2 Samuelsbok 22:13
Ved lysglansen foran ham ble ildglør antent.
Ved lysglansen foran ham ble ildglør antent.
Fra glansen foran ham ble ildglør tent.
Fra glansen foran ham blusset glør av ild opp.
Fra glansen foran ham blusset ildkull opp.
Fra hans herlighet glødet flammet av ild.
Fra det klare lys foran ham blusset ildfulle glør opp.
Fra lyset foran ham ble glødende kull antent.
Gjennom lyset foran ham ble glør av ild antent.
Glansen fra hans nærvær jagde vekk glør som ild.
Fra glansen foran ham ble ildens glør antent.
From the brightness of his presence, coals of fire blazed forth.
Gjennom den strålende glans foran ham ble glødende kull tent.
Fra glansen foran ham ble ildens glør antent.
Fra glansen foran ham fløy brennende glør.
Av glansen foran ham flammet glødende kull.
Af Skinnet, som var for ham, bleve gloende Kul optændte.
Through the brightness before him were coals of fire kindled.
Fra glansen foran ham sprang ildglør frem.
Through the brightness before him were coals of fire kindled.
Through the brightness before him were coals of fire kindled.
Fra lyset foran ham sprang ildflammer fram!
Ved lysglansen foran ham ble glør av ild antent.
Før hans strålende lys forsvant de mørke skyene, med hagl og gloende kull.
At the brightness{H5051} before him Coals{H1513} of fire{H784} were kindled.{H1197}
Through the brightness{H5051} before him were coals{H1513} of fire{H784} kindled{H1197}{(H8804)}.
At the brightnesse of him were the fyre coles kyndled.
At the brightnesse of his presence the coles of fire were kindled.
Through the brightnes of his presence were the coles of fyre kindled.
Through the brightness before him were coals of fire kindled.
From the brightness before Him Were brands of fire kindled!
At the brightness before him Coals of fire were kindled.
At the brightness before him Coals of fire were kindled.
Before his shining light his dark clouds went past, raining ice and coals of fire.
At the brightness before him, coals of fire were kindled.
From the brightness in front of him came coals of fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Han gjorde mørket til sitt skjul, sitt paviljong rundt seg, mørke skyer og tykke skyer av himmelen.
12 Ved lysglansen foran ham passerte mørke skyer, hagl og ildglør.
13 Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde: hagl og ildglør.
2 Skyer og mørke omgir ham. Rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.
3 En ild går foran ham og fortærer hans fiender på alle kanter.
4 Hans lyn lyser opp verden. Jorden ser det og skjelver.
8 Da skalv og rystet jorden, Himmelens grunnvoller skalv og ble rystet, for han var vred.
9 Røyk steg opp fra hans nesebor, Ild fortærte fra hans munn: Glør ble antent av den.
10 Han bøyde også himlene og steg ned; Mørk skodde var under hans føtter.
12 Han gjorde mørke til sine paviljonger omkring seg, Samling av vann, tette skyer på himmelen.
14 Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde.
15 Han sendte ut piler og spredte dem; Lyn, og forvirret dem.
8 Røyk steg opp fra hans nesebor. Fortærende ild kom ut av hans munn. Glør flammet opp ved den.
9 Han bøyde himlene og steg ned. Mørke skyer var under hans føtter.
4 Hans glans er som soloppgang. Stråler skinner fra hans hånd, der hans kraft er gjemt.
5 Pest gikk foran ham, og sykdom fulgte ved hans føtter.
13 Når det gjelder de levende skapningenes utseende, var det som brennende kull av ild, som fakkels utseende: [ilden] gikk opp og ned blant de levende skapningene; og ilden var lysende, og ut av ilden kom lyn.
14 Som ilden som brenner skogen, som flammen som setter fjellene i brann,
7 Herrens røst slår med lynets glimt.
19 Fra hans munn går brennende fakler, gnister av ild springer ut.
20 Fra hans nesebor går røyk ut, som fra en kokende gryte over rørflam.
21 Hans pust får kull til å blusse opp, en flamme går ut fra hans munn.
29 For vår Gud er en fortærende ild.
5 Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter bort. Jorden ryster ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor i den.
6 Hvem kan stå imot hans indignasjon? Hvem kan tåle hans heftige vrede? Hans harme blir utøst som ild, og klippene brytes i stykker av ham.
18 For ondskapen brenner som ild; den fortærer torner og tistler; den antenner skogstykker, så de stiger opp i en røyksøyle.
22 For en ild er tent i min vrede, brenner til det laveste Sheol, fortærer jorden med sin avkasting, antenner fjellenes grunnvoller.
21 Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne dra både dag og natt.
32 Han etterlater en lysende sti. Man skulle tro dypet hadde hvitt hår.
30 Herren vil la sin strålende røst høres, og vise hvordan hans arm senkes med vredens forbitrelse, og ildens flamme, med storm og uvær og hagl.
18 Lyden av din torden var i virvelvinden. Lyntordnene lyste opp verden. Jorden skalv og ristet.
16 Gi Herren deres Gud ære, før han bringer mørke, og før føttene snubler på de mørke fjell, og mens dere ser etter lys, gjør han det til dødens skygge og dypeste mørke.
2 Som når ild antenner buskas og får vannet til å koke, for å gjøre ditt navn kjent for dine motstandere, så nasjonene skal skjelve for ditt nærvær.
26 Alt mørke er gjemt for hans skatter. En ild som ikke er pustet av mennesker skal fortære ham. Det skal fortære det som er igjen i hans telt.
8 Lyn og hagl, snø og skyer; stormende vind som gjør hans bud;
11 Dere gikk nær og sto ved fjellet og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og tykt mørke.
5 Ja, de ondes lys skal slukkes, gnisten fra hans ild skal ikke skinne.
17 Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
14 Om dagen ledet han dem med en sky og hele natten med et ildlys.
5 Fra tronen kom det lyn, røster og tordendrønn. Foran tronen brant det sju ildfakler, som er Guds sju ånder.
3 Vår Gud kommer og vil ikke tie, en ild fortærer foran ham, og det er veldig stormfullt omkring ham.
39 Han bredte en sky som dekke, ild til å gi lys om natten.
18 En ild ble opptent blant dem. Flammen brant opp de onde.
22 Fra nord kommer det gyldne glans; hos Gud er en skremmende majestet.
3 Da hans lampe skinte over hodet mitt, og ved hans lys vandret jeg gjennom mørket;
3 En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, og bak dem en øde ørken. Ja, ingen har unnsluppet dem.
29 For du er min lampe, Herre; Herren vil lyse opp mitt mørke.
27 Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende med sin vrede, og i tykke skyer av røyk: leppene hans er fulle av harme, og hans tunge er som en fortærende ild;
4 Skarpe piler fra mektige krigere, sammen med glødende kull av ener.
11 Se, alle dere som tenner en ild, og slår dere om med ildbrander; gå i flammen av deres ild, og blant brannene som dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.