11 Så samlet alle Israels menn seg mot byen, tett knyttet sammen som én mann.
12 Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt blant dere?
13 Gi nå fra dere disse menneskene, de onde mennene, som er i Gibea, så vi kan drepe dem, og få bort det onde fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på deres brødre, Israels barn.
14 Benjamins barn samlet seg fra byene og dro til Gibea for å utkjempe krig mot Israels barn.
15 På den dagen ble Benjamins barn talt fra byene til tjue-seks tusen menn som dro sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som var syv hundre utvalgte menn.
16 Blant hele dette folket var det syv hundre utvalgte menn som var venstrehendte; hver av dem kunne slyngesteiner med en hårsbredd og ikke bomme.
17 Israels menn, utenom Benjamin, ble talt til fire hundre tusen menn som dro sverd; alle disse var krigere.
18 Israels barn reiste seg og dro opp til Betel og spurte råd fra Gud; de sa: Hvem skal gå opp først for oss til å kjempe mot Benjamins barn? Herren sa: Juda skal gå opp først.
19 Israels barn stod opp om morgenen og leiret seg mot Gibea.
20 Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte kampen mot dem ved Gibea.
21 Benjamins barn kom ut fra Gibea og ødela på den dagen toogtyve tusen menn av Israel.
22 Folket, Israels menn, oppmuntret seg selv og stilte kampen igjen der de hadde stilt seg den første dagen.