Dommernes bok 20:4
Leviten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: Jeg kom inn til Gibea som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
Leviten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: Jeg kom inn til Gibea som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, jeg og min medhustru, for å ta inn for natten.
Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Til Gibea, som hører Benjamin til, kom jeg, jeg og medhustruen min, for å ta inn for natten.
Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte: Jeg kom, jeg og min medhustru, til Gibea som tilhører Benjamin, for å overnatte.
Leviten, mannen til den myrdede kvinnen, svarte: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, med min medhustru for å overnatte.'
Og levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
Og levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom inn i Gibeah som hører til Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
Den levittiske mannen, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: Min medhustru og jeg kom til Gibea i Benjamin for å overnatte der.
Den levittiske mannen, som var den myrdede kvinnens ektemann, svarte: "Jeg kom til Gibea som hører til Benjamin, sammen med min medhustru, for å overnatte."
Levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
Levitten – ektemannen til den avdøde kvinnen – svarte: 'Jeg kom til Gibeah, som hører til Benjamin, sammen med min bihustru, for å finne ly.'
Levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
Da svarte levitten, mannen til den myrdede kvinnen: «Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, sammen med min medhustru for å overnatte der.
The Levite, the husband of the murdered woman, answered, "My concubine and I came to Gibeah in Benjamin to spend the night.
Så svarte den levittiske mannen, levitten som var gift med den myrdede kvinnen, og sa: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru for å overnatte der.'
Da svarede den levitiske Mand, den Qvindes Mand, som var ihjelslagen, og sagde: Jeg og min Medhustru kom til Gibea, som hører Benjamin til, for at blive der om Natten.
And the Levite, the husband of the woman that was slain, answered and said, I came into Gibeah that belongeth to Benjamin, I and my concubine, to lodge.
Og levitten, mannen til den kvinnen som var blitt drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte der.
And the Levite, the husband of the woman who was slain, answered and said, I came into Gibeah that belongs to Benjamin, I and my concubine, to lodge.
And the Levite, the husband of the woman that was slain, answered and said, I came into Gibeah that belongeth to Benjamin, I and my concubine, to lodge.
Mannen, levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, med min medhustru, for å overnatte.
Og levitten, mannen til kvinnen som ble myrdet, svarte og sa: Jeg kom til Gibea som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
Da svarte levitten, mannen til den døde kvinnen, og sa: Jeg kom til Gibea i Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte der.
Then answered the Leuite the husbande of the woman that was slayne, and sayde: I came to Gibea in BenIamin with my concubyne, to tary there allnight,
And the same Leuite, the womans husband that was slaine, answered and saide, I came vnto Gibeah that is in Beniamin with my concubine to lodge,
And the Leuite the womans husband that was slayne, aunswered and saide: I came into Gibea that is in Beniamin with my concubine, to lodge all nyght:
And the Levite, the husband of the woman that was slain, answered and said, I came into Gibeah that [belongeth] to Benjamin, I and my concubine, to lodge.
And the man, the Levite, husband of the woman who hath been murdered, answereth and saith, `Into Gibeah (which `is' to Benjamin) I have come, I and my concubine, to lodge;
And the Levite, the husband of the woman that was murdered, answered and said, I came into Gibeah that belongeth to Benjamin, I and my concubine, to lodge.
And the Levite, the husband of the woman that was murdered, answered and said, I came into Gibeah that belongeth to Benjamin, I and my concubine, to lodge.
Then the Levite, the husband of the dead woman, said in answer, I came to Gibeah in the land of Benjamin, I and my servant-wife, for the purpose of stopping there for the night.
The Levite, the husband of the woman who was murdered, answered, "I came into Gibeah that belongs to Benjamin, I and my concubine, to lodge.
The Levite, the husband of the murdered woman, spoke up,“I and my concubine stopped in Gibeah in the territory of Benjamin to spend the night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de overfalt min medhustru, og hun døde.
6Jeg tok min medhustru, skar henne i stykker og sendte henne gjennom hele Israels arveland; for de har begått skamløshet og dårskap i Israel.
3(Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Israels barn sa: Fortell oss, hvordan gikk denne ondskapen til?
13Han sa til sin tjener: «Kom og la oss nærme oss et av disse stedene, og vi vil overnatte i Gibea eller i Rama.»
14Så dro de videre, og da solen gikk ned på dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.
15De tok av der for å gå inn for å overnatte i Gibea, og de satte seg ned på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.
16Se, en gammel mann kom fra sitt arbeid på marken om kvelden. Nå var mannen fra Efraims fjelland og bodde midlertidig i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.
17Han løftet opp øynene og så den reisende mannen på byens torg, og den gamle mannen sa: «Hvor går du, og hvor kommer du fra?»
9Da mannen reiste seg for å dra, sa hans far-in-law til ham: «Se, nå heller dagen mot kveld, vær så snill, bli over natten. Se, dagen er snart slutt, overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen, kom deg tidlig på vei, så du kan dra hjem.»
10Men mannen ville ikke bli natten over. Han reiste seg og dro, og kom til Jebus (det samme er Jerusalem); og med ham var to esler sekket, og hans medhustru var også med ham.
11Da de var ved Jebus, var dagen langt på vei, og tjeneren sa til sin herre: «Jeg ber deg, la oss drøye av til denne byen til jebusittene og overnatte der.»
22Mens de var glade i sitt hjerte, se, kom byens menn, visse onde karer, rundt huset, slo på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: «Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
23Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, ikke gjør en slik ond handling. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, ikke gjør denne dårskapen.»
24«Se, her er min datter som er jomfru, og hans medhustru. Dem vil jeg bringe ut nå, ydmyk dem, og gjør med dem hva som synes godt for dere, men til denne mannen ikke gjør slik dårskap.»
25Men mennene ville ikke høre på ham. Så mannen grep sin medhustru og førte henne ut til dem. De kjente henne og misbrukte henne hele natten til morgenen, og ved daggry lot de henne gå.
26Så kom kvinnen ved morgengryet og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra videre. Se, kvinnen hans medhustru hadde falt ned ved døren til huset med hendene på dørterskelen.
28Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra videre.» Men ingen svarte. Så tok han henne opp på eselet, og mannen reiste og dro til sitt sted.
29Da han kom til sitt hus, tok han en kniv, la hånd på sin medhustru, delte henne i tolv deler og sendte dem ut over hele Israels område.
30Alle som så det, sa: «Det har aldri skjedd eller vært sett en slik gjerning fra den dagen Israels barn dro opp fra Egyptens land til denne dag. Gå til rette, ta råd, og tal.»
1I de dager, da det ikke var noen konge i Israel, var det en levitt som oppholdt seg på den fjerne siden av Efraims fjellområde. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Hans medhustru var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem Juda og ble der i fire måneder.
3Hennes mann reiste etter henne for å tale vennlig til henne og bringe henne tilbake. Han hadde sin tjener med seg og et par esler. Hun tok ham med inn i sin fars hus, og da jomfruens far så ham, ble han glad for å møte ham.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt blant dere?
13Gi nå fra dere disse menneskene, de onde mennene, som er i Gibea, så vi kan drepe dem, og få bort det onde fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på deres brødre, Israels barn.
14Benjamins barn samlet seg fra byene og dro til Gibea for å utkjempe krig mot Israels barn.
31Benjamins barn gikk ut mot folket, og ble trukket bort fra byen; og de begynte å slå ihjel av folket som før, på landeveien, hvor en fører opp til Betel og en annen til Gibea, på marken, om lag tretti menn av Israel.
32Benjamins barn sa: De er slått ned foran oss som i begynnelsen. Men Israels barn sa: La oss flykte, og trekke dem bort fra byen til landeveiene.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på den dagen tjuefem tusen ett hundre menn av Benjamin; alle disse dro sverd.
36Så Benjamins barn så at de var slått; for Israels menn hadde gitt plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
37Bakholdet skyndte seg og for fram mot Gibea; og bakholdet trakk inn i byen og slo byen med sverdets egg.
16Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
21og se, og når Silo-døtrene kommer ut for å danse i dansene, kom da ut av vingårdene, og hver mann ta seg en kone av Silo-døtrene, og dra til Benjamins land.
22Når deres fedre eller deres brødre kommer og klager til oss, vil vi si til dem: Gi dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone for hver mann i strid, heller ikke gav dere dem til dem, slik at dere nå ville være skyldige.
9Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han sa til ham: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg går for å oppholde meg der jeg kan finne et sted.
19Israels barn stod opp om morgenen og leiret seg mot Gibea.
20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte kampen mot dem ved Gibea.
11Levitten gikk med på å bo hos mannen; og den unge mannen var for ham som en av hans sønner.
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og ødela atten tusen menn av Israel; alle disse dro sverd.
15De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, selv til Mikas hus, og spurte ham hvordan det gikk.
7Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Judas slekt, som var en levitt; og han oppholdt seg der.
20Han sa videre til henne: «Stå i inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: 'Er det noen her?' så si nei.»
9Men nå er dette det vi skal gjøre mot Gibea: Vi skal gå imot det ved loddtrekning.
10Vi vil ta ti menn av hver hundre gjennom hele Israels stammer, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe mat for folket, så de kan gjøre, når de kommer til Benjamin i Gibea, etter all den dårskap de har gjort i Israel.
39Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå ihjel av Israels menn omtrent tretti personer; for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss som i den første kampen.
3Da de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten, og de vendte seg dit og sa til ham: Hvem har brakt deg hit? Hva gjør du her? Og hva har du her?
12De fant blant innbyggerne i Jabesj Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent mann ved å ligge med ham, og de førte dem til leiren i Silo, som ligger i Kanaans land.
13Hele forsamlingen sendte bud og talte til Benjamins barn som var ved Rimmons klippe, og tilbød dem fred.
14Benjamin vendte tilbake på den tiden; og de gav dem kvinnene fra Jabesj Gilead som de hadde spart livene til, men det var ikke nok for dem.
6Israels barn angret for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme hogd av fra Israel.