Dommernes bok 20:3
(Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Israels barn sa: Fortell oss, hvordan gikk denne ondskapen til?
(Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Israels barn sa: Fortell oss, hvordan gikk denne ondskapen til?
(Benjaminittene hadde fått høre at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss: Hvordan skjedde denne ugjerningen?
Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?
Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?
Benjamin-stammen hørte at Israel hadde samlet seg til Mispa, og Israelittene spurte: 'Hva har skjedd med denne ugjerningen?'
(Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn var dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
Benjamin fikk høre at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da spurte Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
Da sa Israels barn: Forklar oss, hvordan kunne dette onde skje med oss?
Benjamins barn hørte at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels barn: "Fortell oss hvordan dette onde hendte."
(Nå hørte Benjamins barn at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ugjerningen?
The people of Benjamin heard that the Israelites had gone up to Mizpah. The Israelites said, "Tell us, how did this terrible crime happen?"
(Da hørte Israels barn at de hadde oppsøkt Mizpeh.) Da sa de: 'Fortell oss, hva slags ondskap er dette?'
(Nå hørte Benjamins barn at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ugjerningen?
Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israels folk sa: «Fortell oss, hvordan har denne ondskapen skjedd?»
Benjamin-sønnene hørte at Israels barn hadde kommet opp til Mispa. Da sa Israels barn: 'Fortell, hvordan skjedde denne onde handlingen?'
Og Benjamins Børn hørte, at Israels Børn vare dragne op til Mizpa; og Israels Børn sagde: Siger, hvorledes er dette Onde skeet?
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel were gone up to Mizpeh.) Then said the children of Israel, Tell us, how was this wickedness?
(Nå hadde benjaminittene hørt at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel had gone up to Mizpeh.) Then the children of Israel said, Tell us, how did this wickedness occur?
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel were gone up to Mizpeh.) Then said the children of Israel, Tell us, how was this wickedness?
Og Benjamins sønner hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: 'Tal, hva er det onde som har hendt?'
(Benjamin-folket hadde hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Og Israels barn sa: Fortell oss hvordan denne ugjerningen skjedde.
(Nå hadde Benjamins barn fått vite at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Og Israels barn sa: Forklar hvordan denne onde handlingen fant sted.
(Now the children{H1121} of Benjamin{H1144} heard{H8085} that the children{H1121} of Israel{H3478} were gone up{H5927} to Mizpah.){H4709} And the children{H1121} of Israel{H3478} said,{H559} Tell{H1696} us, how was{H1961} this wickedness{H7451} brought to pass?
(Now the children{H1121} of Benjamin{H1144} heard{H8085}{(H8799)} that the children{H1121} of Israel{H3478} were gone up{H5927}{(H8804)} to Mizpeh{H4709}.) Then said{H559}{(H8799)} the children{H1121} of Israel{H3478}, Tell{H1696}{(H8761)} us, how was{H1961}{(H8738)} this wickedness{H7451}?
But the children of BenIamin herde, how that ye children of Israel were gone vp vnto Mispa. And the children of Israel sayde: Tell vs, how happened this euell?
(Now the children of Beniamin heard that the children of Israel were gone vp to Mizpeh) Then the children of Israel saide, Howe is this wickednesse committed?
(Now the chyldren of Beniamin heard that the chyldren of Israel were gone vp to Mispah) Then sayde the chyldren of Israel: Tell vs howe this wickednes is committed?
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel were gone up to Mizpeh.) Then said the children of Israel, Tell [us], how was this wickedness?
And the sons of Benjamin hear that the sons of Israel have gone up to Mizpeh. And the sons of Israel say, `Speak ye, how hath this evil been?'
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel were gone up to Mizpah.) And the children of Israel said, Tell us, how was this wickedness brought to pass?
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel were gone up to Mizpah.) And the children of Israel said, Tell us, how was this wickedness brought to pass?
(Now the children of Benjamin had word that the children of Israel had gone up to Mizpah.) And the children of Israel said, Make clear how this evil thing took place.
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel had gone up to Mizpah.) The children of Israel said, "Tell us, how did this wickedness happen?"
The Benjaminites heard that the Israelites had gone up to Mizpah. Then the Israelites said,“Explain how this wicked thing happened!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Men nå er dette det vi skal gjøre mot Gibea: Vi skal gå imot det ved loddtrekning.
10 Vi vil ta ti menn av hver hundre gjennom hele Israels stammer, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe mat for folket, så de kan gjøre, når de kommer til Benjamin i Gibea, etter all den dårskap de har gjort i Israel.
11 Så samlet alle Israels menn seg mot byen, tett knyttet sammen som én mann.
12 Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt blant dere?
13 Gi nå fra dere disse menneskene, de onde mennene, som er i Gibea, så vi kan drepe dem, og få bort det onde fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på deres brødre, Israels barn.
14 Benjamins barn samlet seg fra byene og dro til Gibea for å utkjempe krig mot Israels barn.
15 På den dagen ble Benjamins barn talt fra byene til tjue-seks tusen menn som dro sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som var syv hundre utvalgte menn.
30 Israels barn gikk opp mot Benjamins barn på den tredje dagen, og satte seg i rekkene mot Gibea som ved de andre tidene.
31 Benjamins barn gikk ut mot folket, og ble trukket bort fra byen; og de begynte å slå ihjel av folket som før, på landeveien, hvor en fører opp til Betel og en annen til Gibea, på marken, om lag tretti menn av Israel.
32 Benjamins barn sa: De er slått ned foran oss som i begynnelsen. Men Israels barn sa: La oss flykte, og trekke dem bort fra byen til landeveiene.
33 Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og satte seg i rekkene ved Baal-Tamar, og Israels bakhold spratt opp fra sine plasser, også fra Maareh-Geba.
34 Det kom mot Gibea ti tusen utvalgte menn fra hele Israel, og kampen ble hard; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
35 Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på den dagen tjuefem tusen ett hundre menn av Benjamin; alle disse dro sverd.
36 Så Benjamins barn så at de var slått; for Israels menn hadde gitt plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
37 Bakholdet skyndte seg og for fram mot Gibea; og bakholdet trakk inn i byen og slo byen med sverdets egg.
4 Leviten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: Jeg kom inn til Gibea som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
5 Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de overfalt min medhustru, og hun døde.
6 Jeg tok min medhustru, skar henne i stykker og sendte henne gjennom hele Israels arveland; for de har begått skamløshet og dårskap i Israel.
7 Se, alle dere Israels barn, gi her deres råd og oppfordring.
5 Israels barn sa: Hvem er det av alle Israels stammer som ikke kom opp til forsamlingen hos Herren? For de hadde gjort en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.
6 Israels barn angret for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme hogd av fra Israel.
7 Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem våre døtre til koner?
41 Israels menn vendte seg, og Benjamins menn ble grepet av redsel; for de så at ulykken hadde kommet over dem.
42 Da vendte de seg bort foran Israels menn mot veien til ødemarken; men kampen fulgte dem tett bak; og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
17 Israels menn, utenom Benjamin, ble talt til fire hundre tusen menn som dro sverd; alle disse var krigere.
18 Israels barn reiste seg og dro opp til Betel og spurte råd fra Gud; de sa: Hvem skal gå opp først for oss til å kjempe mot Benjamins barn? Herren sa: Juda skal gå opp først.
19 Israels barn stod opp om morgenen og leiret seg mot Gibea.
20 Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte kampen mot dem ved Gibea.
21 Benjamins barn kom ut fra Gibea og ødela på den dagen toogtyve tusen menn av Israel.
15 Folket angret for Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
16 Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
17 De sa: Det må være en arv for dem som er unnsluppet av Benjamin, slik at ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
23 Israels barn gikk opp og gråt foran Herren til kvelden; de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen nærme meg til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Gå opp mot ham.
24 Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
25 Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og ødela atten tusen menn av Israel; alle disse dro sverd.
39 Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå ihjel av Israels menn omtrent tretti personer; for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss som i den første kampen.
30 Alle som så det, sa: «Det har aldri skjedd eller vært sett en slik gjerning fra den dagen Israels barn dro opp fra Egyptens land til denne dag. Gå til rette, ta råd, og tal.»
1 Nå hadde Israels menn sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
2 Folket kom til Betel og satt der til kvelden for Guds åsyn og løftet sine stemmer og gråt sårt.
13 Hele forsamlingen sendte bud og talte til Benjamins barn som var ved Rimmons klippe, og tilbød dem fred.
16 Se, en gammel mann kom fra sitt arbeid på marken om kvelden. Nå var mannen fra Efraims fjelland og bodde midlertidig i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.
20 De bød Benjamins barn og sa: Gå og legg dere på lur i vingårdene,
21 Da svarte Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen og talte til lederne for Israels tusener:
48 Israels menn vendte tilbake mot Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både hele byen, buskapen og alt de fant; dessuten satte de ild på alle byene de fant.
14 Så dro de videre, og da solen gikk ned på dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.
9 "Israel, du har syndet fra Gibeas dager. Der ble de værende. Kampen mot ondskapens barn innhenter dem ikke i Gibeah.
22 Når deres fedre eller deres brødre kommer og klager til oss, vil vi si til dem: Gi dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone for hver mann i strid, heller ikke gav dere dem til dem, slik at dere nå ville være skyldige.
22 Mens de var glade i sitt hjerte, se, kom byens menn, visse onde karer, rundt huset, slo på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: «Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
23 Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, ikke gjør en slik ond handling. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, ikke gjør denne dårskapen.»
12 Da israelittene hørte dette, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å dra opp mot dem i krig.