Dommerne 2:15
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget til dem: de ble i stor nød.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget til dem: de ble i stor nød.
Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.
Overalt hvor de gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykken, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De ble i stor nød.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde lovet dem; og de ble sterkt plaget.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt til dem, og de ble hardt presset.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt og lovet dem. Og de ble svært trengt.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik som han hadde sagt og sverget for dem; de var dypt bedrøvet.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Hvor de enn gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt og som Herren hadde sverget mot dem; og det var stor nød for dem.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them to bring disaster on them, as the LORD had said and sworn to them. And they were in great distress.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem til skade, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De var i stor nød.
I alt det, som de udgik til, var Herrens Haand imod dem til det Onde, saasom Herren havde sagt, og saasom Herren havde svoret dem; og de bleve saare ængstede.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them for harm, as the LORD had said, and as the LORD had sworn to them: and they were greatly distressed.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget: og de kom i stor nød.
Hvor de enn dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, som Herren hadde lovet med sin ed; og det gikk dem meget ille.
Whithersoever they went out,{H3318} the hand{H3027} of Jehovah{H3068} was against them for evil,{H7451} as Jehovah{H3068} had spoken,{H1696} and as Jehovah{H3068} had sworn{H7650} unto them: and they were sore{H3966} distressed.{H3334}
Whithersoever they went out{H3318}{(H8804)}, the hand{H3027} of the LORD{H3068} was against them for evil{H7451}, as the LORD{H3068} had said{H1696}{(H8765)}, and as the LORD{H3068} had sworn{H7650}{(H8738)} unto them: and they were greatly{H3966} distressed{H3334}{(H8799)}.
but what waye so euer they wolde out, ye hade of the LORDE was agaynst the to their hurte (euen as the LORDE sayde and sware vnto them) and they were sore oppressed.
Whithersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, as ye Lord had sayd, and as the Lord had sworne vnto them: so he punished them sore.
But whythersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, euen as the Lord promised them, and as he sware vnto them: And he punished them sore.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
in every `place' where they have gone out, the hand of Jehovah hath been against them for evil, as Jehovah hath spoken, and as Jehovah hath sworn to them, and they are distressed -- greatly.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Wherever they went out, the hand of the Lord was against them for evil, as the Lord had taken his oath it would be; and things became very hard for them.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were very distressed.
Whenever they went out to fight, the LORD did them harm, just as he had warned and solemnly vowed he would do. They suffered greatly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Herrens hånd var nemlig mot dem, for å utslette dem fra leiren, til de var fortært.
16 Og det skjedde, da alle krigerne var fortært og døde fra folket,
14 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som herjet dem; han solgte dem i hendene på deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender.
16 Da oppreiste Herren dommere, som frelste dem fra hendene på dem som herjet dem.
26 Derfor sverget han til dem at han ville kaste dem om i ørkenen,
27 at han ville spre deres ætt blant folkeslagene, og spre dem i landene.
18 Når Herren oppreiste dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager, for Herren syntes synd på dem på grunn av deres klager over dem som undertrykte dem og plaget dem.
19 Men når dommeren var død, vendte de tilbake og handlet enda mer korrupte enn sine fedre, ved å følge andre guder, tjene dem og bøye seg for dem; de avvek ikke fra sine handlinger eller fra sin trassige vei.
20 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,
5 I de tider var det ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn, men stor uro blant alle landets innbyggere.
6 De ble knust, folk mot folk, by mot by; for Gud forstyrret dem med all slags trengsel.
20 Så Herren forkastet hele Israels ætt, og plaget dem og overgav dem i plyndreres hånd, inntil han hadde kastet dem bort fra sitt ansikt.
27 derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å føre over det all den forbannelsen som er skrevet i denne boken;
28 og Herren rykket dem opp av deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik som denne dagen.
20 Yahweh skal sende over deg forbannelse, forvirring og irettesettelse i alt du gjør, inntil du blir ødelagt og går til grunne i all hast på grunn av dine onde gjerninger, fordi du har forlatt meg.
1 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i midjanittenes hånd i sju år.
2 Midjanittene seieret over Israel, og på grunn av dem laget Israels barn seg huler som er i fjellene, i grottene og i tilfluktsstedene.
3 Hver gang Israel hadde sådd, kom midjanittene opp, sammen med amalekittene og folket fra øst, og gikk imot dem.
9 Men de glemte Herren sin Gud, og han overgav dem i Sisera, Hazors hærførers hånd, i filistrenes hånd og i Moabs konges hånd; og de kjempet mot dem.
15 Det skal skje at på samme måte som alle de gode tingene er kommet over dere som Herren deres Gud har talt om, vil Herren bringe alle de onde tingene over dere, inntil han har utslettet dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
34 Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa:
15 Men hvis dere ikke hører Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens befaling, da vil Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre.
7 Da ble Herren harm på Israel, og han overga dem i filistrenes hånd og i ammonittenes hånd.
25 Yahweh skal føre deg til nederlag foran dine fiender. Du skal gå mot dem én vei og flykte for dem syv veier. Du skal bli en skremsel blant alle jordens riker.
4 Om de går i fangenskap for sine fiender, der skal jeg befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil holde øye med dem for ondt, ikke for godt.
9 Ammonittene dro over Jordan for å kjempe også mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt trengt.
42 Deres fiender undertrykte dem også. De ble gjort underdanige under deres hånd.
42 Da vendte de seg bort foran Israels menn mot veien til ødemarken; men kampen fulgte dem tett bak; og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
16 Israels barn flyktet for Juda, og Gud overgav dem i deres hånd.
15 For Herren vil slå Israel som et siv blir ristet i vannet; og han vil rykke opp Israel fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem bortenfor elven, fordi de har laget seg aserastolper og provosert Herren til vrede.
9 Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
10 Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget og sa,
16 Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
4 Herren vil gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittkongen, og deres land, som han ødela.
3 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i Hazaels, kongen av Syria, hånd, og i Benhadad, Hazaels sønns hånd, kontinuerlig.
7 Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under Faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.
20 For Herren hadde bestemt å gjøre deres hjerter harde, slik at de skulle stride mot Israel, for at de skulle bli fullstendig ødelagt, uten nåde, slik Herren hadde befalt Moses.
6 Men Herrens hånd var tung over folket i Ashdod, og han ødela dem og slo dem med svulster både i Ashdod og omegn.
12 Derfor kan ikke Israels barn stå imot sine fiender; de vender ryggen til sine fiender, fordi de selv har blitt forbannet: Jeg vil ikke være med dere mer, med mindre dere ødelegger det viet til Herren blant dere.
15 Hvis dere vender bort fra ham, vil han igjen forlate dem i ørkenen; og dere vil ødelegge hele dette folket."
14 "men jeg vil spre dem med en stormvind blant alle de folkeslag som de ikke har kjent. Slik ble landet øde etter dem, så ingen kunne passere gjennom eller vende tilbake, for de gjorde det herlige landet øde."
63 Det skal skje at på samme måte som Yahweh frydet seg over dere for å gjøre dere godt og gjøre dere tallrike, på den måten vil Yahweh fryde seg over å ødelegge dere og utslette dere. Du skal bli rykket opp fra landet du kommer for å ta i eie.
39 Igjen blir de redusert og bøyd ned av undertrykkelse, trøbbel og sorg.
13 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han lot dem vandre omkring i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.
2 Når de spør deg: Hvor skal vi gå? skal du svare dem: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som for sverdet, til sverdet; de som for hungersnøden, til hungersnøden; og de som for fangenskapet, til fangenskapet.
5 Herren har blitt som en fiende, han har slukt Israel; han har slukt alle hennes palasser, ødelagt hennes festninger; han har mangedoblet sorg og klage i Judas datter.
14 De slo alle byene rundt Gerar, for Herrens frykt kom over dem, og de plyndret alle byene, for det var mye bytte i dem.
31 da Guds vrede steg mot dem, drepte noen av de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn.
9 Da vil de svare: Fordi de forlot Herren deres Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt seg til andre guder, tilbad dem og tjente dem. Derfor har Herren latt all denne ulykken ramme dem.