1 Krønikebok 21:27
Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
Og Herren bød engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Da sa Herren til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Og Herren sa til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Herren talte til engelen, og han senket sverdet.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
Og Herren befalte engelen; og han satte sverdet sitt tilbake i skjeden.
Herren talte til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Herren befalte engelen, og han satte sitt sverd tilbake i sliren.
Og Herren ga befaling til engelen, og han la sverdet sitt igjen i sliren.
Herren befalt engelen, og han trakk sverdet tilbake i skinnet.
Og Herren ga befaling til engelen, og han la sverdet sitt igjen i sliren.
Så befalte Herren engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Then the LORD commanded the angel to put his sword back into its sheath.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
Og Herren talede til Engelen, og han stak sit Sværd i Skeden igjen.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
And the LORD commanded the angel; and he put his sword back into its sheath.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Og Herren befalte utsendingen, som så stakk sverdet tilbake i skjeden.
Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
Da ga Herren ordre til engelen, og han la sitt sverd tilbake i sliren.
And Jehovah{H3068} commanded{H559} the angel;{H4397} and he put up{H7725} his sword{H2719} again{H7725} into the sheath{H5084} thereof.
And the LORD{H3068} commanded{H559}{(H8799)} the angel{H4397}; and he put up{H7725} his sword{H2719} again{H7725}{(H8686)} into the sheath{H5084} thereof.
And ye LORDE sayde vnto the angell, that he shulde put his swerde in to his sheeth.
And when the Lorde had spoken to the Angel, he put vp his sworde againe into his sheath.
And when the Lorde had spoken to the angel, he put vp his sword againe into the sheathe of it.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
And Jehovah saith to the messenger, and he turneth back his sword unto its sheath.
And Jehovah commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
And Jehovah commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Then the Lord gave orders to the angel, and he put back his sword into its cover.
Yahweh commanded the angel; and he put up his sword again into its sheath.
The LORD ordered the messenger to put his sword back into its sheath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det; men da han skulle til å ødelegge det, så Herren, og angret seg over ulykken, og sa til ødeleggelsesengelen: Det er nok, nå hold tilbake din hånd. Herrens engel stod ved treskeplassen til jeebusitten Ornan.
16 David løftet blikket og så Herrens engel som stod mellom jorden og himmelen med et draget sverd i sin hånd, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
17 David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Det er jeg som har syndet og handlet veldig dårlig; men disse, som er som sauer, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd, Herre min Gud, være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de lider.
18 Deretter befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til jeebusitten Ornan.
19 David gikk opp etter Gad's ord, som han talte i Herrens navn.
20 Ornan vendte seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
21 Da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22 Så sa David til Ornan: Gi meg dette stedet for treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på det; for den fulle prisen skal du gi det til meg, så pesten kan stanse blant folket.
23 Ornan sa til David: Ta det, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene til brennoffer, treskeredskapen til ved, og hveten til matoffer. Jeg gir alt.
24 Kong David sa til Ornan: Nei, men jeg vil kjøpe det for den fulle prisen. Jeg vil ikke ta det som er ditt til Herren, eller ofre et brennoffer som ikke koster noe.
25 Så ga David Ornan seks hundre sekler gull i vekt for stedet.
26 David bygde der et alter for Herren, og ofret brennoffer og fredsoffer, og påkalte Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild på brennofferets alter.
28 Da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til jeebusitten Ornan, ofret han der.
29 For Herrens telt, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret var på den tiden på den høye plassen i Gibeon.
30 Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han fryktet for Herrens engels sverd.
16 Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren den ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå hånden tilbake. Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
18 Gad kom den dagen til David og sa til ham: Gå opp, bygg et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.
19 David gikk opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
8 David sa til Ahimelek: Har du her en spyd eller et sverd? For jeg har verken tatt med meg mitt sverd eller mine våpen, siden kongens oppdrag krevde hast.
9 Presten sa: Goliats sverd, filisteren som du drepte i Ela-dalen, det er her, svøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; for det er ikke noe annet her. David sa: Det er ingen som det; gi meg det.
25 David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren formildet for landet, og pesten ble borttatt fra Israel.
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon helt til Gezer.
54 David tok hodet til filisteren og brakte det til Jerusalem, men la rustningen hans i sitt telt.
2 Da spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren sa til David: Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.
21 Arauna sa: Hvorfor har min herre kongen kommet til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, for å bygge et alter for Herren, så pesten kan avta fra folket.
22 Arauna sa til David: La min herre kongen ta og tilby hva som synes godt for ham: se oksene til brennofferet, og treskeverktøyene og oksenes åk til veden.
1 Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
9 Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
4 David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i din hånd.
57 Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.
25 David gjorde som Herren befalte ham, og slo filistrene fra Geba helt til Gezer.
22 David svarte: Se spydet, konge! La en av de unge mennene komme over og hente det.
8 Det ble krig igjen, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
15 Herrens engel ropte til Abraham en gang til fra himmelen,
14 David sa til ham: Hvordan våget du å rekke ut din hånd og drepe Herrens salvede?
15 David kalte en av de unge mennene og sa: Gå bort og drep ham. Han slo ham så han døde.
6 Å, Herrens sverd, hvor lenge vil det vare før du er stille? Sett deg inn i sliren din; hvil og vær stille.
21 Herren sendte en engel som ødela alle de modige menn, lederne og høvdingene i leiren til assyrerkongen. Så han vendte tilbake med skam til sitt eget land. Da han kom inn i sitt gudshus, drepte de som var av hans eget liv ham der med sverdet.
10 Han spurte Herren for ham, ga ham mat, og ga ham sverdet til Goliat fra Filisterlandet.»
17 Men Abisjai, Serujas sønn, hjalp ham, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: Du skal ikke mer dra ut med oss i strid, så du ikke slokker Israels lampe.
17 De førte Herrens ark inn og satte den på dens plass, midt i teltet som David hadde slått opp for den. Og David ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.
6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.
37 David sa: Herren, som har reddet meg fra løvens klør og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
27 Han har baktalt din tjener for min herre, kongen; men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.
20 for å endre sakens utseende har din tjener Joab gjort dette; og min herre er vis, som visdommen til en Guds engel, til å vite alt som er i landet.
50 Så vant David over filisteren med en slynge og en stein; han slo filisteren og drepte ham, men han hadde ikke sverd i hånden.
51 Så sprang David fram og stilte seg over filisteren, tok hans sverd, dro det ut av sliren og drepte ham, og han hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: ‘Ved min tjener Davids hånd vil jeg redde mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.’»