Dommernes bok 20:42
Da vendte de seg bort foran Israels menn mot veien til ødemarken; men kampen fulgte dem tett bak; og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
Da vendte de seg bort foran Israels menn mot veien til ødemarken; men kampen fulgte dem tett bak; og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
De vendte ryggen til israelittene og flyktet på veien mot ørkenen. Men kampen innhentet dem, og de som kom ut fra byene, ble utryddet midt iblant dem.
De vendte seg fra Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen innhentet dem, og de som kom fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
De vendte seg bort fra israelittene i retning ørkenen, men kampen nådde dem igjen. Og de som kom ut fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
De vendte seg fra Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen fulgte dem innpå, og de som kom fra byene, massakrerte dem midt blant dem.
Da vendte de seg med ryggen mot Israels menn og løp mot veien til ørkenen, men kampen nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt iblant dem.
Derfor snudde de ryggen mot Israels barn mot ørkenveien; men kampen innhentet dem; og dem som kom ut fra byene drepte de midt i dem.
De vendte seg mot ødemarken, men kampen forfulgte dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant seg.
De vendte seg og flyktet for Israels menn mot ødemarken, men kampen overmannet dem. De som kom fra byen ødela dem midt blant dem.
Derfor vendte de ryggen til Israels menn mot veien til ørkenen; men kampen nådde dem, og de som kom ut av byene, ødela dem mellom seg.
Derfor vendte de seg bort fra Israels menn og flyktet mot ørkenen; men slaget tok dem igjen, og de som kom ut fra byene, ble drept midt i flokken.
Derfor vendte de ryggen til Israels menn mot veien til ørkenen; men kampen nådde dem, og de som kom ut av byene, ødela dem mellom seg.
De snudde seg foran Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen nådde dem. De som kom fra byene ødela dem midt iblant dem.
They fled before the Israelites toward the wilderness, but they were overtaken, and those who came out of the cities destroyed them.
Så vendte de foran Israels menn mot veien til ørkenen, men striden innhentet dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
Og de vendte sig for Israels Mænds Ansigt paa den Vei til Ørken, men Krigen forfulgte dem; og de af Stæderne fordærvede dem midt imellem sig.
Therefore they turned their backs before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle overtook them; and them which came out of the cities they destroyed in the midst of them.
Derfor vendte de ryggen mot Israels menn og flyktet mot villmarkens vei, men slaget nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt blant dem.
Therefore they turned their backs before the men of Israel toward the way of the wilderness; but the battle overtook them, and those who came out of the cities they destroyed in the midst of them.
Therefore they turned their backs before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle overtook them; and them which came out of the cities they destroyed in the midst of them.
De vendte seg foran Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen forfulgte dem, og de fra byen slo dem i sin midte.
Så vendte de rygg mot Israels menn mot vei til ødemarken; men kampen forfulgte dem tett; og de som kom fra byene ødela dem midt blant dem.
Så, vendt ryggen til Israels menn, dro de i retning av ødemarken; men kampen innhentet dem, og de som kom ut av byen, stoppet dem og la dem under sverdet.
And they turned them before the men of Israel in the waye to the wyldernesse, but the battayll folowed vpon them. And them of the cite destroyed they amoge them.
Therefore they fled before the men of Israel vnto the way of the wildernesse, but the battell ouertooke them: also they which came out of the cities, slew them among them.
And therfore they turned their backes before the men of Israel, vnto the way that leadeth to the wildernesse, but the battel ouertoke them: And besyde that, they which came out of the citie, destroied the in the middle of the.
Therefore they turned [their backs] before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle overtook them; and them which [came] out of the cities they destroyed in the midst of them.
and they turn before the men of Israel unto the way of the wilderness, and the battle hath followed them; and those who `are' from the city are destroying them in their midst;
Therefore they turned their backs before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle followed hard after them; and they that came out of the cities destroyed them in the midst thereof.
Therefore they turned their backs before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle followed hard after them; and they that came out of the cities destroyed them in the midst thereof.
So turning their backs on the men of Israel, they went in the direction of the waste land; but the fight overtook them; and those who came out of the town were heading them off and putting them to the sword.
Therefore they turned their backs before the men of Israel to the way of the wilderness; but the battle followed hard after them; and those who came out of the cities destroyed them in its midst.
They retreated before the Israelites, taking the road to the wilderness. But the battle overtook them as men from the surrounding cities struck them down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå ihjel av Israels menn omtrent tretti personer; for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss som i den første kampen.
40Men da skyen begynte å stige opp fra byen som en røyksøyle, så Benjaminittene bak seg, og se, hele byen steg opp i røyk mot himmelen.
41Israels menn vendte seg, og Benjamins menn ble grepet av redsel; for de så at ulykken hadde kommet over dem.
43De omringet Benjaminittene, jaget dem og trådte dem ned på hvilestedet, like overfor Gibea mot soloppgangen.
44Det falt på Benjamin atten tusen menn; alle disse var tapre menn.
45De vendte seg og flyktet mot ødemarken til klippen Rimmon; og de samlet opp av dem på landeveiene fem tusen menn, forfulgte dem til Gidom, og slo av dem to tusen menn.
46Så alle de som falt den dagen av Benjamin var tjuefem tusen menn som dro sverd; alle disse var tapre menn.
47Men seks hundre menn vendte seg og flyktet mot ødemarken til klippen Rimmon, og de ble der i klippen Rimmon i fire måneder.
48Israels menn vendte tilbake mot Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både hele byen, buskapen og alt de fant; dessuten satte de ild på alle byene de fant.
30Israels barn gikk opp mot Benjamins barn på den tredje dagen, og satte seg i rekkene mot Gibea som ved de andre tidene.
31Benjamins barn gikk ut mot folket, og ble trukket bort fra byen; og de begynte å slå ihjel av folket som før, på landeveien, hvor en fører opp til Betel og en annen til Gibea, på marken, om lag tretti menn av Israel.
32Benjamins barn sa: De er slått ned foran oss som i begynnelsen. Men Israels barn sa: La oss flykte, og trekke dem bort fra byen til landeveiene.
33Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og satte seg i rekkene ved Baal-Tamar, og Israels bakhold spratt opp fra sine plasser, også fra Maareh-Geba.
34Det kom mot Gibea ti tusen utvalgte menn fra hele Israel, og kampen ble hard; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på den dagen tjuefem tusen ett hundre menn av Benjamin; alle disse dro sverd.
36Så Benjamins barn så at de var slått; for Israels menn hadde gitt plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
37Bakholdet skyndte seg og for fram mot Gibea; og bakholdet trakk inn i byen og slo byen med sverdets egg.
19Israels barn stod opp om morgenen og leiret seg mot Gibea.
20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte kampen mot dem ved Gibea.
21Benjamins barn kom ut fra Gibea og ødela på den dagen toogtyve tusen menn av Israel.
22Folket, Israels menn, oppmuntret seg selv og stilte kampen igjen der de hadde stilt seg den første dagen.
24Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og ødela atten tusen menn av Israel; alle disse dro sverd.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt blant dere?
13Gi nå fra dere disse menneskene, de onde mennene, som er i Gibea, så vi kan drepe dem, og få bort det onde fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på deres brødre, Israels barn.
14Benjamins barn samlet seg fra byene og dro til Gibea for å utkjempe krig mot Israels barn.
15På den dagen ble Benjamins barn talt fra byene til tjue-seks tusen menn som dro sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som var syv hundre utvalgte menn.
20Da mennene i Ai snudde seg og så tilbake, oppdaget de at røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ingen mulighet til å flykte verken hit eller dit. Da folket som hadde flyktet til ørkenen, vendte seg mot forfølgerne.
21Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen og at røyken steg opp fra byen, snudde de igjen og slo AI-mennene.
22De andre kom ut av byen mot dem, slik at de var omgitt av israelitter fra begge sider; og de slo dem, slik at ingen av dem overlevde eller unnslapp.
15Josva og hele Israel lot som de ble beseiret av dem og flyktet mot ørkenen.
22Likeså kom alle de israelittene som hadde gjemt seg i fjellene i Efraim, når de hørte at filisterne flyktet, og de forfulgte dem hardt i kampen.
17Israels menn, utenom Benjamin, ble talt til fire hundre tusen menn som dro sverd; alle disse var krigere.
4De slo leir mot dem, ødela avlingen til de nådde Gaza, og etterlot ingen forsyninger i Israel, verken sauer, okser eller esler.
15Folket angret for Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
8Herren overga dem i Israels hånd, og de slo dem, og forfulgte dem til Store Sidon og til Misrefot Maim, og til Misdalen østover, og de slo dem til ingen var tilbake.
15Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget til dem: de ble i stor nød.
10Vi vil ta ti menn av hver hundre gjennom hele Israels stammer, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe mat for folket, så de kan gjøre, når de kommer til Benjamin i Gibea, etter all den dårskap de har gjort i Israel.
16Israels barn flyktet for Juda, og Gud overgav dem i deres hånd.
19Så gikk de ut av byen, de unge mennene av fyrstene i provinsene og hæren som fulgte dem.
24Da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, så de flyktet for dem; og de gikk videre inn i landet og slo moabittene.
17Det var ikke en mann igjen i Ai eller Betel som ikke gikk ut etter Israel; de lot byen ligge åpen og jaget etter Israel.
12Derfor kan ikke Israels barn stå imot sine fiender; de vender ryggen til sine fiender, fordi de selv har blitt forbannet: Jeg vil ikke være med dere mer, med mindre dere ødelegger det viet til Herren blant dere.
14Så dro de videre, og da solen gikk ned på dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.
24Da Juda kom til vaktstårnet i ødemarken, og så ut mot mengden, se, der lå døde kropper på jorden, og ingen hadde unnsluppet.
10Alle deres byer hvor de bodde, og alle deres leirer, brente de opp med ild.
20Da Josva og Israels barn hadde fullført den store slakten, inntil de var utradert, og de få som gjensto hadde kommet til deres befestede byer,