Dommerne 19:28
Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra videre.» Men ingen svarte. Så tok han henne opp på eselet, og mannen reiste og dro til sitt sted.
Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra videre.» Men ingen svarte. Så tok han henne opp på eselet, og mannen reiste og dro til sitt sted.
Han sa til henne: Stå opp, så går vi. Men ingen svarte. Da løftet mannen henne opp på eselet, sto opp og dro hjem.
Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem.
Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
Da han kom hjem, tok han en kniv og delte sin medhustru i tolv biter og sendte dem ut til alle områdene i Israel.
Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra.» Men det var ingen som svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og mannen reiste seg og dro tilbake til sitt sted.
Og han sa til henne: "Stå opp, og la oss dra." Men ingen svarte. Så mannen tok henne opp på en esel og dro til sitt sted.
Han sa til henne: 'Reis deg, la oss gå,' men hun svarte ikke. Han løftet henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt sted.
Han sa til henne: "Reis deg, så vi kan dra." Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
Han sa til henne: 'Stå opp, og la oss gå.' Men hun svarte ikke. Så tok mannen henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt hjemsted.
Han ropte til henne: «Stå opp, la oss gå.» Men hun svarte ikke. Dermed lastet han henne opp på et esel, og han dro sin vei og kom tilbake til sitt hjem.
Han sa til henne: 'Stå opp, og la oss gå.' Men hun svarte ikke. Så tok mannen henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt hjemsted.
Han sa til henne: «Reis deg! La oss dra.» Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet sitt og dro hjem.
He said to her, "Get up, let us go." But there was no answer. So he put her on the donkey, and the man set out for home.
Han sa til henne: ‘Stå opp, la oss dra!’ Men det var ingen som svarte. Da tok han henne opp på eselet, stod opp og dro hjem.
Da sagde han til hende: Staa op og lad os vandre, men Ingen svarede; da tog han hende op paa Asenet, og Manden gjorde, sig rede og gik til sit Sted.
And he said unto her, Up, and let us be going. But none answered. Then the man took her up upon an ass, and the man rose up, and gat him unto his place.
Og han sa til henne: 'Stå opp, la oss dra.' Men ingen svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og han reiste hjemover.
He said to her, "Get up, let us be going." But there was no answer. Then he put her on the donkey, and the man rose up and went to his place.
And he said unto her, Up, and let us be going. But none answered. Then the man took her up upon an ass, and the man rose up, and gat him unto his place.
og han sa til henne: "Stå opp, la oss gå," men det var ingen svar. Han tok henne og la henne på eselet, og mannen reiste og dro hjem.
Og han sa til henne: Stå opp, la oss gå. Men ingen svarte. Så han løftet henne opp på eselet, og mannen gjorde seg klar og dro hjem.
Han sa til henne: Reis deg, så vi kan dra; men det kom ikke noe svar; så han løftet henne opp på eselet og dro hjem.
And he said{H559} unto her, Up,{H6965} and let us be going;{H3212} but none answered:{H6030} then he{H376} took{H3947} her up upon the ass;{H2543} and the man{H376} rose up,{H6965} and gat{H3212} him unto his place.{H4725}
And he said{H559}{(H8799)} unto her, Up{H6965}{(H8798)}, and let us be going{H3212}{(H8799)}. But none answered{H6030}{(H8802)}. Then the man{H376} took{H3947}{(H8799)} her up upon an ass{H2543}, and the man{H376} rose up{H6965}{(H8799)}, and gat{H3212}{(H8799)} him unto his place{H4725}.
He saide vnto her: stonde vp, let vs go, Neuertheles she gaue him no answere. The toke he her vp vpon his asse, gat him vp, and wente vnto his place.
And hee said vnto her, Vp and let vs goe: but shee answered not. Then he tooke her vp vpon the asse, and the man rose vp, and went vnto his place.
And he sayde vnto her, Up, and let vs be goyng: But she aunswered not. Then the man toke her vp vpo an asse, & stoode vp, & gate hym vnto his place.
And he said unto her, Up, and let us be going. But none answered. Then the man took her [up] upon an ass, and the man rose up, and gat him unto his place.
and he saith unto her, `Rise, and we go;' and there is none answering, and he taketh her on the ass, and the man riseth and goeth to his place,
And he said unto her, Up, and let us be going; but none answered: then he took her up upon the ass; and the man rose up, and gat him unto his place.
And he said unto her, Up, and let us be going; but none answered: then he took her up upon the ass; and the man rose up, and gat him unto his place.
And he said to her, Get up and let us be going; but there was no answer; so he took her up and put her on the ass, and went on his way and came to his house.
He said to her, "Get up, and let us be going!" but no one answered. Then he took her up on the donkey; and the man rose up, and went to his place.
He said to her,“Get up, let’s leave!” But there was no response. He put her on the donkey and went home.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Så tok han ham med til sitt hus, og ga eslene fôr. De vasket sine føtter og spiste og drakk.
22 Mens de var glade i sitt hjerte, se, kom byens menn, visse onde karer, rundt huset, slo på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: «Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
23 Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, ikke gjør en slik ond handling. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, ikke gjør denne dårskapen.»
24 «Se, her er min datter som er jomfru, og hans medhustru. Dem vil jeg bringe ut nå, ydmyk dem, og gjør med dem hva som synes godt for dere, men til denne mannen ikke gjør slik dårskap.»
25 Men mennene ville ikke høre på ham. Så mannen grep sin medhustru og førte henne ut til dem. De kjente henne og misbrukte henne hele natten til morgenen, og ved daggry lot de henne gå.
26 Så kom kvinnen ved morgengryet og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
27 Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra videre. Se, kvinnen hans medhustru hadde falt ned ved døren til huset med hendene på dørterskelen.
7 Mannen reiste seg for å dra, men hans svigerfar insisterte, så han overnattet der igjen.
8 Han sto opp tidlig om morgenen på den femte dagen for å dra, og jomfruens far sa: «Vær så snill, styrk ditt hjerte og bli til dagen heller faller. De spiste begge to.
9 Da mannen reiste seg for å dra, sa hans far-in-law til ham: «Se, nå heller dagen mot kveld, vær så snill, bli over natten. Se, dagen er snart slutt, overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen, kom deg tidlig på vei, så du kan dra hjem.»
10 Men mannen ville ikke bli natten over. Han reiste seg og dro, og kom til Jebus (det samme er Jerusalem); og med ham var to esler sekket, og hans medhustru var også med ham.
11 Da de var ved Jebus, var dagen langt på vei, og tjeneren sa til sin herre: «Jeg ber deg, la oss drøye av til denne byen til jebusittene og overnatte der.»
12 Hans herre sa til ham: «Vi vil ikke drøye inn i en fremmed by, som ikke er av Israels barn; vi vil dra videre til Gibea.»
13 Han sa til sin tjener: «Kom og la oss nærme oss et av disse stedene, og vi vil overnatte i Gibea eller i Rama.»
14 Så dro de videre, og da solen gikk ned på dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.
15 De tok av der for å gå inn for å overnatte i Gibea, og de satte seg ned på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.
1 I de dager, da det ikke var noen konge i Israel, var det en levitt som oppholdt seg på den fjerne siden av Efraims fjellområde. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2 Hans medhustru var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem Juda og ble der i fire måneder.
3 Hennes mann reiste etter henne for å tale vennlig til henne og bringe henne tilbake. Han hadde sin tjener med seg og et par esler. Hun tok ham med inn i sin fars hus, og da jomfruens far så ham, ble han glad for å møte ham.
29 Da han kom til sitt hus, tok han en kniv, la hånd på sin medhustru, delte henne i tolv deler og sendte dem ut over hele Israels område.
30 Alle som så det, sa: «Det har aldri skjedd eller vært sett en slik gjerning fra den dagen Israels barn dro opp fra Egyptens land til denne dag. Gå til rette, ta råd, og tal.»
24 Da salet hun eselet og sa til tjeneren: Leie nå og dra framover; ikke sakke farten med meg med mindre jeg ber deg.
4 Leviten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: Jeg kom inn til Gibea som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
5 Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de overfalt min medhustru, og hun døde.
6 Jeg tok min medhustru, skar henne i stykker og sendte henne gjennom hele Israels arveland; for de har begått skamløshet og dårskap i Israel.
38 Han sa: Gå. Han sendte henne bort i to måneder. Og hun dro, hun og venninnene, og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
21 Bileam sto opp om morgenen, salet eslet sitt og dro med Moabs høvdinger.
3 Tidlig om morgenen steg Abraham opp, salte eselet sitt og tok to av sine unge tjenere med seg, og Isak, sin sønn. Han kløyvde veden til brennofferet, sto opp, og dro til stedet som Gud hadde sagt til ham.
27 For han fant henne på marken, den lovede kvinnen skrek, men det var ingen som reddet henne.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen. Hun sto opp før man kunne kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
61 Rebekka sto opp med sine tjenestepiker og red på kamelene etter mannen. Tjeneren tok med Rebekka og dro sin vei.
19 Hun sto opp og gikk bort og tok av seg sløret og kledde seg i sine enklær.
5 På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen for å dra videre, sa jomfruens far til svigersønnen: «Styrk ditt hjerte med et stykke brød, og så kan dere dra videre.»
27 Han talte til sine sønner og sa: Sadel eselet for meg. De sadlet det.
13 Han sa til sine sønner: Sadel eselet for meg. Så de sadlet eselet for ham, og han red av sted.
22 Hun kalte på sin mann og sa: Send meg en av tjenerne og et esel, så jeg kan skynde meg til Guds mann og komme tilbake.
18 Da hun kom til ham, påvirket hun ham til å be sin far om en mark: hun steg av eselet sitt, og Kaleb sa: Hva vil du?
18 Da hun så at Rut var bestemt på å bli med henne, sluttet hun å snakke til henne.
20 Han sa videre til henne: «Stå i inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: 'Er det noen her?' så si nei.»
14 Da hun kom til ham, oppmuntret hun ham til å be faren om en mark. Hun steg av eslet, og Kaleb spurte henne: Hva ønsker du?
17 Han løftet opp øynene og så den reisende mannen på byens torg, og den gamle mannen sa: «Hvor går du, og hvor kommer du fra?»
18 Han sa til ham: «Vi reiser fra Betlehem Juda til den fjerne siden av Efraims fjellområde. Der kommer jeg fra, og jeg dro til Betlehem Juda. Nå drar jeg til Herrens hus, men det er ingen som tar meg inn i sitt hus.
28 Etter å ha sagt dette, gikk han videre opp til Jerusalem.
20 Så skjedde det mens hun red på eselet og kom ned under fjelldekket, at se, David og hans menn kom ned imot henne, og hun møtte dem.
5 Og det skjedde, da porten skulle stenges, og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut; jeg vet ikke hvor de dro: Følg raskt etter dem, så vil dere innhente dem.
14 Men han ville ikke lytte til henne, og fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne og lå med henne.
16 Hennes mann fulgte henne, gråtende på veien til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake!» Og han gikk tilbake.