2 Mosebok 3:2

Norsk oversettelse av Webster

Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild i en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant, men den ble ikke fortært.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 7:30-35 : 30 Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved Sinaifjellet i en brennende busk. 31 Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se, kom Herrens røst til ham: 32 'Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud.' Moses skjelvet og våget ikke å se. 33 Herren sa til ham: 'Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn. 34 Jeg har sett mitt folks lidelse i Egypt, og jeg har hørt deres jamring. Jeg har steget ned for å befri dem. Nå kom, jeg vil sende deg til Egypt.' 35 Denne Moses, som de nektet ved å si: 'Hvem har satt deg som hersker og dommer?'—ham sendte Gud som både hersker og befrier ved en engel som viste seg i busken.
  • 5 Mos 33:16 : 16 med kostbare ting fra jorden og dens fylde, med den gode vilje til ham som bodde i tornebusken. La velsignelsen komme over Josefs hode, på kronen av hodet til den som ble skilt fra sine brødre.
  • Jes 43:2 : 2 Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg: Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke tenne på deg.
  • Mark 12:26 : 26 Men om de døde, at de er oppreist; har dere ikke lest i Moseboken, om busken, hvordan Gud talte til ham og sa: 'Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud?'
  • Luk 20:37 : 37 Men at de døde reises opp, har også Moses vist ved tornebusken, hvor han kaller Herren 'Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.'
  • Joh 1:14 : 14 Ordet ble kjød og tok bolig blant oss. Vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønnen har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han i nød, og hans nærværs engel frelste dem; i sin kjærlighet og medlidenhet gjenløste han dem, og han bar dem og løftet dem alle de gamle dager.
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 Vi vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om vår nød som vi opplevde i Asia; vi ble overveldet, over vår evne til å bære, så mye at vi fortvilet selv om livet. 9 Vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som oppvekker de døde. 10 Han som befridde oss fra så stor en død, og som fremdeles befrier; på ham har vi satt vårt håp om at han også fortsatt vil befri oss.
  • Dan 3:27 : 27 Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så på disse mennene: ilden hadde ingen makt over deres kropper, ikke et hår på deres hode var svidd, deres klær var ikke forandret, og ildens lukt var ikke på dem.
  • Hos 12:4-5 : 4 Ja, han kjempet mot engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. Han fant ham i Betel, og der snakket han med oss, 5 Herren, hærskarenes Gud; Herren er hans navns minne!
  • Sak 13:7 : 7 Våkn opp, sverd, mot min hyrde, og mot mannen som står meg nær, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og sauene vil bli spredt; og jeg vil vende min hånd mot de små.
  • Mal 3:1 : 1 Se, jeg sender min budbringer, og han skal rydde vei foran meg; og Herren, som dere søker, skal plutselig komme til sitt tempel. Budbringeren av pakten, som dere ønsker, se, han kommer! sier Herren, hærskarenes Gud.
  • Rom 8:3 : 3 For det loven ikke kunne gjøre, på grunn av kjøttets svakhet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøtts lignelse og for syndens skyld fordømte han synden i kjøttet.
  • Jes 53:10-11 : 10 Men det behaget Herren å knuse ham; han gjorde ham syk. Når du gir hans liv som et skyldoffer, skal han se sine etterkommere, leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes ved hans hånd. 11 Etter sin sjels lidelse skal han se og bli tilfreds. Gjennom sin innsikt skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, og han skal bære deres synder.
  • Sal 66:12 : 12 Du lot mennesker fare over våre hoder. Vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss til overflod.
  • 1 Mos 15:13-17 : 13 Herren sa til Abram: "Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år. 14 Men den folken jeg vil dømme; deretter skal de dra ut med store rikdommer." 15 Men du skal gå til dine fedre i fred og bli begravet i en høy alder. 16 I det fjerde slektsleddet skal de komme hit igjen, for amorittenes synd er ennå ikke fullført." 17 Det skjedde, da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom disse stykker.
  • 1 Mos 16:7-9 : 7 Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Shur. 8 Han sa: "Hagar, Sarais tjenestepike, hvor kommer du fra? Hvor skal du hen?" Hun svarte: "Jeg flykter fra min frue Sarai." 9 Herrens engel sa til henne: "Vend tilbake til din frue og underordne deg under hennes hånd." 10 Herrens engel sa til henne: "Jeg vil sterkt multiplisere din ætt så den ikke kan telles for mengden." 11 Herrens engel sa til henne: "Se, du er med barn og skal føde en sønn. Du skal kalle ham Ismael, fordi Herren har hørt din lidelse. 12 Han skal være som et villdyr blant mennesker. Hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham. Han skal bo vis-à-vis alle sine brødre." 13 Hun kalte Herrens navn som hadde talt til henne, "Du er en Gud som ser," for hun sa: "Har jeg virkelig blitt i live etter å ha sett ham?"
  • 1 Mos 22:15-16 : 15 Herrens engel ropte til Abraham en gang til fra himmelen, 16 og sa: "Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste sønn,
  • 1 Mos 48:16 : 16 engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene, og la mitt navn bli navngitt over dem, og mine fedres navn Abraham og Isak. La dem vokse til en mengde midt i jorden."
  • 2 Mos 3:4-9 : 4 Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: "Moses! Moses!" Han svarte: "Her er jeg." 5 Han sa: "Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn." 6 Videre sa han: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud. 7 Herren sa: "Jeg har sannelig sett mitt folks lidelse i Egypt og hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres smerte. 8 Jeg er kommet ned for å utfri dem fra egypternes hånd og føre dem opp fra det landet til et godt og stort land, et land som flyter med melk og honning, til stedet der kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene bor. 9 Se, Israels barns rop har nådd meg, og jeg har også sett undertrykkelsen egypterne påfører dem. 10 Derfor, kom nå, så vil jeg sende deg til farao, for at du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt."
  • 2 Mos 3:16 : 16 Gå, samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sannelig sett dere og hva som er blitt gjort mot dere i Egypt.
  • 5 Mos 4:20 : 20 Men Herren har tatt dere ut og hentet dere fra jernets smelteovn, fra Egypt, for å bli hans arvefolk, som dere er i dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    3Moses sa, "Jeg må gå bort og se på dette underet, hvorfor tornebusken ikke blir brent opp."

    4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: "Moses! Moses!" Han svarte: "Her er jeg."

    5Han sa: "Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn."

    6Videre sa han: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.

  • 85%

    30Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved Sinaifjellet i en brennende busk.

    31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se, kom Herrens røst til ham:

    32'Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud.' Moses skjelvet og våget ikke å se.

    33Herren sa til ham: 'Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.

  • 1Nå gikk Moses og voktet sauene til Jetro, sin svigerfar, presten i Midjan. Han førte flokken bak villmarken og kom til Guds fjell, Horeb.

  • 73%

    16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses fra skyens midte.

    17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.

    18Moses gikk inn i skyens midte, og gikk opp på fjellet; og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: "Dette skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:

  • 72%

    2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.

    3Dette stedet ble kalt Tabera, fordi Herrens ild brant blant dem.

  • 71%

    21Da rakte Herrens engel ut tapen av staven han holdt i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Det steg opp ild av klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Herrens engel forsvant for hans øyne.

    22Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

  • 5"For at de skal tro at Jahve, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg."

  • 24Det kom ild fra Herrens nærvær og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sitt ansikt.

  • 70%

    4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt ut av ilden.

    5(Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å kunngjøre dere Herrens ord: for dere var redde på grunn av ilden og gikk ikke opp på fjellet), og sa:

  • 70%

    1Herren viste seg for ham ved Mamres eiketrær, mens han satt i teltåpningen i dagens hete.

    2Han løftet blikket, så opp og så tre menn stå foran seg. Da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem og bøyde seg til jorden.

  • 16Gå, samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sannelig sett dere og hva som er blitt gjort mot dere i Egypt.

  • 36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.

  • 29For vår Gud er en fortærende ild.

  • 13Ved lysglansen foran ham ble ildglør antent.

  • 3En ild går foran ham og fortærer hans fiender på alle kanter.

  • 33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.

  • 12Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.

  • 38Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden og steinene og sølet, og slikket opp vannet som var i grøften.

  • 36Herren talte til Moses og sa,

  • 69%

    1Moses svarte: "Men se, de vil ikke tro meg eller lytte til meg; for de vil si: 'Jahve har ikke vist seg for deg.'"

    2Jahve sa til ham: "Hva er det du har i hånden?" Han svarte: "En stav."

  • 3En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, og bak dem en øde ørken. Ja, ingen har unnsluppet dem.

  • 27Jeg så som glødende metall, som ildens utseende inni det rundt omkring, fra hans lendene og oppover; og fra hans lendene og nedover så jeg det som ildens utseende, med en lysglans rundt ham.

  • 20For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, og Manoah og hans kone så på dette og falt på sine ansikter til jorden.

  • 14Gud sa til Moses: "JEG ER DEN JEG ER," og han sa, "Du skal si til Israels barn: 'JEG ER har sendt meg til dere.'"

  • 12Han sa: "Sannelig, jeg vil være med deg. Dette skal være tegnet på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet."

  • 14De vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herren, er blant dette folket; at du, Herren, vises ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en sky-søyle om dagen og en ild-søyle om natten.

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stod ved foten av fjellet.

  • 1Herren kalte på Moses og talte til ham fra Åpenbaringsteltet, og sa:

  • 12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.

  • 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, flyttet seg nå og gikk bak dem. Skyen flyttet seg fra plassen foran dem og stilte seg bak dem.

  • 21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne dra både dag og natt.

  • 15Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til teltet.

  • 6Moses sa: "Dette er det Herren har befalt dere å gjøre, så Herrens herlighet vil åpenbare seg for dere."

  • 17Israels lys skal bli en ild, og hans Hellige en flamme; og den vil brenne og fortære hans torner og tistler på en dag.