1 Krønikebok 21:20
Ornan vendte seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
Ornan vendte seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
Ornan snudde seg og fikk se engelen; og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på å treske hvete.
Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på å treske hvete.
Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var sammen med ham, gjemte seg. Ornan holdt på og tresket hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. Ornan jobbet med hvete på treskeplassen.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg. Ornan drev og tresket hvete.
Og Ornan snudde seg, og så engelen; og hans fire sønner skjulte seg. Nå var Ornan i ferd med å treske hvete.
Da Ornan vendte seg om, så han engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg; men Ornan holdt på å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
Og Ornan snudde seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå holdt Ornan på med å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. For Ornan var opptatt med å treske hvete.
Og Ornan snudde seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå holdt Ornan på med å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Ornan drev med tresking av hvete.
When Ornan turned and saw the angel, he and his four sons who were with him hid themselves, but Ornan continued threshing wheat.
Orna vendte seg og så engelen. Hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Orna holdt da på med å treske hvete.
Der Ornan vendte sig om, da saae han Engelen, og hans fire Sønner med ham, hvilke skjulte sig; men Ornan tærskede Hvede.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
Ornan snudde seg og så engelen; hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på med å treske hvete.
And Ornan turned and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
Da Ornan snudde seg og så utsendingen, gjemte hans fire sønner seg, men Ornan var i ferd med å treske hvete.
Ornan vendte seg om, så engelen, og hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt da på å treske hvete.
Og Ornan, da han snudde seg, så engelen, og hans fire sønner som var med ham gikk til et hemmelig sted. Nå holdt Ornan på å treske kornet.
But wha Arnan turned him, and sawe the angell (and his foure sonnes with him) they hyd the selues: for Arnan thro?shed wheate.
And Ornan turned about, and sawe the Angel, and his foure sonnes, that were with him, hid them selues, and Ornan thresshed wheat.
And Ornan turned about, and saw the angell, and his foure sonnes were with him, and hyd them selues: But Ornan was threshing wheate.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan turneth back, and seeth the messenger, and his four sons `are' with him, hiding themselves, and Ornan is threshing wheat.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons that were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons that were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan, turning back, saw the angel, and his four sons who were with him went to a secret place. Now Ornan was crushing his grain.
Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons who were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
While Ornan was threshing wheat, he turned and saw the messenger, and he and his four sons hid themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22Så sa David til Ornan: Gi meg dette stedet for treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på det; for den fulle prisen skal du gi det til meg, så pesten kan stanse blant folket.
23Ornan sa til David: Ta det, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene til brennoffer, treskeredskapen til ved, og hveten til matoffer. Jeg gir alt.
24Kong David sa til Ornan: Nei, men jeg vil kjøpe det for den fulle prisen. Jeg vil ikke ta det som er ditt til Herren, eller ofre et brennoffer som ikke koster noe.
25Så ga David Ornan seks hundre sekler gull i vekt for stedet.
26David bygde der et alter for Herren, og ofret brennoffer og fredsoffer, og påkalte Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild på brennofferets alter.
27Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
28Da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til jeebusitten Ornan, ofret han der.
29For Herrens telt, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret var på den tiden på den høye plassen i Gibeon.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han fryktet for Herrens engels sverd.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det; men da han skulle til å ødelegge det, så Herren, og angret seg over ulykken, og sa til ødeleggelsesengelen: Det er nok, nå hold tilbake din hånd. Herrens engel stod ved treskeplassen til jeebusitten Ornan.
16David løftet blikket og så Herrens engel som stod mellom jorden og himmelen med et draget sverd i sin hånd, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Det er jeg som har syndet og handlet veldig dårlig; men disse, som er som sauer, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd, Herre min Gud, være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de lider.
18Deretter befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til jeebusitten Ornan.
19David gikk opp etter Gad's ord, som han talte i Herrens navn.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren den ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå hånden tilbake. Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
18Gad kom den dagen til David og sa til ham: Gå opp, bygg et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.
19David gikk opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
20Arauna så opp og så kongen og hans tjenere komme mot ham; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21Arauna sa: Hvorfor har min herre kongen kommet til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, for å bygge et alter for Herren, så pesten kan avta fra folket.
22Arauna sa til David: La min herre kongen ta og tilby hva som synes godt for ham: se oksene til brennofferet, og treskeverktøyene og oksenes åk til veden.
23Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
24Kongen svarte Arauna: Nei, men jeg vil kjøpe det av deg for en pris. Jeg vil ikke oppofre brennoffer til Herren, min Gud, som ikke koster meg noe. Så David kjøpte treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.
25David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren formildet for landet, og pesten ble borttatt fra Israel.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
1De fortalte David og sa: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.
20For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, og Manoah og hans kone så på dette og falt på sine ansikter til jorden.
9Da de kom til kidon-treskeplassen, rakte Uzza ut hånden for å holde arken, for oksene snublet.
20for å endre sakens utseende har din tjener Joab gjort dette; og min herre er vis, som visdommen til en Guds engel, til å vite alt som er i landet.
1Da kom David til Nob, til presten Ahimelek, og Ahimelek kom skjelvende for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann med deg?
6Da de kom til treskeplassen til Nákon, rakte Uzza hånden ut mot Guds ark og holdt fast i den, fordi oksene snublet.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
12David ble redd for Gud den dagen, og sa: Hvordan kan jeg få Guds ark til meg?
24Da alle Israels menn så mannen, flyktet de for ham og var meget redde.
12Så snudde Davids unge menn seg, gikk tilbake, og kom og fortalte ham alle disse ordene.
9David ble redd for Herren den dagen, og han sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
10Så David ville ikke flytte Herrens ark til seg i Davids by, men David lot den sette i Obed-Edoms hus, gittitten.
10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akisj, kongen av Gat.
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stående i veien med et dratt sverd i hånden. Han bøyde hodet og kastet seg ned på sitt ansikt.
1Så begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem på Moria-fjellet, hvor Herren hadde vist seg for David, hans far, på det stedet som David hadde forberedt, på treskeplassen til Ornans jebusitten.
7Israels folk ble slått der foran Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall, tjue tusen menn.
13Han var med David i Pasdammim, da filisterne samlet seg til kamp der, hvor det var en åker full av bygg; og folket flyktet for filisterne.
57Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.
1Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
14David spurte Gud igjen; og Gud sa til ham: Du skal ikke gå opp etter dem. Vend deg bort fra dem, og kom over dem ved morbærtrærne.
41Filisteren nærmet seg David, mens skjoldbæreren gikk foran ham.
13Folkene i Bet-Semes høstet hvete i dalen, og de løftet blikket og så arken, og gledet seg stort over å se den.
3Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hær?
4David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.