4 Mosebok 14:16

Norsk oversettelse av Webster

Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 9:28 : 28 for ikke å gi landene som du førte oss ut fra et grunnlag for å si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
  • Jos 7:9 : 9 For kanaaneerne og alle landets innbyggere vil høre om det og omringe oss og utslette vårt navn fra jorden; hva vil du da gjøre for ditt store navn?
  • 5 Mos 32:26-27 : 26 Jeg sa, jeg ville spre dem langt, jeg ville få minnet om dem til å opphøre blant mennesker; 27 hvis ikke jeg fryktet fiendens provokasjon, for at deres motstandere ikke skal dømme feil, for at de ikke skal si: Vår hånd er opphøyet, Yahweh har ikke gjort alt dette.
  • Jos 7:7 : 7 Josva sa: Å, Herre Gud, hvorfor har du ført dette folket over Jordan for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss? Å, om vi bare hadde vært tilfreds med å bli på den andre siden av Jordan!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 28 for ikke å gi landene som du førte oss ut fra et grunnlag for å si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.

  • 15 Dreper du dette folket som én mann, vil da nasjonene som har hørt om ditt navn si:

  • 77%

    10 Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget og sa,

    11 Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,

  • 6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, ble utslettet fordi de ikke hørte på Herrens røst: Han hadde sverget at de ikke skulle få se landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 12 Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og ikke helliget meg for Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.»

  • 76%

    22 fordi alle disse menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg disse ti ganger og ikke hørt min røst,

    23 sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som foraktet meg skal se det.

  • 76%

    35 Jeg, Herren, har talt, sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten, som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli tilintetgjort, og der skal de dø.

    36 De menn som Moses sendte for å speide landet, som kom tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å spre dårlig tale om landet,

    37 disse mennene som bar den dårlige rapporten om landet, døde av plagen foran Herren.

  • 76%

    14 Det tok trettiåtte år fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Zered-bekken, til hele den generasjonen med krigere var fortært fra leiren, slik Herren hadde sverget dem.

    15 Herrens hånd var nemlig mot dem, for å utslette dem fra leiren, til de var fortært.

  • 76%

    34 Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa:

    35 Ingen av disse menn fra denne onde generasjon skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,

  • 75%

    17 Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?

    18 Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige?

  • 51 fordi du krenket mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesh, i Zins ørken; fordi du ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 75%

    29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, og alle fra tjue år og oppover, som er talt blant dere, som har knurret mot meg,

    30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet jeg sverget å gi dere, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

    31 Men deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet dere har foraktet.

    32 Men dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen.

    33 Deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære med seg deres utroskap, inntil deres lik er borte i ørkenen.

  • 15 Dessuten svor jeg til dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, som er alle lands herlighet;

  • 11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver i Egypt siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?

  • 26 Derfor sverget han til dem at han ville kaste dem om i ørkenen,

  • 21 Videre var Herren vred på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.

  • 65 For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Det var ikke en mann igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 37 Herren var også sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn der.

  • 11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, tross alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 27 og dere knurret i teltene deres, og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut fra Egyptens land for å overgi oss til amorittenes hender, for å ødelegge oss.

  • 17 La derfor, vær så snill, kraften fra Herren bli stor, slik som du har talt og sagt:

  • 73%

    41 Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling, siden det ikke vil lykkes?

    42 Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, slik at dere ikke blir slått ned av fiendene deres.

    43 For der står amalekittene og kanaanittene foran dere, og dere skal falle for sverdet; fordi dere har vendt dere bort fra å følge Herren, derfor vil ikke Herren være med dere.

  • 4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?

  • 15 Hvis dere vender bort fra ham, vil han igjen forlate dem i ørkenen; og dere vil ødelegge hele dette folket."

  • 24 «Aron skal samles til sine fedre, for han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt Israels barn, fordi dere var gjenstridige ved Meribas vann.

  • 41 Men dagen etter klaget hele forsamlingen av Israels barn mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.

  • 13 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han lot dem vandre omkring i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.

  • 5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.

  • 26 Men Herren var vred på meg for deres skyld, og ville ikke høre på meg, og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer om dette til meg.

  • 15 Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget til dem: de ble i stor nød.

  • 39 Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget stort.

  • 6 De sa heller ikke: Hvor er Yahweh som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ørkener og groper, gjennom et land av tørre steder og dødens skygge, gjennom et land som ingen krysset, og der ingen menneske bodde?

  • 11 som jeg sverget i min vrede, 'De skal ikke komme inn til min hvile.'"

  • 14 fordi dere handlet i strid med mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten gjorde opprør, og ikke helliget meg ved vannet for øynene deres. (Dette er Meribahs vann ved Kadesj i ørkenen Sin.)

  • 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 14 Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder: vil du blinde øynene på disse menn? Vi vil ikke komme opp.

  • 11 Derfor sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn i min hvile."