Dommernes bok 13:20
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, og Manoah og hans kone så på dette og falt på sine ansikter til jorden.
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, og Manoah og hans kone så på dette og falt på sine ansikter til jorden.
Og det skjedde: Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Manoa og hans kone så det og falt med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterflammen. Manoa og hans kone så det og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så det, falt de med ansiktet mot jorden.
Når flammen steg opp fra alteret til himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det, og de falt på sine ansikter til jorden.
For det skjedde når flammen steg opp mot himmelen fra altaret, at Herrens engel steg opp i flammen. Og Manoah og kona hans så dette og falt med ansiktet mot jorden.
Og da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans hustru så det, falt de med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme, mens Manoah og hans hustru så på, og de falt på sitt ansikt mot jorden.
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.
For det skjedde at da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så på, og falt med ansiktet mot bakken.
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
When the flame rose from the altar toward heaven, the angel of the Lord ascended in the flame of the altar. Seeing this, Manoah and his wife fell facedown to the ground.
Da ilden steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Når Manoah og hans kone så dette, falt de på ansiktet mot jorden.
Og det skede, der Luen foer op af Alteret til Himmelen, da foer Herrens Engel op i Luen af Alteret; der Manoah og hans Hustru saae det, da faldt de paa deres Ansigter til Jorden.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife looked on it, and fell on their faces to the ground.
For da flammen gikk opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så det og falt på sine ansikter til jorden.
For it happened, when the flame went up toward heaven from the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife watched it and fell on their faces to the ground.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife looked on it, and fell on their faces to the ground.
Det hendte, da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, at Herrens engel steg opp i alterets flamme. Mens Manoah og hans kone så dette, falt de på sine ansikter til jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, falt de på sitt ansikt til jorden.
Og da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, mens Manoah og hans kone så på; og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
For it came to pass, when the flame{H3851} went up{H5927} toward heaven{H8064} from off the altar,{H4196} that the angel{H4397} of Jehovah{H3068} ascended{H5927} in the flame{H3851} of the altar:{H4196} and Manoah{H4495} and his wife{H802} looked on;{H7200} and they fell on{H7200} their faces{H6440} to the ground.{H776}
For it came to pass, when the flame{H3851} went up{H5927}{(H8800)} toward heaven{H8064} from off the altar{H4196}, that the angel{H4397} of the LORD{H3068} ascended{H5927}{(H8799)} in the flame{H3851} of the altar{H4196}. And Manoah{H4495} and his wife{H802} looked on{H7200}{(H8802)} it, and fell on{H5307}{(H8799)} their faces{H6440} to the ground{H776}.
And wha the flamme wente vp from ye altare towarde heauen, the angell of the LORDE asceded vp in the flamme of the altare. Whan Manoah & his wife sawe yt, they fell downe to ye earth vpo their faces.
For when the flame came vp toward heauen from the altar, the Angel of the Lorde ascended vp in the flame of the altar, and Manoah and his wife behelde it, and fell on their faces vnto the grounde.
And whe the flambe came vp toward heauen from the aulter, the angell of the Lorde ascended vp in the flambe of the aulter: And Manoah and his wyfe loked vpon it, and fell on their faces vnto the grounde.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife looked on [it], and fell on their faces to the ground.
and it cometh to pass, in the going up of the flame from off the altar toward the heavens, that the messenger of Jehovah goeth up in the flame of the altar, and Manoah and his wife are looking on, and they fall on their faces to the earth,
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of Jehovah ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of Jehovah ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
And when the flame went up to heaven from the altar, the angel of the Lord went up in the flame of the altar, while Manoah and his wife were looking on; and they went down on their faces to the earth.
For it happened, when the flame went up toward the sky from off the altar, that the angel of Yahweh ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
As the flame went up from the altar toward the sky, the LORD’s angel went up in it while Manoah and his wife watched. They fell facedown to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Manoah sa til Herrens engel: Jeg ber deg, la oss holde deg igjen, så vi kan forberede et kje for deg.
16 Herrens engel sa til Manoah: Om du holder meg igjen, vil jeg ikke spise av ditt brød; men hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17 Manoah sa til Herrens engel: Hva er ditt navn, slik at vi kan hedre deg når dine ord blir oppfylt?
18 Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du etter mitt navn, når det er underfullt?
19 Så tok Manoah kjeet og grødeofferet, ofret det på klippen til Herren, og engelen gjorde underfulle ting, mens Manoah og hans kone så på.
21 Herrens engel viste seg ikke lenger for Manoah eller hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
22 Manoah sa til sin kone: Vi skal sikkert dø, for vi har sett Gud.
23 Men hans kone sa til ham: Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og grødeoffer av oss, ei heller ville han ha vist oss alt dette, eller på dette tidspunktet gitt oss slike beskjeder.
6 Kvinnen gikk og fortalte sin mann: En Guds mann kom til meg, hans utseende var som en Herrens engel, fryktinngytende. Jeg spurte ikke hvorfra han kom, og han fortalte meg ikke sitt navn.
7 Men han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent, for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv til han dør.
8 Da ba Manoah til Herren og sa: Å Herre, la Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
9 Gud hørte Manoahs bønn, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute i marken, men hennes mann Manoah var ikke med henne.
10 Kvinnen skyndte seg, løp og fortalte mannen, og sa til ham: Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg den dagen.
11 Manoah reiste seg, fulgte sin kone, kom til mannen og sa til ham: Er du mannen som talte med kvinnen? Han sa: Jeg er.
12 Manoah sa: Nå la dine ord skje. Hva skal være ordningen for barnet, og hva skal vi gjøre med ham?
13 Herrens engel sa til Manoah: Hun skal ta seg i akt for alle de ting jeg sa til kvinnen.
24 Det kom ild fra Herrens nærvær og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sitt ansikt.
2 Det var en mann i Zorah, av Dans stamme, som het Manoah; hans kone var barnløs og hadde ikke født.
3 Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ikke født, men du skal bli med barn og føde en sønn.
20 Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede kakene, legg dem på denne klippen og hell buljongen over. Og han gjorde det slik.
21 Da rakte Herrens engel ut tapen av staven han holdt i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Det steg opp ild av klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Herrens engel forsvant for hans øyne.
22 Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
11 En Herrens engel viste seg for ham, stående ved høyre side av røkelsesalteret.
12 Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt kom over ham.
1 Se, en gudsmann kom fra Juda til Betel etter Herrens ord, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.
31 Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stående i veien med et dratt sverd i hånden. Han bøyde hodet og kastet seg ned på sitt ansikt.
2 Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild i en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant, men den ble ikke fortært.
15 Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det; men da han skulle til å ødelegge det, så Herren, og angret seg over ulykken, og sa til ødeleggelsesengelen: Det er nok, nå hold tilbake din hånd. Herrens engel stod ved treskeplassen til jeebusitten Ornan.
16 David løftet blikket og så Herrens engel som stod mellom jorden og himmelen med et draget sverd i sin hånd, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
20 Ornan vendte seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
21 Da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
5 Også alteret ble revet i stykker, og asken spredt fra alteret etter tegnet som gudsmannen hadde gitt etter Herrens ord.
38 Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden og steinene og sølet, og slikket opp vannet som var i grøften.
11 Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
1 Jeg så en mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky. En regnbue var over hodet hans. Ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
9 En Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem, og de ble meget redde.
40 Men da skyen begynte å stige opp fra byen som en røyksøyle, så Benjaminittene bak seg, og se, hele byen steg opp i røyk mot himmelen.
3 Alle Israels barn så på da ilden kom ned, og da Yahwehs herlighet var over huset; og de bøyde seg med ansiktet til jorden på steinhellen og tilba, og takket Yahweh, og sa: For han er god; for hans miskunnhet varer evig.
5 Engelen tok røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret, og kastet det ned på jorden. Da kom det tordenbrak, lyder, lyn og et jordskjelv.
1 Etter disse tingene så jeg en annen engel komme ned fra himmelen med stor makt. Jorden ble opplyst av hans herlighet.
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, og ikke vær redd for ham. Han stod opp og gikk ned med ham til kongen.
30 Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved Sinaifjellet i en brennende busk.
32 For det ordet han ropte etter Herrens ord mot alteret i Betel, og mot alle husene på offerhaugene i Samarias byer, skal sannelig skje.
26 David bygde der et alter for Herren, og ofret brennoffer og fredsoffer, og påkalte Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild på brennofferets alter.
4 Da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, ropte folket høyt og gråt.
15 Herrens engel ropte til Abraham en gang til fra himmelen,
11 Alle englene stod rundt tronen, de eldste, og de fire levende skapningene, og de falt på sine ansikter foran tronen og tilbad Gud,
6 Moses og Aron gikk fra menighetens samling til inngangen til åpenbaringsteltet og falt på ansiktet, og Herrens herlighet viste seg for dem.