1 Kongebok 12:15
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt ved Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt ved Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for det kom fra Herren at det skulle skje slik, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for dette var en vending fra Herren, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahija fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette var en vending fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for hendelsen kom fra Herren, for å stadfeste ordet Herren hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte ved Ahijah fra Shilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette vendte seg slik fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
So the king refused to listen to the people, for this turn of events was from the LORD, to fulfill the word spoken by the LORD through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Derfor hørte ikke kongen på folket; for dette var fra Herren, for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahijah, den silonitt, til Jeroboam, Nebats sønn.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for denne vendingen i hendelsene var fra Herren, så Han kunne oppfylle sitt ord som Herren hadde talt gjennom Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Og Kongen hørte ikke Folket; thi Aarsagen var af Herren, for at han vilde stadfæste sit Ord, som Herren havde talet formedelst Ahia, den Siloniter, til Jeroboam, Nebats Søn.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle det ord Herrens hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Therefore the king did not listen to the people, for the cause was from the LORD, that he might perform His word, which the LORD spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var en skjebne fra Herren, for å oppfylle hans ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Så ville ikke kongen lytte til folket, for dette var en sak fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Slik nektet kongen å høre på folket, og dette skjedde etter Herrens vilje, for at det som var sagt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn, skulle bli oppfylt.
So the king{H4428} hearkened{H8085} not unto the people;{H5971} for it was{H5438} a thing brought about of Jehovah,{H3068} that he might establish{H6965} his word,{H1697} which Jehovah{H3068} spake{H1696} by{H3027} Ahijah{H281} the Shilonite{H7888} to Jeroboam{H3379} the son{H1121} of Nebat.{H5028}
Wherefore the king{H4428} hearkened{H8085}{(H8804)} not unto the people{H5971}; for the cause{H5438} was from the LORD{H3068}, that he might perform{H6965}{(H8687)} his saying{H1697}, which the LORD{H3068} spake{H1696}{(H8765)} by{H3027} Ahijah{H281} the Shilonite{H7888} unto Jeroboam{H3379} the son{H1121} of Nebat{H5028}.
Thus the kynge folowed not the peoples mynde, for he was turned so fro the LORDE, that he mighte stablish his worde which he spake by Ahias of Silo vnto Ieroboam the sonne of Nebat.
And the King hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of the Lorde, that he might perfourme his saying, which the Lorde had spoken by Ahiiah the Shilonite vnto Ieroboam the sonne of Nebat.
And the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinaunce of God, that he might perfourme his saying, whiche the Lord spake by Ahia the Silonite vnto Ieroboam the sonne of Nabat.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
and the king hearkened not unto the people, for the revolution was from Jehovah, in order to establish His word that Jehovah spake by the hand of Ahijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was a thing brought about of Jehovah, that he might establish his word, which Jehovah spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was a thing brought about of Jehovah, that he might establish his word, which Jehovah spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; and this came about by the purpose of the Lord, so that what he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, son of Nebat, might be effected.
So the king didn't listen to the people; for it was a thing brought about of Yahweh, that he might establish his word, which Yahweh spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because the LORD was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Kongen var ikke lydhør overfor folket, for det var Gud som gjorde det slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han talte gjennom Ahija fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se etter ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
7 Gå og si til Jeroboam: 'Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg har opphøyet deg fra folket og gjort deg til fyrste over mitt folk Israel,
8 og rev riket ut av Davids hus og ga det til deg, men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, for å gjøre det som var rett i mine øyne.
13 Kongen svarte folket med harde ord og avviste de gamles råd som de hadde gitt ham.
14 Han talte til dem etter de unge mennenes råd og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge til deres åk. Min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
2 Men ordet fra Herren kom til Sjemaja, Guds mann, og sa,
3 Tal til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin, og si,
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
26 Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil riket vende tilbake til Davids hus.
27 Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil hjertet til dette folket vende seg tilbake til deres herre, til Rehabeam, kongen av Juda. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.
14 Herren vil også reise opp en konge over Israel, som skal utrydde Jeroboams hus den dagen: hva er da? Selv nå.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var vendt tilbake, sendte de bud etter ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, bortsett fra Judas stamme alene.
23 Tal til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Judas hus og Benjamin, og til det øvrige folket, og si:
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken er fra meg. Så lyttet de til Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
21 For han rev Israel bort fra Davids hus, og de tok Jeroboam, sønn av Nebat, til konge; og Jeroboam drev Israel bort fra å følge Herren, og fikk dem til å begå stor synd.
22 Israels barn vandret i alle Jeroboams synder som han gjorde; de vendte seg ikke bort fra dem;
29 Det skjedde, så snart han ble konge, at han slo hele huset til Jeroboam: han lot ingen som pustet bli tilbake hos Jeroboam, til han hadde ødelagt ham; i henhold til Herrens ord, som han hadde talt gjennom sin tjener Ahija fra Silo,
30 for Jeroboams synder som han syndet, og som han fikk Israel til å synde med, fordi han tirret Herren, Israels Gud, til vrede.
2 Jeroboam sa til sin kone: 'Vær så snill og reis deg opp, forkledd deg så folk ikke gjenkjenner deg som Jeroboams kone; og dra til Silo. Der er Ahija, profeten som sa at jeg skulle bli konge over dette folket.
2 Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte om dette (han var ennå i Egypt, dit han hadde flyktet fra kong Salomo),
3 sendte de bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam og sa:
26 Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
16 Han vil gi opp Israel på grunn av Jeroboams synder, som han har syndet og som han har fått Israel til å synde med.
8 Nå tror dere at dere kan motstå Herrens kongedømme i hendene på Davids sønner; og dere er en stor mengde, og dere har med dere de gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.
34 Dette ble en synd for Jeroboams hus, slik at det ble utryddet og ødelagt fra jordens overflate.
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt,
28 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra de synder Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å gjøre.
15 Men hvis dere ikke hører Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens befaling, da vil Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre.
32 For det ordet han ropte etter Herrens ord mot alteret i Betel, og mot alle husene på offerhaugene i Samarias byer, skal sannelig skje.
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
31 Han sa til Jeroboam: Ta ti stykker; for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi deg ti stammer.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, eller med noen av Efraims folk.
12 Et skrift kom til ham fra profeten Elia, som sa: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Jehoshafats veier eller på Asa, Judas konges veier,
15 Da ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham som sa: Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke klarte å redde sitt eget folk fra din hånd?
15 Da ropte Judas menn høyt, og da Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
11 Derfor sa Herren til Salomo: Fordi du har gjort dette, og ikke har holdt min pakt og mine lover, som jeg har befalt deg, vil jeg helst sikkert rive riket fra deg og gi det til din tjener.
4 Jeroboams kone gjorde som han sa, reiste seg og gikk til Silo, og kom til huset til Ahija. Ahija kunne ikke se, for øynene hans var svekket av alder.
5 Herren sa til Ahija: 'Jeroboams kone kommer for å spørre deg om sønnen hennes, for han er syk. Slik og slik skal du si til henne; for når hun kommer, vil hun late som om hun er en annen kvinne.'
27 Herren hadde ikke sagt at han ville utradere Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joasj.
13 Se nå derfor kongen som dere har valgt og begjært; se, Herren har satt en konge over dere.
1 Da R Rehabeams kongerike var etablert, og han var blitt sterk, forlot han Yahwehs lov, og hele Israel med ham.
2 Da Jeroboam, sønn av Nebat, hørte om det, (for han var i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomo), vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.
20 Men Amazja ville ikke høre; for det kom fra Gud, slik at han kunne overgi dem i fiendens hånd fordi de hadde søkt Edoms guder.
14 Han gjorde det som var ondt, fordi han ikke la sitt hjerte på å søke Yahweh.
31 Men Jehu tok ikke vare på å vandre etter Yahwehs lov, Israels Gud, av hele sitt hjerte. Han vek ikke bort fra syndene til Jeroboam, som fikk Israel til å synde.
14 For levittene forlot sine landsbyer og sin eiendom, og kom til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner forkastet dem, slik at de ikke kunne være prester for Herren.
5 Da kom profeten Shemaja til Rehabeam og til Judas fyrster, som var samlet i Jerusalem på grunn av Shishak, og sa til dem: Så sier Yahweh: Dere har forlatt meg, derfor har også jeg latt dere i Shishaks hånd.
7 Herren sa til Samuel: «Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For de har ikke forkastet deg, men de har forkastet meg fra å være konge over dem.