egypt siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
16 Herren sa til Moses, Samle sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og offiserer over dem; ta dem til møteteltet, så de kan stå der med deg.
11 Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?
21 Skil dere ut fra denne forsamlingen, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk.
26 Herren talte til Moses og Aron, og sa:
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt knurringen fra Israels barn, som de fører mot meg.
30 Moses vendte tilbake til leiren, han og Israels eldste.
25 Moses sa: "Du må også gi oss ofre og brennoffer til våre hender, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
46 og seksten tusen personer),
4 «[Tell opp folket], fra tjue år og oppover, som Herren hadde befalt Moses og Israels barn, som kom ut av Egypt.»
20 Se, han slo klippen, så vann strømmet ut, og bekker flommet over. Kan han også gi brød? Vil han sørge for kjøtt til sitt folk?"
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?
21 Herren sa til Moses: "Gå ned og advar folket, så de ikke bryter gjennom til Herren for å se, for da vil mange av dem omkomme.
19 Moses sa til dem: "Ingen skal la noe bli igjen til morgenen."
9 Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, de er et stivnakket folk.
35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaan.