5 Mosebok 9:20

Norsk oversettelse av Webster

Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham: og jeg ba for Aron samtidig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 32:2-5 : 2 Aron sa til dem: "Ta av de gullringene som er i ørene på deres koner, sønner og døtre, og kom med dem til meg." 3 Alle tok av gullringene som var i ørene deres, og brakte dem til Aron. 4 Han tok imot det de ga ham, formet det med et gravøredskapen og laget en støpt kalv; og de sa: "Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt." 5 Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven; og Aron kunngjorde: "I morgen skal det være en fest for Herren."
  • 2 Mos 32:21 : 21 Moses sa til Aron: "Hva gjorde dette folket deg, siden du førte en stor synd over dem?"
  • 2 Mos 32:35 : 35 Herren slo folket fordi de laget kalven, som Aron hadde laget.
  • Hebr 7:26-28 : 26 For en slik yppersteprest var passende for oss: hellig, uskyldig, ren, adskilt fra syndere og opphøyet over himlene; 27 som ikke trenger, som de andre yppersteprestene, å daglig ofre, først for sine egne synder og så for folkets synder. For dette gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv. 28 For loven utnevner menn til yppersteprester som har svakheter, men edens ord, som kom etter loven, utnevner en Sønn, for alltid fullendt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    15 Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet brant av ild: og de to pakttavlene var i mine to hender.

    16 Jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv: dere hadde raskt vendt dere bort fra veien som Herren hadde befalt dere.

    17 Jeg tok tak i de to tavlene og kastet dem ut av mine to hender, og brøt dem foran deres øyne.

    18 Jeg falt ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann; på grunn av all deres synd som dere hadde syndet, ved å gjøre ondt i Herrens øyne, for å vekke ham til vrede.

    19 For jeg var redd for vreden og den hete misnøyen som Herren var sint på dere for å ødelegge dere. Men Herren lyttet til meg da også.

  • 78%

    21 Jeg tok deres synd, kalven som dere hadde laget, og brente den med ild, og knuste den grundig til det var så fint som støv: og jeg kastet støvet av den i bekken som kom ned fra fjellet.

    22 Ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens vrede.

  • 8 Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.

  • 74%

    25 Så jeg falt ned for Herren de førti dagene og førti nettene som jeg falt ned, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.

    26 Jeg ba til Herren, og sa: Herre Gud, ikke ødelegg ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.

  • 74%

    19 Da han kom nær leiren, så han kalven og dansen; og Moses' vrede brant, og han kastet tavlene ut av hendene sine og knuste dem på fjellets fot.

    20 Han tok kalven som de hadde laget, brente den i ild, malte den til pulver, strødde det på vannet og fikk Israels barn til å drikke det.

    21 Moses sa til Aron: "Hva gjorde dette folket deg, siden du førte en stor synd over dem?"

    22 Aron sa: "La ikke min herres vrede brenne; du kjenner folket, at de er tilbøyelige til det onde.

  • 11 Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?

  • 35 Herren slo folket fordi de laget kalven, som Aron hadde laget.

  • 73%

    45 Gå bort fra denne forsamlingen, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. De falt på sitt ansikt.

    46 Moses sa til Aron: Ta røkelseskarene dine, og legg ild oppi dem fra alteret, og legg røkelse derpå, og bær det raskt til forsamlingen, og gjør soning for dem: for vreden er kommet fra Herren; plagen har begynt.

    47 Aron tok det Moses sa og løp inn i midten av forsamlingen; og se, plagen hadde begynt blant folket: og han la på røkelse og gjorde soning for folket.

  • 14 Jahves vrede ble opptent mot Moses, og han sa: "Hva med Aaron, din bror, levitten? Jeg vet at han kan tale godt. Se, han kommer for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.

  • 16 Moses spurte ivrig etter syndofferkjeet, men se, det var brent opp. Han ble vred på Eleazar og Itamar, de gjenlevende sønnene til Aron, og sa,

  • 71%

    10 Herren talte til Moses og sa:

    11 «Pinhas, sønn av Eleazar, sønn av Aron presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn, fordi han var nidkjær med min nidkjærhet blant dem, slik at jeg ikke ødela Israels barn i min nidkjærhet.»

  • 71%

    20 Herren talte til Moses og Aron og sa:

    21 Skil dere ut fra denne forsamlingen, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk.

  • 9 Herrens vrede var opptent mot dem, og han dro bort.

  • 3 Da sa Moses til Aron: "Dette er det Herren har talt om, når han sier: 'Jeg vil hellige meg blant dem som kommer nær meg, og for hele folket vil jeg bli æret.'" Aron var stille.

  • 71%

    7 Moses sa til Aron: "Gå frem til alteret, bær frem ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og for folket; og bær frem folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt."

    8 Så gikk Aron frem til alteret og slaktet kalven som var syndofferet for ham selv.

  • 71%

    1 Folket klaget, og talte ondt i Herrens ører. Og når Herren hørte det, flammet hans vrede opp; Herrens ild brant blant dem og fortærte den ytterste delen av leiren.

    2 Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.

  • 18 Selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg ut av Egypt,' og gjorde forferdelige blasfemier.

  • 19 Så talte Aron til Moses: "Se, i dag har de båret frem sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, men slike ting har hendt meg; hvis jeg hadde spist syndofferet i dag, ville det vært til behag for Herrens ansikt?"

  • 11 Aron sa til Moses: Å, min herre, legg ikke denne synden på oss fordi vi har handlet uklokt og syndet.

  • 10 Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget og sa,

  • 37 Herren var også sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn der.

  • 34 Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa:

  • 2 Og han sa til Aron: "Ta en kalv fra flokken som syndoffer og en feilfri vær som brennoffer, og bring dem frem for Herren.

  • 10 Jeg ble værende på fjellet, som første gang, i førti dager og førti netter; og Herren lyttet til meg den gangen også; Herren ville ikke ødelegge dere.

  • 10 Moses hørte folket gråte i alle familier, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet kraftig opp, og Moses var misfornøyd.

  • 7 Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot deg; be til Herren at han tar slangene bort fra oss. Moses ba for folket.

  • 23 Jeg bønnfalt Herren på den tiden og sa,

  • 21 Videre var Herren vred på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.

  • 21 Da Yahweh hørte dette, ble han vred. En ild ble tent mot Jakob, også mot Israel reiste hans vrede seg,

  • 26 Men Herren var vred på meg for deres skyld, og ville ikke høre på meg, og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer om dette til meg.

  • 24 Jeg sa til dem: 'Den som har noe gull, la dem ta det av;' så de ga det til meg, og jeg kastet det i ilden, og ut kom denne kalven."

  • 16 De misunte også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige.