Dommernes bok 19:12
Hans herre sa til ham: «Vi vil ikke drøye inn i en fremmed by, som ikke er av Israels barn; vi vil dra videre til Gibea.»
Hans herre sa til ham: «Vi vil ikke drøye inn i en fremmed by, som ikke er av Israels barn; vi vil dra videre til Gibea.»
Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn her i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. Vi drar videre til Gibea.
Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta av inn i en fremmed by, hvor folk ikke er israelitter. Vi går videre til Gibea.
Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; vi drar videre til Gibea.
Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke gå inn i en fremmed by, der ingen av Israels folk bor. Vi vil dra videre til Gibea.'
Men herren hans sa til ham: «Vi skal ikke gå inn i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn, men la oss gå videre til Gibea.»
Men mesteren sa til ham: "Vi vil ikke gå inn i en fremmed by som ikke er av Israels folk; vi vil dra videre til Gibeah."
Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke dra inn i en by tilhørende utlendinger som ikke er av Israels barn, men vi går videre til Gibea.'
Men herren hans sa til ham: "Vi vil ikke slå oss ned i en fremmed by hvor det ikke bor israelitter, men vi vil gå til Gibea."
Men hans herre sa til ham: 'Vi skal ikke gå inn i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. La oss dra videre til Gibea.'
Men hans herre svarte: «Vi skal ikke vende oss om til en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn; vi skal fortsette videre til Gibeah.»
Men hans herre sa til ham: 'Vi skal ikke gå inn i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. La oss dra videre til Gibea.'
Men herren svarte: «Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører israelittene. Vi drar videre til Gibea.»
But his master said to him, “We will not turn aside into a city of foreigners, who are not Israelites. We will go on to Gibeah.”
Herren svarte: ‘Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; vi vil gå videre til Gibea.’
Da sagde hans Herre til ham: Vi ville ikke vige (af Veien) hen til en fremmed Stad, som ikke er af Israels Børn, men vi ville gaae over indtil Gibea.
And his master said unto him, We will not turn aside hither into the city of a stranger, that is not of the children of Israel; we will pass over to Gibeah.
Men hans herre sa til ham: 'Vi vil ikke gå inn i en by med fremmede som ikke er av Israels barn. La oss dra videre til Gibea.'
But his master said to him, "We will not turn aside into a city of foreigners, who are not of the children of Israel; we will go on to Gibeah."
And his master said unto him, We will not turn aside hither into the city of a stranger, that is not of the children of Israel; we will pass over to Gibeah.
Men herren hans sa til ham: "La oss ikke ta inn i en by som tilhører fremmede som ikke er av Israels sønner, men la oss dra videre til Gibea."
Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; la oss dra videre til Gibea.
Men herren hans sa til ham: Vi vil ikke gå bort fra veien inn til en fremmed by, der folkene ikke er av Israels barn; vi vil gå videre til Gibea.
And his master said unto him, We will not turn aside into the city of a foreigner, that is not of the children of Israel; but we will pass over to Gibeah.
Not withstondinge his master sayde vnto him: I wil not turne in to ye cite of the aleauntes, that are not of the children of Israel, but I wyl go ouer vnto Gibea.
And his master answered him, We will not turne into the citie of strangers that are not of the children of Israel, but we will goe forth to Gibeah.
His maister aunswered him: We wyll not turne into a straunge citie that are not of the children of Israel, we will go foorth to Gibea.
And his master said unto him, We will not turn aside hither into the city of a stranger, that [is] not of the children of Israel; we will pass over to Gibeah.
And his lord saith unto him, `Let us not turn aside unto the city of a stranger, that is not of the sons of Israel, thither, but we have passed over unto Gibeah.'
And his master said unto him, We will not turn aside into the city of a foreigner, that is not of the children of Israel; but we will pass over to Gibeah.
And his master said unto him, We will not turn aside into the city of a foreigner, that is not of the children of Israel; but we will pass over to Gibeah.
But his master said to him, We will not go out of our way into a strange town, whose people are not of the children of Israel; but we will go on to Gibeah.
His master said to him, "We won't turn aside into the city of a foreigner, that is not of the children of Israel; but we will pass over to Gibeah."
But his master said to him,“We should not stop at a foreign city where non-Israelites live. We will travel on to Gibeah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han sa til sin tjener: «Kom og la oss nærme oss et av disse stedene, og vi vil overnatte i Gibea eller i Rama.»
14Så dro de videre, og da solen gikk ned på dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.
15De tok av der for å gå inn for å overnatte i Gibea, og de satte seg ned på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.
16Se, en gammel mann kom fra sitt arbeid på marken om kvelden. Nå var mannen fra Efraims fjelland og bodde midlertidig i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.
17Han løftet opp øynene og så den reisende mannen på byens torg, og den gamle mannen sa: «Hvor går du, og hvor kommer du fra?»
18Han sa til ham: «Vi reiser fra Betlehem Juda til den fjerne siden av Efraims fjellområde. Der kommer jeg fra, og jeg dro til Betlehem Juda. Nå drar jeg til Herrens hus, men det er ingen som tar meg inn i sitt hus.
19Men vi har både halm og fôr til eslene våre, og det er brød og vin for meg og for din tjenestekvinne og for den unge mannen som er med dine tjenere. Det mangler oss ingenting.»
20Den gamle mannen sa: «Fred være med deg. Hva som helst behov du har, la det ligge på meg; bare ikke overnatt på torget.»
21Så tok han ham med til sitt hus, og ga eslene fôr. De vasket sine føtter og spiste og drakk.
22Mens de var glade i sitt hjerte, se, kom byens menn, visse onde karer, rundt huset, slo på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: «Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
23Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, ikke gjør en slik ond handling. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, ikke gjør denne dårskapen.»
24«Se, her er min datter som er jomfru, og hans medhustru. Dem vil jeg bringe ut nå, ydmyk dem, og gjør med dem hva som synes godt for dere, men til denne mannen ikke gjør slik dårskap.»
9Da mannen reiste seg for å dra, sa hans far-in-law til ham: «Se, nå heller dagen mot kveld, vær så snill, bli over natten. Se, dagen er snart slutt, overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen, kom deg tidlig på vei, så du kan dra hjem.»
10Men mannen ville ikke bli natten over. Han reiste seg og dro, og kom til Jebus (det samme er Jerusalem); og med ham var to esler sekket, og hans medhustru var også med ham.
11Da de var ved Jebus, var dagen langt på vei, og tjeneren sa til sin herre: «Jeg ber deg, la oss drøye av til denne byen til jebusittene og overnatte der.»
17La oss få dra gjennom ditt land! Vi vil ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vannet fra brønnene. Vi vil følge kongeveien; vi vil ikke vike av til høyre eller venstre før vi har passert din grense.»
18Edom svarte: «Du får ikke dra gjennom, ellers kommer jeg ut med sverd mot deg.»
19Israels barn sa til ham: «Vi skal gå på hovedveien, og hvis vi drikker av ditt vann, både vi og vår buskap, betaler vi for det. Bare la oss få gå gjennom til fots.»
22La meg få passere gjennom ditt land: vi vil ikke ta av mot åkeren eller vingården; vi vil ikke drikke av vannet fra brønnene: vi vil gå langs kongens vei, til vi har passert din grense.
2og sa: "Se nå, mine herrer, vennligst ta inn i deres tjeners hus, bli her over natten, vask føttene deres, og dere kan stå opp tidlig og fortsette på reisen." Men de sa: "Nei, vi vil bli på gaten i natt."
8Hele folket reiste seg som én mann og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, ingen av oss skal vende tilbake til sitt hus.
9Men nå er dette det vi skal gjøre mot Gibea: Vi skal gå imot det ved loddtrekning.
10Vi vil ta ti menn av hver hundre gjennom hele Israels stammer, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe mat for folket, så de kan gjøre, når de kommer til Benjamin i Gibea, etter all den dårskap de har gjort i Israel.
37Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til sønnen min fra døtrene til kanaanittene, i hvem land jeg bor,
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt blant dere?
13Gi nå fra dere disse menneskene, de onde mennene, som er i Gibea, så vi kan drepe dem, og få bort det onde fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på deres brødre, Israels barn.
14Benjamins barn samlet seg fra byene og dro til Gibea for å utkjempe krig mot Israels barn.
27La meg få passere gjennom ditt land; jeg vil gå langs landeveien, jeg vil ikke vende meg til verken høyre eller venstre.
28Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra videre.» Men ingen svarte. Så tok han henne opp på eselet, og mannen reiste og dro til sitt sted.
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus barn, som bor i Se'ir, langs veien til Araba fra Elat og fra Esjon-Geber. Vi snudde og dro gjennom Moabs ørken.
9Sier de til oss: Vent til vi kommer til dere; da skal vi stå stille på stedet vårt og ikke gå opp til dem.
18Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før alle Israels barn har ervervet hver mann sin arv.
4Han dro gjennom fjellandet Efraim og landet Shalisha, men fant dem ikke; så dro de gjennom landet Shaalim, men der var de heller ikke; deretter dro han gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.
1I de dager, da det ikke var noen konge i Israel, var det en levitt som oppholdt seg på den fjerne siden av Efraims fjellområde. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
30Han svarte ham: Jeg vil ikke dra med dere, men jeg vil dra til mitt eget land og til mine slektninger.
31Da sa han: Ikke dra fra oss, vær så snill; for du vet hvordan vi skal leire oss i ørkenen, og du skal være våre øyne.
37La gjerne din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, la din tjener Kimham gå med min herre kongen, og gjør for ham som du synes er godt.
8Mannen forlot byen, Betlehem i Juda, for å oppholde seg der han kunne finne et sted, og han kom til fjellandet Efraim til Mikas hus, mens han reiste.
39Jeg sa til min herre: 'Hva om kvinnen ikke vil følge meg?'
10Så gikk han en annen vei, og vendte ikke tilbake den veien han hadde kommet til Betel.
29slik Esaus barn gjorde som bor i Se'ir, og moabittene som bor i Ar, til jeg passerer Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
19Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge, kongen av Hesjbon, og Israel sa til ham: La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.
15Du skal ikke overgi en tjener til hans herre, som har flyktet fra sin herre til deg:
6Da sa tjeneren til ham: Se, i denne byen er det en Guds mann, og han er høyt ansett. Alt han sier skjer helt sikkert. La oss gå dit nå; kanskje han kan si oss noe om reisen vi er på.
19Israels barn stod opp om morgenen og leiret seg mot Gibea.
7De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
9"Israel, du har syndet fra Gibeas dager. Der ble de værende. Kampen mot ondskapens barn innhenter dem ikke i Gibeah.