2 Krønikebok 10:16
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se etter ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se etter ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro hele Israel hjem til teltene sine.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arvelodd i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn! Gå til teltene deres, Israel! Nå, David, se til ditt eget hus.' Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!' Så dro Israel hjem til teltene sine.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: Hva del har vi med David? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Israel, gå til dine telt. Pass nå på ditt hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.
Og da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, sa folket til kongen: Hva har vi å gjøre med David? Vi mener ikke å bli styrt av Isais sønn. Hver mann til sine telt, O Israel; nå kan du se etter din egen husstand, David. Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn. Hver til sitt telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så gikk hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Og hele Israel dro til sine telt.
When all Israel realized that the king had not listened to them, they responded to the king, saying, "What share do we have in David? What inheritance is there for us in the son of Jesse? Every man to your tents, Israel! Now take care of your own house, David!" So all the Israelites returned to their homes.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket: «Hvilken del har vi med David? Vi har ingen arv i Iesses sønn! Hver mann til sitt telt, Israel, og David, ta deg av ditt eget hus.» Derfor dro alt Israel tilbake til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Og hele Israel dro til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert menneske til sitt telt, Israel! Se etter ditt eget hus, David.» Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.
Der al Israel saae, at Kongen ikke vilde høre dem, da gav Folket Kongen Svar tilbage og sagde: Hvad Deel have vi hos David? og vi have ingen Arv hos Isai Søn! Israel! hver (af dig drag) til dine Pauluner; see nu til dit Huus, o David! Saa gik al Israel til sine Pauluner.
And when all Israel saw that the king would not hearken unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? and we have none inheritance in the son of Jesse: every man to your tents, O Israel: and now, David, see to thine own house. So all Israel went to their tents.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! David, se etter ditt eget hus. Så dro hele Israel til sine telt.
And when all Israel saw that the king would not listen to them, the people answered the king, saying, What part have we in David? And we have no inheritance in the son of Jesse: every man to your tents, O Israel; and now, David, see to your own house. So all Israel went to their tents.
And when all Israel saw that the king would not hearken unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? and we have none inheritance in the son of Jesse: every man to your tents, O Israel: and now, David, see to thine own house. So all Israel went to their tents.
Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine hjem.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke brydde seg om dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Hva arv har vi i Isais sønn? Hver mann til sitt telt, Israel; se nå til ditt hus, David. Så gikk hele Israel til sine telt.
And when all Israel{H3478} saw{H7200} that the king{H4428} hearkened{H8085} not unto them, the people{H5971} answered{H7725} the king,{H4428} saying,{H559} What portion{H2506} have we in David?{H1732} neither have we inheritance{H5159} in the son{H1121} of Jesse:{H3448} every man{H376} to your tents,{H168} O Israel:{H3478} now see{H7200} to thine own house,{H1004} David.{H1732} So all Israel{H3478} departed{H3212} unto their tents.{H168}
And when all Israel{H3478} saw{H7200}{(H8804)} that the king{H4428} would not hearken{H8085}{(H8804)} unto them, the people{H5971} answered{H7725}{(H8686)} the king{H4428}, saying{H559}{(H8800)}, What portion{H2506} have we in David{H1732}? and we have none inheritance{H5159} in the son{H1121} of Jesse{H3448}: every man{H376} to your tents{H168}, O Israel{H3478}: and now, David{H1732}, see{H7200}{(H8798)} to thine own house{H1004}. So all Israel{H3478} went{H3212}{(H8799)} to their tents{H168}.
But whan all Israel sawe that the kynge wolde not consente vnto them, ye people answered the kynge, and sayde: What porcion haue we then in Dauid, or inheritauce in the sonne of Isai? Let euery man of Israel get him to his tent. Loke thou now to thy house Dauid. And all Israel wente vnto their tentes,
So when all Isarael sawe that the King would not heare them, the people answered the King, saying, What portion haue we in Dauid? for we haue none inheritance in the sonue of Ishai. O Israel, euery man to your tents: now see to thine owne house, Dauid. So all Israel departed to their tents.
And when all they of Israel saw that the king woulde not agree vnto them, the people aunswered the king, saying: What portion haue we in Dauid? For we haue no inheritaunce in the sonne of Isai: Euery man to his tent oh Israel, and nowe Dauid, see to thyne owne house. And so all Israel gat them to their tentes:
And when all Israel [saw] that the king would not hearken unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? and [we have] none inheritance in the son of Jesse: every man to your tents, O Israel: [and] now, David, see to thine own house. So all Israel went to their tents.
And all Israel have seen that the king hath not hearkened to them, and the people send back `to' the king, saying, `What portion have we in David? yea, there is no inheritance in a son of Jesse; each to thy tents, O Israel; now, see thy house -- David,' and all Israel go to their tents.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: every man to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So all Israel departed unto their tents.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: every man to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So all Israel departed unto their tents.
And when all Israel saw that the king would give no attention to them, the people in answer said to the king, What part have we in David? what is our heritage in the son of Jesse? every man to your tents, O Israel; now see to your house, David. So all Israel went to their tents.
When all Israel saw that the king didn't listen to them, the people answered the king, saying, "What portion have we in David? Neither have we inheritance in the son of Jesse! Every man to your tents, Israel! Now see to your own house, David." So all Israel departed to their tents.
When all Israel saw that the king refused to listen to them, the people answered the king,“We have no portion in David– no share in the son of Jesse! Return to your homes, O Israel! Now, look after your own dynasty, O David!” So all Israel returned to their homes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Så lyttet ikke kongen til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt ved Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
17 Men over Israels barn som bodde i Judas byer, regjerte Rehabeam fortsatt.
41 Se, alle mennene fra Israel kom til kongen og sa til kongen: Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, stjålet deg bort, og ført kongen, hans husstand, over Jordan, og alle Davids menn med ham?
42 Alle mennene fra Juda svarte mennene fra Israel: Fordi kongen er en nær slektning til oss; hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist på kongens bekostning? Eller har han gitt oss noen gave?
43 Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere: hvorfor foraktet dere oss, slik at vårt råd ikke skulle være det første i å få kongen tilbake? Ordene til mennene fra Juda var hardere enn ordene til mennene fra Israel.
15 Kongen var ikke lydhør overfor folket, for det var Gud som gjorde det slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han talte gjennom Ahija fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
19 Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.
19 Så gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var vendt tilbake, sendte de bud etter ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, bortsett fra Judas stamme alene.
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Det ble sagt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. Nå hadde Israel flyktet hver mann til sitt telt.
9 Alle folkene i alle Israels stammer var i strid og sa: Kongen har reddet oss fra våre fienders hender, og han har frelst oss fra filisternes hender; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10 Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i kamp. Hvorfor taler dere ikke om å få kongen tilbake?
11 Kong David sendte bud til Sadok og Abjatar, prestene, og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste som henter kongen tilbake til sitt hus, når alt Israel har talt til kongen om å føre ham hjem?
17 Men de israelittene som bodde i byene i Juda, ble styrt av Rehabeam.
1 Der var det en skruppelløs mann ved navn Sjeba, sønn av Bikri, fra Benjamin-stammen. Han blåste i trompeten og sa: Vi har ingen del i David, heller ikke noen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel!
2 Så forlot alle mennene i Israel David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene fra Juda holdt seg til sin konge, fra Jordan helt til Jerusalem.
16 Han sa: Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som sauer uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake til sitt hus i fred.
23 Tal til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Judas hus og Benjamin, og til det øvrige folket, og si:
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken er fra meg. Så lyttet de til Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
17 Da svarte han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som får som ikke har noen hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.
3 Sannelig, nå vil de si, "Vi har ingen konge; for vi frykter ikke Yahweh. Og kongen, hva kan han gjøre for oss?"
3 Tal til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin, og si,
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
8 Hele folket reiste seg som én mann og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, ingen av oss skal vende tilbake til sitt hus.
3 Men folket sa: Du må ikke gå ut; for om vi flykter, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke om oss; men du er verd ti tusen av oss. Nå er det bedre at du kan gi støtte fra byen.
19 Men i dag har dere forkastet deres Gud, som selv redder dere fra alle deres ulykker og nødstider. Dere har sagt til ham: 'Nei, vi vil ha en konge over oss.' Så trå fram for Herren etter deres stammer og tusener."
23 Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.
24 Hvem vil lytte til dere i denne saken? For den delen som han har som gikk ned i striden, den samme delen har han som ble igjen ved bagasjen: de skal dele likt.
1 Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er dine bein og ditt kjød.
7 Herren sa til Samuel: «Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For de har ikke forkastet deg, men de har forkastet meg fra å være konge over dem.
10 Hvor er nå din konge, som han kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere, om hvem du sa: 'Gi meg en konge og fyrster?'
18 Den dagen skal dere rope av fortvilelse over den kongen dere har valgt dere, men Herren skal ikke svare dere den dagen.»
19 Men folket nektet å høre på Samuels røst og sa: «Nei, vi vil ha en konge over oss,
13 Kongen svarte folket med harde ord og avviste de gamles råd som de hadde gitt ham.
3 De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam og sa:
10 å overføre kongeriket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beer-Seba.»
31 Han sa til Jeroboam: Ta ti stykker; for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi deg ti stammer.
2 David sa til hele Israels forsamling: Hvis det synes godt for dere, og hvis det er fra Herren vår Gud, la oss sende bud overalt til våre brødre som er igjen i hele Israels land, sammen med prestene og levittene i deres byer med forsteder, så de kan samles til oss.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, eller med noen av Efraims folk.
17 Kongen dro ut, og hele folket etter ham, og de ble i Bet-Merhak.
21 For han rev Israel bort fra Davids hus, og de tok Jeroboam, sønn av Nebat, til konge; og Jeroboam drev Israel bort fra å følge Herren, og fikk dem til å begå stor synd.
26 Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil riket vende tilbake til Davids hus.
17 Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg, og Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
12 Da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: «Nei, en konge skal herske over oss,» mens Herren deres Gud var deres konge.
13 Se nå derfor kongen som dere har valgt og begjært; se, Herren har satt en konge over dere.
13 Kongen svarte dem hardt; for kong Rehabeam hadde forlatt rådet til de eldre,
22 Herren sa til Samuel: «Hør på deres stemme og sett en konge over dem.» Da sa Samuel til Israels menn: «Gå hver til sin by.»
25 I de dager var det ingen konge i Israel: hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
1 Samuel sa til hele Israel: «Se, jeg har lyttet til deres stemme i alt dere sa til meg, og jeg har gjort en konge over dere.