Dommerne 21:20
De bød Benjamins barn og sa: Gå og legg dere på lur i vingårdene,
De bød Benjamins barn og sa: Gå og legg dere på lur i vingårdene,
De bød Benjamins sønner: Gå og legg dere på lur i vinmarkene.
De gav benjaminittene dette påbudet: Gå og legg dere på lur i vingårdene.
De gav benjaminittene denne ordren: Gå og legg dere i bakhold i vingårdene.
De ga benjaminittene klare instruksjoner og sa: 'Gå og vent på innbyggerne i vingårdene.'
De ga Benjamins barn beskjed og sa: Gå og ligg i bakhold i vingårdene.
Derfor befalte de Benjamin-barna: Gå og ligg i bakhold i vinmarkene.
De instruerte Benjamins barn: Gå og gjem dere i vingårdene.
De befalte Benjamins barn og sa: Gå og legg dere på lur i vingårdene.
Derfor befalte de Benjamins barn å gå og legge seg på lur i vingårdene.
Derfor befalte de benjaminittene: «Gå og legg bakhold i vingårdene.»
Derfor befalte de Benjamins barn å gå og legge seg på lur i vingårdene.
De befalte benjaminittene og sa: Gå og legg dere i bakhold ved vingårdene.
So they instructed the Benjaminites, 'Go and hide in the vineyards.'
De befalte Benjamin: 'Gå og legg dere på lur i vingårdene.'
Og de befoel Benjamins Børn og sagde: Gaaer hen og lurer i Viingaardene.
Therefore they commanded the children of Benjamin, saying, Go and lie in wait in the vineyards;
Så ga de benjaminittene følgende beskjed: Gå og legg dere i bakhold i vinmarkene.
Therefore they commanded the children of Benjamin, saying, Go and lie in wait in the vineyards;
Therefore they commanded the children of Benjamin, saying, Go and lie in wait in the vineyards;
Og de befalte Benjamins sønner: «Gå og ligg på lur i vinmarkene.
Og de ga Benjamins barn beskjed og sa: Gå og legg dere på lur i vingårdene,
De sa til Benjamins menn: Gå inn i vingårdene og vent der i hemmelighet.
And they commanded{H6680} the children{H1121} of Benjamin,{H1144} saying,{H559} Go{H3212} and lie in wait{H693} in the vineyards,{H3754}
Therefore they commanded{H6680}{(H8762)} the children{H1121} of Benjamin{H1144}, saying{H559}{(H8800)}, Go{H3212}{(H8798)} and lie in wait{H693}{(H8804)} in the vineyards{H3754};
And they commaunded the children of BenIamin, & sayde: Go youre waye, and wayte in the vynyardes.
Therefore they commaunded the children of Beniamin, saying, Goe, and lye in waite in the vineyardes.
Therfore they commaunded the children of Beniamin, saying: Go, and lye in wayte in the vineyardes.
Therefore they commanded the children of Benjamin, saying, Go and lie in wait in the vineyards;
And they command the sons of Benjamin, saying, `Go -- and ye have laid wait in the vineyards,
And they commanded the children of Benjamin, saying, Go and lie in wait in the vineyards,
And they commanded the children of Benjamin, saying, Go and lie in wait in the vineyards,
And they said to the men of Benjamin, Go into the vine-gardens, waiting there secretly,
They commanded the children of Benjamin, saying, "Go and lie in wait in the vineyards,
So they commanded the Benjaminites,“Go hide in the vineyards,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 og se, og når Silo-døtrene kommer ut for å danse i dansene, kom da ut av vingårdene, og hver mann ta seg en kone av Silo-døtrene, og dra til Benjamins land.
22 Når deres fedre eller deres brødre kommer og klager til oss, vil vi si til dem: Gi dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone for hver mann i strid, heller ikke gav dere dem til dem, slik at dere nå ville være skyldige.
23 Benjamins barn gjorde slik, og tok seg koner etter antallet, av dem som danset, som de røvet bort: og de dro og vendte tilbake til sin arv, bygde byene, og bodde i dem.
12 Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt blant dere?
13 Gi nå fra dere disse menneskene, de onde mennene, som er i Gibea, så vi kan drepe dem, og få bort det onde fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på deres brødre, Israels barn.
14 Benjamins barn samlet seg fra byene og dro til Gibea for å utkjempe krig mot Israels barn.
15 På den dagen ble Benjamins barn talt fra byene til tjue-seks tusen menn som dro sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som var syv hundre utvalgte menn.
29 Israel satte bakhold rundt om Gibea.
30 Israels barn gikk opp mot Benjamins barn på den tredje dagen, og satte seg i rekkene mot Gibea som ved de andre tidene.
31 Benjamins barn gikk ut mot folket, og ble trukket bort fra byen; og de begynte å slå ihjel av folket som før, på landeveien, hvor en fører opp til Betel og en annen til Gibea, på marken, om lag tretti menn av Israel.
32 Benjamins barn sa: De er slått ned foran oss som i begynnelsen. Men Israels barn sa: La oss flykte, og trekke dem bort fra byen til landeveiene.
33 Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og satte seg i rekkene ved Baal-Tamar, og Israels bakhold spratt opp fra sine plasser, også fra Maareh-Geba.
34 Det kom mot Gibea ti tusen utvalgte menn fra hele Israel, og kampen ble hard; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
35 Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på den dagen tjuefem tusen ett hundre menn av Benjamin; alle disse dro sverd.
36 Så Benjamins barn så at de var slått; for Israels menn hadde gitt plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
37 Bakholdet skyndte seg og for fram mot Gibea; og bakholdet trakk inn i byen og slo byen med sverdets egg.
38 Det avtalte tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle få store røkskyer til å stige opp fra byen.
39 Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå ihjel av Israels menn omtrent tretti personer; for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss som i den første kampen.
12 De fant blant innbyggerne i Jabesj Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent mann ved å ligge med ham, og de førte dem til leiren i Silo, som ligger i Kanaans land.
13 Hele forsamlingen sendte bud og talte til Benjamins barn som var ved Rimmons klippe, og tilbød dem fred.
14 Benjamin vendte tilbake på den tiden; og de gav dem kvinnene fra Jabesj Gilead som de hadde spart livene til, men det var ikke nok for dem.
15 Folket angret for Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
16 Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
17 De sa: Det må være en arv for dem som er unnsluppet av Benjamin, slik at ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
18 Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn hadde sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
19 De sa: Se, det er en Herrens høytid fra år til år i Silo, som ligger nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.
18 Israels barn reiste seg og dro opp til Betel og spurte råd fra Gud; de sa: Hvem skal gå opp først for oss til å kjempe mot Benjamins barn? Herren sa: Juda skal gå opp først.
19 Israels barn stod opp om morgenen og leiret seg mot Gibea.
20 Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte kampen mot dem ved Gibea.
21 Benjamins barn kom ut fra Gibea og ødela på den dagen toogtyve tusen menn av Israel.
3 (Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Israels barn sa: Fortell oss, hvordan gikk denne ondskapen til?
1 Nå hadde Israels menn sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
32 Stå opp nå om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold på marken:
23 Israels barn gikk opp og gråt foran Herren til kvelden; de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen nærme meg til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Gå opp mot ham.
24 Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
25 Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og ødela atten tusen menn av Israel; alle disse dro sverd.
6 Israels barn angret for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme hogd av fra Israel.
7 Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem våre døtre til koner?
45 De vendte seg og flyktet mot ødemarken til klippen Rimmon; og de samlet opp av dem på landeveiene fem tusen menn, forfulgte dem til Gidom, og slo av dem to tusen menn.
41 Israels menn vendte seg, og Benjamins menn ble grepet av redsel; for de så at ulykken hadde kommet over dem.
42 Da vendte de seg bort foran Israels menn mot veien til ødemarken; men kampen fulgte dem tett bak; og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
43 De omringet Benjaminittene, jaget dem og trådte dem ned på hvilestedet, like overfor Gibea mot soloppgangen.
9 Men nå er dette det vi skal gjøre mot Gibea: Vi skal gå imot det ved loddtrekning.
10 Vi vil ta ti menn av hver hundre gjennom hele Israels stammer, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe mat for folket, så de kan gjøre, når de kommer til Benjamin i Gibea, etter all den dårskap de har gjort i Israel.
25 Benjamins barn samlet seg rundt Abner og dannet en enhet og tok stilling på toppen av en høyde.
21 Nå var byene til Benjamins stamme, etter deres familier: Jeriko, Bet Hogla, Emek Kesis,
16 Det kom noen av Benjamins og Judas barn til festningen til David.
5 Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de overfalt min medhustru, og hun døde.
20 Samuel førte alle Israels stammer frem, og Benjamins stamme ble utpekt.
14 Så dro de videre, og da solen gikk ned på dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.