Eden i Mispa og folkets klage for Herren

1

Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.

2

Folket kom til Betel og ble der til kvelden foran Gud. De løftet stemmen og gråt høyt.

3

De sa: Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette hendt i Israel, at det i dag mangler en stamme i Israel?

4

Neste dag sto folket tidlig opp, bygde et alter der og bar fram brennoffer og fredsoffer.

Jabesj i Gilead straffes; jomfruer skaffes som koner til Benjamin

5

Da sa israelittene: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp for å møte fram for Herren i Mispa? For den store eden lød: Den som ikke drar opp til Herren i Mispa, skal drepes.

6

Israelittene hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.

7

Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner.

8

De sa: Hvem av Israels stammer har ikke dratt opp til Herren i Mispa? Og se, ingen mann fra Jabesj i Gilead var kommet til leiren, til forsamlingen.

9

Da holdt de manntall i folket, og se, det var ingen der av innbyggerne i Jabesj i Gilead.

10

Da sendte forsamlingen tolv tusen tapre menn og bød dem: Gå og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn.

11

Dette er det dere skal gjøre: Hver mann og hver kvinne som har hatt samleie med en mann, skal dere utrydde.

12

De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde hatt samleie med noen mann. Dem førte de til leiren i Sjilo, som ligger i Kanaans land.

Fred med Benjamin; koner deles ut, men utilstrekkelig

13

Så sendte hele forsamlingen bud og talte til benjaminittene som var ved Rimmons klippe. De tilbød dem fred.

14

Benjamin vendte tilbake den gangen, og de gav dem kvinnene som de hadde spart i live av kvinnene i Jabesj i Gilead. Men det var ikke nok for dem.

15

Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.

Eldste søker ny løsning uten å bryte eden

16

De eldste i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin.

17

Vi må sikre en arvelodd for dem som har sluppet unna i Benjamin, så ikke en stamme blir utslettet fra Israel.

18

Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.

Plan ved Silo-festen: Benjamin griper dansende kvinner

19

De sa: Se, det er Herrens fest i Sjilo år etter år, den som ligger nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Levona.

20

De gav benjaminittene denne ordren: Gå og legg dere i bakhold i vingårdene.

21

Se etter: Når Sjilos døtre kommer ut for å danse i runddansene, skal dere komme ut fra vingårdene og gripe dere hver sin kone blant Sjilos døtre og dra til Benjamins land.

22

Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: Vis dem velvilje! For vi skaffet dem ikke koner i krig, og dere gav dem heller ikke til dem; derfor blir dere ikke skyldige nå.

Benjamin utfører planen, gjenbygger byer, Israel vender hjem

23

Benjaminittene gjorde slik. De tok seg koner, etter tallet de trengte, blant danserne som de hadde røvet. Så drog de av sted, vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp byene og slo seg ned der.

24

På den tiden drog israelittene bort derfra, hver til sin stamme og sin slekt. De drog bort, hver til sin arvelodd.

Ingen konge; alle gjør det som rett i egne øyne

25

I de dager var det ingen konge i Israel. Hver gjorde som han selv syntes var rett.