Dommerne 20:8

Norsk oversettelse av Webster

Hele folket reiste seg som én mann og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, ingen av oss skal vende tilbake til sitt hus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:1 : 1 Da dro alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan helt til Beersheba, sammen med landet Gilead, til Herren i Mispa.
  • Fork 9:10 : 10 Uansett hva din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft; for det er ingen arbeid, ingen plan, ingen kunnskap, eller visdom i Sheol, hvor du går.
  • Dom 20:11 : 11 Så samlet alle Israels menn seg mot byen, tett knyttet sammen som én mann.
  • Dom 21:1 : 1 Nå hadde Israels menn sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
  • Dom 21:5 : 5 Israels barn sa: Hvem er det av alle Israels stammer som ikke kom opp til forsamlingen hos Herren? For de hadde gjort en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.
  • Ordsp 21:3 : 3 Å gjøre rettferdighet og rett er mer behagelig for Herren enn offer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    9 Men nå er dette det vi skal gjøre mot Gibea: Vi skal gå imot det ved loddtrekning.

    10 Vi vil ta ti menn av hver hundre gjennom hele Israels stammer, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe mat for folket, så de kan gjøre, når de kommer til Benjamin i Gibea, etter all den dårskap de har gjort i Israel.

    11 Så samlet alle Israels menn seg mot byen, tett knyttet sammen som én mann.

    12 Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt blant dere?

    13 Gi nå fra dere disse menneskene, de onde mennene, som er i Gibea, så vi kan drepe dem, og få bort det onde fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på deres brødre, Israels barn.

    14 Benjamins barn samlet seg fra byene og dro til Gibea for å utkjempe krig mot Israels barn.

  • 76%

    1 Da dro alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan helt til Beersheba, sammen med landet Gilead, til Herren i Mispa.

    2 Høvdingene for hele folket, alle Israels stammer, stilte seg frem i forsamlingen av Guds folk, fire hundre tusen fotsoldater med sverd.

    3 (Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Israels barn sa: Fortell oss, hvordan gikk denne ondskapen til?

  • 18 Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før alle Israels barn har ervervet hver mann sin arv.

  • 74%

    18 Israels barn reiste seg og dro opp til Betel og spurte råd fra Gud; de sa: Hvem skal gå opp først for oss til å kjempe mot Benjamins barn? Herren sa: Juda skal gå opp først.

    19 Israels barn stod opp om morgenen og leiret seg mot Gibea.

    20 Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte kampen mot dem ved Gibea.

  • 7 Se, alle dere Israels barn, gi her deres råd og oppfordring.

  • 16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se etter ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.

  • 8 Hele folket svarte i kor og sa: "Alt det Herren har talt vil vi gjøre." Moses brakte folkets ord tilbake til Herren.

  • 8 De sa: Hvem er det av Israels stammer som ikke kom opp til Herren i Mispa? Se, det hadde ikke kommet noen fra Jabesj i Gilead til leiren, til forsamlingen.

  • 5 Israels barn sa: Hvem er det av alle Israels stammer som ikke kom opp til forsamlingen hos Herren? For de hadde gjort en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.

  • 16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.

  • 20 slik at vi også kan være som alle de andre folkene. Vår konge skal dømme oss, og gå foran oss og føre våre kriger.»

  • 9 Sier de til oss: Vent til vi kommer til dere; da skal vi stå stille på stedet vårt og ikke gå opp til dem.

  • 15 De tok av der for å gå inn for å overnatte i Gibea, og de satte seg ned på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.

  • 70%

    12 Hans herre sa til ham: «Vi vil ikke drøye inn i en fremmed by, som ikke er av Israels barn; vi vil dra videre til Gibea.»

    13 Han sa til sin tjener: «Kom og la oss nærme oss et av disse stedene, og vi vil overnatte i Gibea eller i Rama.»

  • 5 Jeg og folket med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, skal vi flykte for dem.

  • 12 Så skal vi komme over ham et sted der han blir funnet, og vi skal falle over ham som dugg som faller på jorden; og av ham og av alle de menn som er med ham, vil vi ikke etterlate en eneste en.

  • 4 Hele forsamlingen sa at de ville gjøre det, for dette var rett i alles øyne.

  • 3 Men folket sa: Du må ikke gå ut; for om vi flykter, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke om oss; men du er verd ti tusen av oss. Nå er det bedre at du kan gi støtte fra byen.

  • 24 Israels barn dro derfra samtidig, hver mann til sin stamme og til sin slekt, og de dro ut derfra, hver mann til sin arv.

  • 16 Folket svarte og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder;

  • 1 Nå hadde Israels menn sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.

  • 1 Hele folket samlet seg som én mann på den åpne plassen foran Vannporten, og de sa til Esra, den skriftlærde, at han skulle hente lovboken til Moses, som Herren hadde befalt Israel.

  • 8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Det ble sagt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. Nå hadde Israel flyktet hver mann til sitt telt.

  • 70%

    31 Benjamins barn gikk ut mot folket, og ble trukket bort fra byen; og de begynte å slå ihjel av folket som før, på landeveien, hvor en fører opp til Betel og en annen til Gibea, på marken, om lag tretti menn av Israel.

    32 Benjamins barn sa: De er slått ned foran oss som i begynnelsen. Men Israels barn sa: La oss flykte, og trekke dem bort fra byen til landeveiene.

    33 Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og satte seg i rekkene ved Baal-Tamar, og Israels bakhold spratt opp fra sine plasser, også fra Maareh-Geba.

  • 12 Da israelittene hørte dette, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å dra opp mot dem i krig.

  • 23 Israels barn gikk opp og gråt foran Herren til kvelden; de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen nærme meg til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Gå opp mot ham.

  • 8 Alle de eldste og hele folket sa til ham: Ikke hør på ham, og ikke gi etter.

  • 3 Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle forskriftene; og hele folket svarte med én stemme og sa: "Alle de ord som Herren har talt, vil vi gjøre."

  • 52 Israels barn skal slå leir, hver mann ved sin egen leir og ved sitt eget banner, etter sine divisjoner.

  • 2 Så forlot alle mennene i Israel David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene fra Juda holdt seg til sin konge, fra Jordan helt til Jerusalem.

  • 12 Hele forsamlingen svarte med høy stemme: Som du har sagt, slik må vi gjøre.

  • 28 Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra videre.» Men ingen svarte. Så tok han henne opp på eselet, og mannen reiste og dro til sitt sted.

  • 41 Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og dere gjorde dere klar, hver mann sin krigsutrustning, og var ivrige etter å gå opp i fjellandet.

  • 8 Dere skal ikke gjøre som vi gjør her i dag, hvor enhver gjør som han selv synes er rett.

  • 43 Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere: hvorfor foraktet dere oss, slik at vårt råd ikke skulle være det første i å få kongen tilbake? Ordene til mennene fra Juda var hardere enn ordene til mennene fra Israel.

  • 29 Langt ifra at vi skulle gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, for grødeoffer eller for offer - annet enn Herrens alter vår Gud, som står foran hans bolig.»

  • 21 Da svarte Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen og talte til lederne for Israels tusener: