2 Mosebok 3:2
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild i en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant, men den ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild i en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant, men den ble ikke fortært.
Da viste Herrens engel seg for ham i en ildflamme som slo opp fra en busk. Han så, og se: Busken sto i brann, men den ble ikke fortært.
Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
Da viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for Moses i en flammende ild fra tornebusken. Moses så at busken brant, men ble ikke brent opp.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra en tornebusk. Og han så at tornebusken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Han så, og se, busken brant, men ble ikke ødelagt.
Herrens engel viste seg for ham som en ildslue midt i en tornebusk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av ilden.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en tornebusk. Moses så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel åpenbarte seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en busk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av flammene.
The angel of the LORD appeared to him in a flame of fire from within a bush. Moses saw that the bush was burning with fire, but it was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild som kom fra en busk. Han så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens Engel aabenbaredes for ham i en Ildslue, midt af en Tornebusk; og han saae, og see, Tornebusken brændte i Ilden, dog blev Tornebusken ikke fortæret.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.
And the angel of the LORD appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, but the bush was not consumed.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
Der viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant av ild, men den ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Moses så, og se, busken brant i ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men den brant ikke opp.
And the angell of the Lorde apeared vnto hi in a flame of fyre out of a bush. And he perceaued that the bush burned with fyre and consumed not.
And the angell of ye LORDE appeared vnto him in a flame of fyre out of the bush. And he sawe that ye bush brent wt fyre, and yet was not consumed,
Then the Angel of the Lord appeared vnto him in a flame of fire, out of the middes of a bush: and he looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angell of the Lorde appeared vnto hym in a flambe of fire out of the middes of a busshe: And he loked, and beholde the busshe burned with fire, and the busshe was not consumed.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush [was] not consumed.
and there appeareth unto him a messenger of Jehovah in a flame of fire, out of the midst of the bush, and he seeth, and lo, the bush is burning with fire, and the bush is not consumed.
And the angel of Jehovah appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angel of Jehovah appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angel of the Lord was seen by him in a flame of fire coming out of a thorn-tree: and he saw that the tree was on fire, but it was not burned up.
The angel of Yahweh appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
The angel of the LORD appeared to him in a flame of fire from within a bush. He looked– and the bush was ablaze with fire, but it was not being consumed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Moses sa, "Jeg må gå bort og se på dette underet, hvorfor tornebusken ikke blir brent opp."
4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: "Moses! Moses!" Han svarte: "Her er jeg."
5Han sa: "Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn."
6Videre sa han: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
30Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved Sinaifjellet i en brennende busk.
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se, kom Herrens røst til ham:
32'Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud.' Moses skjelvet og våget ikke å se.
33Herren sa til ham: 'Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
1Nå gikk Moses og voktet sauene til Jetro, sin svigerfar, presten i Midjan. Han førte flokken bak villmarken og kom til Guds fjell, Horeb.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses fra skyens midte.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
18Moses gikk inn i skyens midte, og gikk opp på fjellet; og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: "Dette skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:
2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.
3Dette stedet ble kalt Tabera, fordi Herrens ild brant blant dem.
21Da rakte Herrens engel ut tapen av staven han holdt i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Det steg opp ild av klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Herrens engel forsvant for hans øyne.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
5"For at de skal tro at Jahve, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg."
24Det kom ild fra Herrens nærvær og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sitt ansikt.
4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt ut av ilden.
5(Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å kunngjøre dere Herrens ord: for dere var redde på grunn av ilden og gikk ikke opp på fjellet), og sa:
1Herren viste seg for ham ved Mamres eiketrær, mens han satt i teltåpningen i dagens hete.
2Han løftet blikket, så opp og så tre menn stå foran seg. Da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem og bøyde seg til jorden.
16Gå, samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sannelig sett dere og hva som er blitt gjort mot dere i Egypt.
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
29For vår Gud er en fortærende ild.
13Ved lysglansen foran ham ble ildglør antent.
3En ild går foran ham og fortærer hans fiender på alle kanter.
33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
12Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
38Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden og steinene og sølet, og slikket opp vannet som var i grøften.
36Herren talte til Moses og sa,
1Moses svarte: "Men se, de vil ikke tro meg eller lytte til meg; for de vil si: 'Jahve har ikke vist seg for deg.'"
2Jahve sa til ham: "Hva er det du har i hånden?" Han svarte: "En stav."
3En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, og bak dem en øde ørken. Ja, ingen har unnsluppet dem.
27Jeg så som glødende metall, som ildens utseende inni det rundt omkring, fra hans lendene og oppover; og fra hans lendene og nedover så jeg det som ildens utseende, med en lysglans rundt ham.
20For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, og Manoah og hans kone så på dette og falt på sine ansikter til jorden.
14Gud sa til Moses: "JEG ER DEN JEG ER," og han sa, "Du skal si til Israels barn: 'JEG ER har sendt meg til dere.'"
12Han sa: "Sannelig, jeg vil være med deg. Dette skal være tegnet på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet."
14De vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herren, er blant dette folket; at du, Herren, vises ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en sky-søyle om dagen og en ild-søyle om natten.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stod ved foten av fjellet.
1Herren kalte på Moses og talte til ham fra Åpenbaringsteltet, og sa:
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, flyttet seg nå og gikk bak dem. Skyen flyttet seg fra plassen foran dem og stilte seg bak dem.
21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne dra både dag og natt.
15Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til teltet.
6Moses sa: "Dette er det Herren har befalt dere å gjøre, så Herrens herlighet vil åpenbare seg for dere."
17Israels lys skal bli en ild, og hans Hellige en flamme; og den vil brenne og fortære hans torner og tistler på en dag.