2 Samuelsbok 24:16
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren den ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå hånden tilbake. Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren den ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå hånden tilbake. Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel sto da ved Arauna jebusittens treskeplass.
Da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som herjet blant folket: Nok! Hold nå hånden din tilbake. Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
Da engelen strakk ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge byen, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok; nå hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det ondes. Han sa til engelen som ødela folket: «Det er nok, hold nå tilbake din hånd.» Herrens engel sto ved treskeplassen til Arauna jebusitten.
Og da engelen strakte ut hånden sin over Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren på ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; stopp nå hånden din. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Araunah jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela blant folket: Nok nå, trekk hånden tilbake. Herrens engel befant seg ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold din hånd!' Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel var da ved mekketerren til Arauna jebusitten.
Da engelen strakte ut sin hånd for å ødelegge Jerusalem, angret Herren det onde og sa til engelen: «Nok, trekk nå hånden din!» Og Herrens engel sto ved Araunah, jebusittenes slakterplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel var da ved mekketerren til Arauna jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren denne ulykken, og han sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold nå din hånd tilbake.' Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
But when the angel stretched out his hand to destroy Jerusalem, the Lord relented concerning the disaster and said to the angel who was striking the people, "Enough! Withdraw your hand." The angel of the Lord was then at the threshing floor of Araunah the Jebusite.
Da Herrens engel rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den onde gjerningen. Han sa til engelen som ødela folket: 'Nok! Hold nå din hånd!' Herrens engel var da ved jevusen Araunas treskeplass.
Og der Engelen udrakte sin Haand over Jerusalem til at fordærve den, da angrede Herren det Onde, og han sagde til Engelen, den, som fordærvede Folket: (Det er) nok, drag nu din Haand bort; og Herrens Engel var ved Aravnas, den Jebusiters, Lade.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
Og da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: «Det er nok; hold tilbake din hånd.» Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD relented of the evil, and said to the angel who destroyed the people, It is enough; now stay your hand. And the angel of the LORD was by the threshing floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
Engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, men Herren angret det onde og sa til engelen som ødela folket: "Nå er det nok, hold din hånd tilbake." Herrens engel var ved treskevollen til Arauna jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den ulykke, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold tilbake hånden din. Og Herrens engel var ved treskegulvet til Arauna, jebusitten.
Da Herrens engel strakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren ulykken og sa til engelen som forårsaket ødeleggelsen: Det er nok; gjør ikke mer. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
And whan the angel stretched his hande ouer Ierusalem to destroye it, the LORDE repented ouer the euell, and sayde vnto the angell: It is ynough, holde now thy hande. The angell of the LORDE was besyde the barne of Arafna the Iebusite.
And when the Angel stretched out his hande vpon Ierusalem to destroy it, the Lord repented of the euil, and said to the Angel that destroyed the people, It is sufficient, holde nowe thine hand; the Angel of the Lorde was by the threshing place of Araunah the Iebusite.
And when the angel stretched out his hand vpon Hierusalem to destroy it, the Lorde repented him of the euill, & saide to the angel that destroyed the people: It is now sufficient, holde thyne hand. And the angell of the Lord was by the threshing place of Areuna the Iebusite.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
and the messenger putteth forth his hand to Jerusalem to destroy it, and Jehovah repenteth concerning the evil, and saith to the messenger who is destroying among the people, `Enough, now, cease thy hand;' and the messenger of Jehovah was near the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the hand of the angel was stretched out in the direction of Jerusalem, for its destruction, the Lord had regret for the evil, and said to the angel who was sending destruction on the people, It is enough; do no more. And the angel of the Lord was by the grain-floor of Araunah the Jebusite.
When the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Yahweh relented of the disaster, and said to the angel who destroyed the people, "It is enough. Now stay your hand." The angel of Yahweh was by the threshing floor of Araunah the Jebusite.
When the angel extended his hand to destroy Jerusalem, the LORD relented from his judgment. He told the angel who was killing the people,“That’s enough! Stop now!”(Now the LORD’s angel was near the threshing floor of Araunah the Jebusite.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så sendte Herren pest over Israel; og sytti tusen av Israels menn falt.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det; men da han skulle til å ødelegge det, så Herren, og angret seg over ulykken, og sa til ødeleggelsesengelen: Det er nok, nå hold tilbake din hånd. Herrens engel stod ved treskeplassen til jeebusitten Ornan.
16David løftet blikket og så Herrens engel som stod mellom jorden og himmelen med et draget sverd i sin hånd, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Det er jeg som har syndet og handlet veldig dårlig; men disse, som er som sauer, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd, Herre min Gud, være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de lider.
18Deretter befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til jeebusitten Ornan.
17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
18Gad kom den dagen til David og sa til ham: Gå opp, bygg et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.
27Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
28Da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til jeebusitten Ornan, ofret han der.
12Da svarte Herrens engel, 'Å, Herre over hærskarene, hvor lenge vil du ikke forbarme deg over Jerusalem og om byene i Juda, som du har vært vred på i sytti år?'
20Arauna så opp og så kongen og hans tjenere komme mot ham; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21Arauna sa: Hvorfor har min herre kongen kommet til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, for å bygge et alter for Herren, så pesten kan avta fra folket.
22Arauna sa til David: La min herre kongen ta og tilby hva som synes godt for ham: se oksene til brennofferet, og treskeverktøyene og oksenes åk til veden.
20Ornan vendte seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22Så sa David til Ornan: Gi meg dette stedet for treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på det; for den fulle prisen skal du gi det til meg, så pesten kan stanse blant folket.
14David sa til Gad: Jeg er i stor nød: La oss nå falle i Herrens hånd, for hans miskunn er stor; men la meg ikke falle i menneskers hånd.
15Så Herren sendte en pest over Israel fra morgen til den fastsatte tid; og det døde sytti tusen menn fra Dan til Beersheba.
25David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren formildet for landet, og pesten ble borttatt fra Israel.
14Herren ombestemte seg angående det onde som han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.
3Herren angret på dette. "Det skal ikke skje," sier Herren.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han fryktet for Herrens engels sverd.
36Herrens engel dro ut og slo i hjel et hundre og åttifem tusen i assyrernes leir. Da folk reiste seg tidlig om morgenen, var det bare døde kropper.
6Herren angret også på dette. "Dette skal heller ikke skje," sier Herren Gud.
24Så sto Herrens engel i en trang vei mellom vinmarkene, med en mur på den ene siden og en mur på den andre.
9Da de kom til kidon-treskeplassen, rakte Uzza ut hånden for å holde arken, for oksene snublet.
10Herrens vrede ble opptent mot Uzza, og han slo ham fordi han rakte ut hånden mot arken; og der døde han for Guds åsyn.
11David ble opprørt fordi Herren hadde slått udover Uzza; og han kalte stedet Perez Uzza, helt til denne dag.
10Davids hjerte slo ham etter at han hadde telt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; men nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet meget uklokt.
6Da de kom til treskeplassen til Nákon, rakte Uzza hånden ut mot Guds ark og holdt fast i den, fordi oksene snublet.
7Herrens vrede ble opptent mot Uzza, og Gud slo ham der for hans feil; og der døde han ved Guds ark.
21Herren sendte en engel som ødela alle de modige menn, lederne og høvdingene i leiren til assyrerkongen. Så han vendte tilbake med skam til sitt eget land. Da han kom inn i sitt gudshus, drepte de som var av hans eget liv ham der med sverdet.
4Herren sa til ham: Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og klager over alle de avskyelige handlingene som utføres der.
4Da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, ropte folket høyt og gråt.
8Det skjedde mens de slo ned, og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele restene av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?
13Så vend om fra deres veier og gjerninger, og adlyd stemmen til Herren deres Gud; så vil Herren angre det onde han har uttalt mot dere.
32Herrens engel sa til ham: "Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har kommet ut for å stå deg imot, fordi din vei er vrang for meg.
21Da rakte Herrens engel ut tapen av staven han holdt i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Det steg opp ild av klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Herrens engel forsvant for hans øyne.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
15Jeg er meget vred på de nasjonene som er i ro; for jeg var bare litt vred, men de gjorde ulykken større."'
12enten tre års hungersnød, eller tre måneder hvor du blir ødelagt av dine fiender mens fiendenes sverd når deg igjen, eller ellers tre dager med Herrens sverd, nemlig pest i landet, og Herrens engel ødelegger over hele Israels land. Nå tenk over hva slags svar jeg skal gi ham som sendte meg.
6Herren angret at han hadde skapt menneskene på jorden, og det skar ham i hjertet.
7Herren sa: "Jeg vil utrydde menneskene jeg har skapt fra jordens overflate; både mennesker, dyr, krypdyr og fugler under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem."
2Herren sa til Satan: "Herren refser deg, Satan! Ja, Herren som har utvalgt Jerusalem, refser deg! Er ikke dette en brennende vedkubbe som er revet ut av ilden?"
7Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.
35Det skjedde den natten at Herrens engel gikk ut og slo i hjel ett hundre og åttifem tusen av assyrernes leir; og da folk sto opp tidlig om morgenen, se, da var de alle døde kropper.
1Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han påvirket David mot dem, og sa: Gå, tell Israel og Juda.
25Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, og han har rakt ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skalv, og deres lik ble som avfall på gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt rakt ut.