5 Mosebok 9:19

Norsk oversettelse av Webster

For jeg var redd for vreden og den hete misnøyen som Herren var sint på dere for å ødelegge dere. Men Herren lyttet til meg da også.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 10:10 : 10 Jeg ble værende på fjellet, som første gang, i førti dager og førti netter; og Herren lyttet til meg den gangen også; Herren ville ikke ødelegge dere.
  • 2 Mos 32:14 : 14 Herren ombestemte seg angående det onde som han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.
  • 2 Mos 33:17 : 17 Herren sa til Moses: «Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre; for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»
  • 2 Mos 32:10-11 : 10 La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem og fortære dem; og jeg vil gjøre deg til en stor nasjon." 11 Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?
  • 5 Mos 9:8 : 8 Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.
  • Neh 1:2-7 : 2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, de som var igjen av fangenskapet, og om Jerusalem. 3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild. 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud. 5 Jeg sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakt og viser miskunn mot dem som elsker ham og holder hans bud: 6 La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du lytter til din tjeners bønn, som jeg nå ber for deg dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, mens jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Ja, både jeg og min fars hus har syndet. 7 Vi har handlet svært dårlig mot deg, og har ikke holdt dine bud, lover og forskrifter som du ga din tjener Moses.
  • Sal 99:6 : 6 Moses og Aron var blant hans prester, Samuel blant dem som påkalte hans navn; de påkalte Yahweh, og han svarte dem.
  • Sal 106:23 : 23 Derfor sa han at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått fram for å vende hans vrede bort, så han ikke skulle ødelegge dem.
  • Amos 7:2-3 : 2 Da de hadde gjort slutt på å ete alt gresset i landet, sa jeg: "Herre Gud, tilgi, jeg ber deg! Hvordan kan Jakob bestå? For han er liten." 3 Herren angret på dette. "Det skal ikke skje," sier Herren.
  • Amos 7:5-6 : 5 Da sa jeg: "Herre Gud, stopp, jeg ber deg! Hvordan kan Jakob bestå? For han er liten." 6 Herren angret også på dette. "Dette skal heller ikke skje," sier Herren Gud.
  • Luk 12:4-5 : 4 Jeg sier dere, mine venner, vær ikke redde for dem som kan drepe kroppen, men ikke kan gjøre mer etter det. 5 Men jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som etter å ha drept, har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere, frykt ham.
  • Jak 5:16-17 : 16 Bekjenn deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere må bli helbredet. En rettferdig manns bønner, når de er i fullt alvor, har stor kraft. 17 Elia var et menneske med samme natur som vi, og han ba inderlig om at det ikke skulle regne, og det regnet ikke på jorden på tre år og seks måneder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    20Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham: og jeg ba for Aron samtidig.

    21Jeg tok deres synd, kalven som dere hadde laget, og brente den med ild, og knuste den grundig til det var så fint som støv: og jeg kastet støvet av den i bekken som kom ned fra fjellet.

    22Ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens vrede.

  • 82%

    24Dere har vært opprørske mot Herren fra den dag jeg kjente dere.

    25Så jeg falt ned for Herren de førti dagene og førti nettene som jeg falt ned, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.

    26Jeg ba til Herren, og sa: Herre Gud, ikke ødelegg ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.

  • 80%

    15Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet brant av ild: og de to pakttavlene var i mine to hender.

    16Jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv: dere hadde raskt vendt dere bort fra veien som Herren hadde befalt dere.

    17Jeg tok tak i de to tavlene og kastet dem ut av mine to hender, og brøt dem foran deres øyne.

    18Jeg falt ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann; på grunn av all deres synd som dere hadde syndet, ved å gjøre ondt i Herrens øyne, for å vekke ham til vrede.

  • 79%

    7Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

    8Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.

    9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, selve pakttavlene som Herren laget med dere, da ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

    10Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; og på dem var skrevet ifølge alle de ordene som Herren talte til dere på fjellet ut av ilden, på dagen for forsamlingen.

    11Det skjedde ved slutten av førti dager og førti netter at Herren ga meg de to steintavlene, selve pakttavlene.

  • 10Jeg ble værende på fjellet, som første gang, i førti dager og førti netter; og Herren lyttet til meg den gangen også; Herren ville ikke ødelegge dere.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld, og ville ikke høre på meg, og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer om dette til meg.

  • 23Jeg bønnfalt Herren på den tiden og sa,

  • 37Herren var også sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn der.

  • 5(Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å kunngjøre dere Herrens ord: for dere var redde på grunn av ilden og gikk ikke opp på fjellet), og sa:

  • 16I samsvar med alt du ønsket av Herren din Gud i Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke igjen høre Herrens, min Guds røst, eller se denne store ild mer, for da dør jeg.

  • 34Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa:

  • 10Nå er det i mitt hjerte å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.

  • 73%

    11Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?

    12Hvorfor skulle egypterne si: 'Han førte dem ut for å gjøre ondt, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate?' Vend om fra din brennende vrede og ombestem deg angående dette ondet mot ditt folk.

  • 19fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren, da du hørte hva jeg talte mot dette stedet, og mot dets innbyggere, at det skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.

  • 4Jeg ba til Herren min Gud og gjorde bekjennelse og sa: Å, Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser trofasthet mot dem som elsker ham og holder hans bud.

  • 9For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ære vil jeg avstå fra deg, så jeg ikke avskjærer deg.

  • 9På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.

  • 21Videre var Herren vred på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.

  • 9Herrens vrede var opptent mot dem, og han dro bort.

  • 70%

    10Herren talte til Moses og sa:

    11«Pinhas, sønn av Eleazar, sønn av Aron presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn, fordi han var nidkjær med min nidkjærhet blant dem, slik at jeg ikke ødela Israels barn i min nidkjærhet.»

  • 21Da Yahweh hørte dette, ble han vred. En ild ble tent mot Jakob, også mot Israel reiste hans vrede seg,

  • 1Herre, irettesett meg ikke i din vrede, straff meg heller ikke i din harme.

  • 10Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget og sa,

  • 20Mens jeg enda talte og ba, og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Gud for min Guds hellige fjell,

  • 10Moses hørte folket gråte i alle familier, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet kraftig opp, og Moses var misfornøyd.

  • 45Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren lyttet ikke til deres røst, og ga ikke akt på dere.

  • 22Men jeg sa i min hast: "Jeg er bortskåret fra dine øyne." Likevel hørte du lyden av mine bønner da jeg ropte til deg.

  • 19Tilgi dette folkets synd, vær så snill, i samsvar med din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt helt til nå.

  • 21og så fryktelig var synet at Moses sa: «Jeg er slått av redsel og skjelver.»

  • 2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.

  • 27fordi ditt hjerte var bløtt, og du ydmyket deg for Gud, da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg; så har jeg også hørt deg, sier Herren.

  • 29Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.

  • 5Jeg sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakt og viser miskunn mot dem som elsker ham og holder hans bud:

  • 17De nektet å adlyde, og glemte de undere du gjorde blant dem. I sin trass valgte de en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet; du forlot dem ikke.

  • 13Dessuten talte Herren til meg, og sa: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk:

  • 4Moses ropte til Yahweh og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.»

  • 1Herre, ikke straff meg i din vrede, og ikke tukt meg i din brennende sinne.