Dommerne 20:23
Israels barn gikk opp og gråt foran Herren til kvelden; de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen nærme meg til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Gå opp mot ham.
Israels barn gikk opp og gråt foran Herren til kvelden; de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen nærme meg til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Gå opp mot ham.
(Israelittene gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen gå til kamp mot min bror Benjamin? Herren sa: Gå mot ham.)
Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden. De spurte Herren: Skal jeg igjen rykke ut til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Gå opp mot ham!
De dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen rykke fram til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Dra opp mot ham.
Israelittene gikk opp og gråt framfor Herren hele kvelden og spurte: 'Skal vi igjen gå til kamp mot våre brødre, Benjamins barn?' Herren svarte: 'Dra opp mot dem.'
(Israels barn gikk opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå opp for å kjempe mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot ham.)
(Og Israels barn gikk opp og gråt foran Herren til kvelden, og ba Herren om råd, og sa: Skal jeg gå opp igjen til kamp mot Benjamin, min bror? Og Herren sa: Gå opp imot ham.)
Israels barn dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden og spurte: Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Dra opp mot dem.
Israels barn dro opp igjen og gråt for Herrens ansikt til kvelden. De spurte Herren og sa: "Skal vi igjen gå i kamp mot Benjamins barn, våre brødre?" Herren sa: "Gå opp mot dem."
(Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: Skal jeg gå opp igjen i kamp mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot dem.)
(Israels barn dro opp og gråt for Herren fram til kveld, og søkte Hans råd. De spurte: 'Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamin, min brors barn?' Og Herren sa: 'Gå opp og gjør det.')
(Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: Skal jeg gå opp igjen i kamp mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot dem.)
Så dro israelittene opp og gråt foran Herren til kvelden. De spurte Herren: «Skal vi igjen trekke fram til kamp mot vår bror Benjamin?» Herren svarte: «Dra opp mot dem.»
The Israelites went up and wept before the LORD until evening, and they inquired of the LORD. They asked, "Shall we go up again to wage war against the Benjaminites, our brothers?" The LORD answered, "Go up against them."
Så dro Israels barn opp og gråt foran Herren til kvelden, og spurte Herren: 'Skal vi igjen gå til strid mot Benjamin-sønnene, vår bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'
Og Israels Børn droge op og græd for Herrens Ansigt indtil Aftenen, og de adspurgte Herren og sagde: Skal jeg ydermere blive ved at komme frem til Krig mod Benjamins, min Broders, Børn? og Herren sagde: Drager op til ham.
(And the children of Israel went up and wept before the LORD until even, and asked counsel of the LORD, saying, Shall I go up again to battle against the children of Benjamin my brother? And the LORD said, Go up against him.)
(Og israelittene gikk opp og gråt for Herren helt til kvelden, og spurte Herren om råd, og sa: Skal jeg igjen gå til kamp mot benjaminittene, min bror? Og Herren sa: Dra opp mot dem.)
(And the children of Israel went up and wept before the LORD until evening, and asked counsel of the LORD, saying, Shall I go up again to battle against the children of Benjamin my brother? And the LORD said, Go up against him.)
(And the children of Israel went up and wept before the LORD until even, and asked counsel of the LORD, saying, Shall I go up again to battle against the children of Benjamin my brother? And the LORD said, Go up against him.)
Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: 'Skal jeg igjen gå i kamp mot Benjamins sønner, min bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'
Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå fram mot Benjamins barn, min bror, til kamp? Og Herren sa: Dra opp mot ham.
Nå dro Israels barn opp, gråtende for Herren til kvelden, og ba Herren og sa: Skal jeg gå fram igjen til kamp mot Benjamin, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot ham.
And the children{H1121} of Israel{H3478} went up{H5927} and wept{H1058} before{H6440} Jehovah{H3068} until even;{H6153} and they asked{H7592} of Jehovah,{H3068} saying,{H559} Shall I again{H3254} draw{H5066} nigh to battle{H4421} against the children{H1121} of Benjamin{H1144} my brother?{H251} And Jehovah{H3068} said,{H559} Go up{H5927} against him.
(And the children{H1121} of Israel{H3478} went up{H5927}{(H8799)} and wept{H1058}{(H8799)} before{H6440} the LORD{H3068} until even{H6153}, and asked{H7592}{(H8799)} counsel of the LORD{H3068}, saying{H559}{(H8800)}, Shall I go up{H5066}{(H8800)} again{H3254}{(H8686)} to battle{H4421} against the children{H1121} of Benjamin{H1144} my brother{H251}? And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)}, Go up{H5927}{(H8798)} against him.)
And the children of Israel wente vp, and wepte before the LORDE vntyll the euenynge, and axed at the LORDE, & sayde: Shall we go enymore to fighte with oure brethren the children of Ben Iamin? The LORDE sayde: Go vp vnto them.
(For the children of Israel had gone vp and wept before the Lord vnto the euening, and had asked of the Lorde, saying, Shall I goe againe to battel against the children of Beniamin my brethren? and the Lord said, Go vp against them)
(And the children of Israel went vp, and wept before the Lorde vnto euen, and asked of the Lord, saying: Shal we go agayne to battell against the children of Beniamin our brethre? And the Lord sayde: Go vp against them.)
(And the children of Israel went up and wept before the LORD until even, and asked counsel of the LORD, saying, Shall I go up again to battle against the children of Benjamin my brother? And the LORD said, Go up against him.)
And the sons of Israel go up and weep before Jehovah till the evening, and ask of Jehovah, saying, `Do I add to draw nigh to battle with the sons of Benjamin, my brother?' And Jehovah saith, `Go up against him.'
And the children of Israel went up and wept before Jehovah until even; and they asked of Jehovah, saying, Shall I again draw nigh to battle against the children of Benjamin my brother? And Jehovah said, Go up against him.
And the children of Israel went up and wept before Jehovah until even; and they asked of Jehovah, saying, Shall I again draw nigh to battle against the children of Benjamin my brother? And Jehovah said, Go up against him.
Now the children of Israel went up, weeping before the Lord till evening, requesting the Lord and saying, Am I to go forward again to the fight against the children of Benjamin my brother? And the Lord said, Go up against him.
The children of Israel went up and wept before Yahweh until evening; and they asked of Yahweh, saying, "Shall I again draw near to battle against the children of Benjamin my brother?" Yahweh said, "Go up against him."
The Israelites went up and wept before the LORD until evening. They asked the LORD,“Should we again march out to fight the Benjaminites, our brothers?” The LORD said,“Attack them!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Israels menn, utenom Benjamin, ble talt til fire hundre tusen menn som dro sverd; alle disse var krigere.
18 Israels barn reiste seg og dro opp til Betel og spurte råd fra Gud; de sa: Hvem skal gå opp først for oss til å kjempe mot Benjamins barn? Herren sa: Juda skal gå opp først.
19 Israels barn stod opp om morgenen og leiret seg mot Gibea.
20 Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte kampen mot dem ved Gibea.
21 Benjamins barn kom ut fra Gibea og ødela på den dagen toogtyve tusen menn av Israel.
22 Folket, Israels menn, oppmuntret seg selv og stilte kampen igjen der de hadde stilt seg den første dagen.
24 Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
25 Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og ødela atten tusen menn av Israel; alle disse dro sverd.
26 Da gikk alle Israels barn og hele folket opp til Betel, og de gråt og satt der for Herren og fastet den dagen til kvelden; og de ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
27 Israels barn spurte Herren (for Guds paktskiste var der i de dager,
28 og Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, stod foran den i de dager), og sa: Skal jeg igjen gå ut til kamp mot Benjamins barn, min bror, eller skal jeg opphøre? Herren sa: Gå opp, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd.
12 Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt blant dere?
13 Gi nå fra dere disse menneskene, de onde mennene, som er i Gibea, så vi kan drepe dem, og få bort det onde fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på deres brødre, Israels barn.
14 Benjamins barn samlet seg fra byene og dro til Gibea for å utkjempe krig mot Israels barn.
15 På den dagen ble Benjamins barn talt fra byene til tjue-seks tusen menn som dro sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som var syv hundre utvalgte menn.
30 Israels barn gikk opp mot Benjamins barn på den tredje dagen, og satte seg i rekkene mot Gibea som ved de andre tidene.
31 Benjamins barn gikk ut mot folket, og ble trukket bort fra byen; og de begynte å slå ihjel av folket som før, på landeveien, hvor en fører opp til Betel og en annen til Gibea, på marken, om lag tretti menn av Israel.
32 Benjamins barn sa: De er slått ned foran oss som i begynnelsen. Men Israels barn sa: La oss flykte, og trekke dem bort fra byen til landeveiene.
33 Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og satte seg i rekkene ved Baal-Tamar, og Israels bakhold spratt opp fra sine plasser, også fra Maareh-Geba.
34 Det kom mot Gibea ti tusen utvalgte menn fra hele Israel, og kampen ble hard; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
35 Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på den dagen tjuefem tusen ett hundre menn av Benjamin; alle disse dro sverd.
36 Så Benjamins barn så at de var slått; for Israels menn hadde gitt plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
1 Nå hadde Israels menn sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
2 Folket kom til Betel og satt der til kvelden for Guds åsyn og løftet sine stemmer og gråt sårt.
39 Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå ihjel av Israels menn omtrent tretti personer; for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss som i den første kampen.
3 (Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Israels barn sa: Fortell oss, hvordan gikk denne ondskapen til?
12 Da israelittene hørte dette, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å dra opp mot dem i krig.
5 Israels barn sa: Hvem er det av alle Israels stammer som ikke kom opp til forsamlingen hos Herren? For de hadde gjort en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.
6 Israels barn angret for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme hogd av fra Israel.
1 Det skjedde etter Josvas død at israelittene spurte Herren: Hvem av oss skal først dra opp for å kjempe mot kanaanittene?
8 Hele folket reiste seg som én mann og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, ingen av oss skal vende tilbake til sitt hus.
9 Men nå er dette det vi skal gjøre mot Gibea: Vi skal gå imot det ved loddtrekning.
10 Vi vil ta ti menn av hver hundre gjennom hele Israels stammer, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe mat for folket, så de kan gjøre, når de kommer til Benjamin i Gibea, etter all den dårskap de har gjort i Israel.
15 Folket angret for Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
17 Da samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg også og slo leir i Mispa.
9 Ammonittene dro over Jordan for å kjempe også mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt trengt.
41 Israels menn vendte seg, og Benjamins menn ble grepet av redsel; for de så at ulykken hadde kommet over dem.
42 Da vendte de seg bort foran Israels menn mot veien til ødemarken; men kampen fulgte dem tett bak; og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
41 Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og dere gjorde dere klar, hver mann sin krigsutrustning, og var ivrige etter å gå opp i fjellandet.
42 Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp, og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
36 Av Benjamins sønner, deres generasjoner, etter deres familier, etter deres fedrehus, etter tallene på navnene, fra tjue år og oppover, alle som kunne dra ut i krig;
1 Da dro alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan helt til Beersheba, sammen med landet Gilead, til Herren i Mispa.
11 Men jeg råder at hele Israel blir samlet til deg, fra Dan til Beersheba, som sanden ved havet i mengde; og at du selv leder dem i krigen.
22 Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.
13 Hele forsamlingen sendte bud og talte til Benjamins barn som var ved Rimmons klippe, og tilbød dem fred.
7 Da filisterne hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Da Israels barn hørte om det, ble de redde for filisterne.
25 Benjamins barn samlet seg rundt Abner og dannet en enhet og tok stilling på toppen av en høyde.
20 De bød Benjamins barn og sa: Gå og legg dere på lur i vingårdene,
19 David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filistrene? Vil du overgi dem i min hånd? Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil visselig overgi filistrene i din hånd.