Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det; men da han skulle til å ødelegge det, så Herren, og angret seg over ulykken, og sa til ødeleggelsesengelen: Det er nok, nå hold tilbake din hånd. Herrens engel stod ved treskeplassen til jeebusitten Ornan.
Gud sendte en engel mot Jerusalem for å ødelegge det. Men idet han ødela, så Herren det, og han angret ulykken og sa til engelen som ødela: Det er nok! Hold nå tilbake hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, fikk Herren medynk med ulykken og sa til engelen som ødela: Nå er det nok! Legg ned hånden! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, så Herren det og angret ulykken. Han sa til engelen som ødela: Nok! Senk nå hånden din. Herrens engel sto ved jebusitten Ornans treskeplass.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da engelen begynte å ødelegge, så Herren det og angret på sitt onde, og sa til engelen som ødela: 'Det er nok! Hold nå tilbake hånden din.' Herrens engel sto på terskelplassen til jebusitten Ornan.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han var i ferd med å ødelegge, så Herren, angret dette ondet, og sa til engelen som ødela: Nok nå, hold tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det: og da han ødela, så Herren og angret på det han hadde gjort, og sa til engelen som ødela: Det er nok, stopp nå hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da han begynte å ødelegge, så Herren det og angret på det onde. Han sa til engelen som ødela: Nok, dra nå din hånd tilbake. Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren, og han angret det onde. Han sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk tilbake din hånd. Herrens engel sto da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens han ødela, så Herren og angret på det onde, og sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk nå tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens engelen herjet, så Herren det og ombestemte seg om det onde. Han sa til engelen: «Det er nok, legg ned sverdet.» Og Herrens engel stod ved treskeplassen til Ornan, Jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens han ødela, så Herren og angret på det onde, og sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk nå tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Herren sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men da han skulle ødelegge, så Herren og angret det onde og sa til engelen som ødela: 'Det er nok, hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Ornan.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it. But as the angel was about to destroy, the LORD saw, relented of the calamity, and said to the destroying angel, "Enough! Withdraw your hand now." The angel of the LORD was then standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da engelen skulle ødelegge, så Herren det og angret det onde. Han sa til engelen som ødela: «Det er nok, hold din hånd tilbake.» Herrens engel sto ved jebusitten Ornas treskeplass.
Og Gud sendte en Engel til Jerusalem til at fordærve den, og som han fordærvede den, saae Herren (dertil), og ham angrede det Onde, og han sagde til Engelen, som fordærvede: (Det er) nok, drag nu din Haand bort; og Herrens Engel stod hos Ornans, den Jebusiters, Lade.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren og angret seg på ulykken, og sa til engelen som ødela: Det er nok, hold tilbake hånden. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
And God sent an angel to Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD looked, and relented of the evil, and said to the angel who destroyed, It is enough, stay your hand now. And the angel of the LORD stood by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en utsending til Jerusalem for å ødelegge det, men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren det og angret det onde og sa til utsendingen som ødela: 'Nok! Stopp hånden din.' Herrens utsending stod da ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren dette, og han angret det onde og sa til engelen som ødela: Det er nok; hold tilbake din hånd. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for dens ødeleggelse: og da han var i ferd med å gjøre det, så Herren, og angret det onde, og sa til ødeleggelsens engel: Det er nok; gjør ikke mer. Nå var Herrens engel ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
And God sent the angell to Ierusale for to destroye it. And euen in the destruccion the LORDE considered, and he repeted of the euell, and sayde vnto the angell ye destroyer: It is ynough, holde now thy hande. The angell of the LORDE stode besyde ye barne of Arnan ye Iebusite.
And God sent the Angel into Ierusalem to destroy it; as he was destroying, the Lorde behelde, and repented of the euill and sayde to the Angel that destroyed, It is nowe ynough, let thine hande cease. Then the Angel of the Lord stoode by the thresshing floore of Ornan the Iebusite.
And God sent the angell into Hierusalem to destroy it: And as he was about to destroy, the Lorde behelde, and had compassion on the euyll, & sayde to the angel that destroyed: It is enough, let nowe thyne hand ceasse. And the angel of the Lorde stoode by the threshing floore of Ornan the Iebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
and God sendeth a messenger to Jerusalem to destroy it, and as he is destroying Jehovah hath seen, and is comforted concerning the evil, and saith to the messenger who `is' destroying, `Enough, now, cease thy hand.' And the messenger of Jehovah is standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite,
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel to Jerusalem for its destruction: and when he was about to do so, the Lord saw, and had regret for the evil, and said to the angel of destruction, It is enough; do no more. Now the angel of the Lord was by the grain-floor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it. As he was about to destroy, Yahweh saw, and he relented of the disaster, and said to the destroying angel, "It is enough; now stay your hand." The angel of Yahweh was standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to ravage Jerusalem. As he was doing so, the LORD watched and relented from his judgment. He told the angel who was destroying,“That’s enough! Stop now!” Now the LORD’s angel was standing near the threshing floor of Ornan the Jebusite.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så Herren sendte en pest over Israel fra morgen til den fastsatte tid; og det døde sytti tusen menn fra Dan til Beersheba.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren den ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå hånden tilbake. Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
18Gad kom den dagen til David og sa til ham: Gå opp, bygg et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.
16David løftet blikket og så Herrens engel som stod mellom jorden og himmelen med et draget sverd i sin hånd, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Det er jeg som har syndet og handlet veldig dårlig; men disse, som er som sauer, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd, Herre min Gud, være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de lider.
18Deretter befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til jeebusitten Ornan.
19David gikk opp etter Gad's ord, som han talte i Herrens navn.
20Ornan vendte seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22Så sa David til Ornan: Gi meg dette stedet for treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på det; for den fulle prisen skal du gi det til meg, så pesten kan stanse blant folket.
23Ornan sa til David: Ta det, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene til brennoffer, treskeredskapen til ved, og hveten til matoffer. Jeg gir alt.
26David bygde der et alter for Herren, og ofret brennoffer og fredsoffer, og påkalte Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild på brennofferets alter.
27Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
28Da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til jeebusitten Ornan, ofret han der.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han fryktet for Herrens engels sverd.
12enten tre års hungersnød, eller tre måneder hvor du blir ødelagt av dine fiender mens fiendenes sverd når deg igjen, eller ellers tre dager med Herrens sverd, nemlig pest i landet, og Herrens engel ødelegger over hele Israels land. Nå tenk over hva slags svar jeg skal gi ham som sendte meg.
13David sa til Gad: Jeg er i stor trengsel. La meg falle i Herrens hånd, for meget stor er hans barmhjertighet, men la meg ikke falle i menneskers hånd.
14Så sendte Herren pest over Israel; og sytti tusen av Israels menn falt.
11De svarte til Herrens engel som stod blant myrtetrærne, og sa, 'Vi har vandret omkring på jorden, og se, hele jorden er i ro og fred.'
12Da svarte Herrens engel, 'Å, Herre over hærskarene, hvor lenge vil du ikke forbarme deg over Jerusalem og om byene i Juda, som du har vært vred på i sytti år?'
21Herren sendte en engel som ødela alle de modige menn, lederne og høvdingene i leiren til assyrerkongen. Så han vendte tilbake med skam til sitt eget land. Da han kom inn i sitt gudshus, drepte de som var av hans eget liv ham der med sverdet.
36Herrens engel dro ut og slo i hjel et hundre og åttifem tusen i assyrernes leir. Da folk reiste seg tidlig om morgenen, var det bare døde kropper.
21Arauna sa: Hvorfor har min herre kongen kommet til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, for å bygge et alter for Herren, så pesten kan avta fra folket.
34For jeg vil beskytte denne byen for å redde den, for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
35Det skjedde den natten at Herrens engel gikk ut og slo i hjel ett hundre og åttifem tusen av assyrernes leir; og da folk sto opp tidlig om morgenen, se, da var de alle døde kropper.
7Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.
21Da rakte Herrens engel ut tapen av staven han holdt i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Det steg opp ild av klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Herrens engel forsvant for hans øyne.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
25David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren formildet for landet, og pesten ble borttatt fra Israel.
9Da de kom til kidon-treskeplassen, rakte Uzza ut hånden for å holde arken, for oksene snublet.
10Herrens vrede ble opptent mot Uzza, og han slo ham fordi han rakte ut hånden mot arken; og der døde han for Guds åsyn.
24Så sto Herrens engel i en trang vei mellom vinmarkene, med en mur på den ene siden og en mur på den andre.
4Herren sa til ham: Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og klager over alle de avskyelige handlingene som utføres der.
5Til de andre sa han i mitt hørsel: Gå gjennom byen etter ham og slå ned; la ikke deres øyne spare, og vis ingen medlidenhet.
11De sendte bud og samlet alle filisterfyrstene, og sa: Send Israels Guds ark tilbake til dens plass, så den ikke dreper oss og vårt folk. For det var dødelig forvirring over hele byen; Guds hånd var veldig tung der.
14David sa til ham: Hvordan våget du å rekke ut din hånd og drepe Herrens salvede?
20for å endre sakens utseende har din tjener Joab gjort dette; og min herre er vis, som visdommen til en Guds engel, til å vite alt som er i landet.
3Herren angret på dette. "Det skal ikke skje," sier Herren.
10Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød:
15Da ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham som sa: Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke klarte å redde sitt eget folk fra din hånd?
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: "Slå toppen av søylene så tersklene skjelver; knus dem over hodet på dem alle. Og jeg vil drepe den siste av dem med sverdet; ingen av dem skal slippe unna, ingen av dem skal rømme.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
7Herren sa: "Jeg vil utrydde menneskene jeg har skapt fra jordens overflate; både mennesker, dyr, krypdyr og fugler under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem."
19Engelen skikket sin sigd på jorden og samlet inn jordens druer, og kastet dem i Guds vredes store vinpresse.
15Herrens hånd var nemlig mot dem, for å utslette dem fra leiren, til de var fortært.