Dommernes bok 4:20
Han sa videre til henne: «Stå i inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: 'Er det noen her?' så si nei.»
Han sa videre til henne: «Stå i inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: 'Er det noen her?' så si nei.»
Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»
Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
‘Stå i teltdøren,’ sa han til henne. ‘Hvis noen kommer og spør deg om det er noen der, skal du svare: Nei.’
Og han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg, og sier: Er det en mann her? så si nei.
Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei."
Han sa videre: «Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør om det finnes noen her, si: ‘Nei.’»
Han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og når noen kommer og spør om det er noen her, så si nei.
Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
Han sa videre: 'Stå ved teltdøren, og skulle noen komme og spørre: «Er det noen her?» da skal du svare: «Nei.»'
Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet. Hvis noen kommer og spør deg om det er noen her, så si nei.»
He said to her, "Stand at the entrance to the tent. If anyone comes and asks you, 'Is there a man here?' say, 'No.'"
Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: ‘Er det noen her?’ så si nei.»
Og han sagde til hende: Staa i Paulunets Dør, og skeer det, at der kommer Nogen og spørger dig og siger: Er her Nogen? da skal du sige: (Her er) Ingen.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
Han sa igjen til henne: Stå ved teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg om det er en mann her, skal du svare: Nei.
Then he said to her, Stand in the door of the tent, and if anyone comes and asks you, Is there a man here? you shall say, No.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and enquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
Så sa han til henne: "Stå ved teltåpningen, og hvis noen kommer og spør om det er en mann her, skal du si nei."
Så sa han til henne: Stå i døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her?, skal du svare: Nei.
Og han sa til henne: Stå ved døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her, svar nei.
And he sayde vnto her: Stode in the tente dore, & yf one come & axe, is there eny man here? saye Noman.
Againe he sayde vnto her, Stande in the doore of the tent, and when any man doth come and enquire of thee, saying, Is any man there? thou shalt say, Nay.
And agayne he sayd vnto her: Stande in the doore of the tent, and whan any man doth come and enquere of thee, whether ther be any man here, thou shalt say, naye.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and enquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
And he saith unto her, `Stand at the opening of the tent, and it hath been, if any doth come in, and hath asked thee, and said, Is there a man here? that thou hast said, There is not.'
And he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
And he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
And he said to her, Take your place at the door of the tent, and if anyone comes and says to you, Is there any man here, say, No.
He said to her, "Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man comes and inquires of you, and says, 'Is there any man here?' that you shall say, 'No.'"
He said to her,“Stand watch at the entrance to the tent. If anyone comes along and asks you,‘Is there a man here?’ say,‘No.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men Sisera flyktet til fots til Jaels telt, Hebers kone, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Hebers hus, kenitten.
18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: «Kom inn, min herre, kom inn til meg; vær ikke redd.» Så kom han inn til henne i teltet, og hun dekket ham med et teppe.
19Han sa til henne: «Vær så snill og gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst.» Hun åpnet en melkesekk, ga ham å drikke og dekket ham.
21Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg, grep en hammer i hånden, gikk varsomt bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans, så den gikk ned i bakken. Han var i dyp søvn av utmattelse, og han døde.
22Som Barak kom etter Sisera, gikk Jael ut for å møte ham og sa til ham: «Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter.» Barak kom inn til henne, og der lå Sisera død med teltpluggen i tinningen.
23Så bøyde Gud den dagen Jabin, Kanaan-kongen, for Israels barn.
24Velsignet over kvinner skal Jael være, Hebers kenittens hustru; velsignet skal hun være over kvinner i teltet.
25Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun kom med smør i et herskapelig fat.
26Hun rakte ut hånden mot teltpluggen, sin høyre hånd mot arbeiderens hammer; med hammeren slo hun Sisera, hun knuste hans hode; ja, hun gjennomboret hans tindinger.
27Ved hennes føtter bøyde han seg, falt han, lå han; ved hennes føtter bøyde han seg, falt han; der han bøyde seg, der falt han død.
28Gjennom vinduet så hun ut og ropte, Siseras mor ropte gjennom gitteret, Hvorfor er hans stridsvogn så lenge om å komme? Hvorfor venter vognhjulene hans?
4Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger, deretter gå inn, løfte teppet fra føttene hans, og legge deg der. Han skal fortelle deg hva du skal gjøre.
15Han sa: Kall henne. Når han kalte henne, sto hun i døren.
5Hun satt under Deboras palmetre mellom Rama og Betel i Efraims fjellområde, og Israels barn kom opp til henne for dom.
6Hun sendte bud etter Barak, Abinoams sønn fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: «Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå og dra opp til Tabor-fjellet, og ta med deg ti tusen mann av Naftalis og Sebulons barn.»
7Jeg vil dra Sisera, Jabins hærfører, med hans vogner og hans hær til deg ved Kisjon-bekken, og jeg vil overgi ham i dine hender.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så jeg kan tale med deg.
17Han nærmet seg henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
10La oss lage et lite rom på muren og sette inn en seng for ham, et bord, en stol og en lampeholder; slik at når han kommer til oss, kan han ta inn der.
14Mennene sa til henne: Våre liv for deres, om dere ikke røper vårt ærend; og når Herren gir oss landet, skal vi handle vennlig og trofast med deg.
15Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå i muren, og hun bodde i muren.
16Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere; og gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake, og så kan dere dra videre.
17Mennene sa til henne: Vi vil være uten skyld på grunn av denne eden du har latt oss sverge,
43se, jeg står ved vannkilden. La det skje at den unge kvinnen som kommer for å hente vann, til hvem jeg sier: Vennligst gi meg litt vann fra krukken din å drikke.
9Hun svarte: «Jeg skal gå med deg, men på veien du går, vil du ikke få æren, for Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd.» Så dro Debora av sted med Barak til Kedesj.
26Så kom kvinnen ved morgengryet og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra videre. Se, kvinnen hans medhustru hadde falt ned ved døren til huset med hendene på dørterskelen.
28Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra videre.» Men ingen svarte. Så tok han henne opp på eselet, og mannen reiste og dro til sitt sted.
23Han sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.
14Debora sa til Barak: «Stå opp, for dette er dagen da Herren har gitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått ut foran deg?» Så gikk Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann etter ham.
8Før de la seg til hvile, gikk hun opp til dem på taket.
21Han spurte folkene der hvor skjøgen var, som hadde vært i Enaim ved veien. De svarte: "Det har ikke vært noen skjøge her."
14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Hun sto opp før man kunne kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
31Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren. Hvorfor står du utenfor? Jeg har ryddet huset og laget plass til kamelene.»
6I Shamgars dager, sønn av Anat, i Jaels dager, ble hovedveiene forlatt, reisende gikk langs smale stier.
20Hun skyndte seg og helte krukken i vanntrauet, løp tilbake til brønnen for å hente mer, og hentet vann til alle kamelene hans.
36Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg som det har gått ut fra din munn, siden Herren har tatt hevn for deg på dine fiender, ammonittene.
27For han fant henne på marken, den lovede kvinnen skrek, men det var ingen som reddet henne.
18Da svarte kongen kvinnen: Vær så snill, ikke skjul noe for meg av det jeg vil spørre deg om. Kvinnen sa: La nå min herre kongen tale.