Jesaja 9:18
For ondskapen brenner som ild; den fortærer torner og tistler; den antenner skogstykker, så de stiger opp i en røyksøyle.
For ondskapen brenner som ild; den fortærer torner og tistler; den antenner skogstykker, så de stiger opp i en røyksøyle.
For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den setter fyr på skogens kratt, så det stiger opp som røyk.
Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.
Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
Ved hærskarenes Herres vredesglød er landet fortært, og folket blir som brensel for ilden; ingen skåner sin bror.
For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den antenner skogenes tetthet, og de stiger opp som oppstagende røyk.
For ugudelighet brenner som en ild, den fortærer tornekratt og tistler og setter hele skogen i brann, så den virvler opp i en sky av røk.
For ondskap brenner som ilden; den skal fortære torner og tistler, og skal antenne i skogen og kratt, og de skal stige opp som røyken.
Ved Herrens hærskarenes Guds vrede er landet fortært, og folket blir som brensel for ilden; ingen skåner sin bror.
For ondskapen brenner som en ild; den vil fortære brier og torner, og sette brann på skogens tette kratt, og de skal stige opp som røyksøyler.
By the wrath of the LORD Almighty, the land is scorched, and the people are like fuel for the fire; no one spares his brother.
For ondskapen brenner som ild; den vil fortære tornebusker og torner, og antenne i skogens tette kratt, så de stiger opp som røyk.
For ondskapen brenner som en ild; den vil fortære brier og torner, og sette brann på skogens tette kratt, og de skal stige opp som røyksøyler.
Ved Herren, hærskarenes Guds vrede, er landet stengt inne; folket blir som ildens brann. Ingen sparer sin bror.
Ved Herrens, hærskarenes Guds, vrede er landet blitt svart og folket blitt til mat for ilden. Ingen skåner sin bror.
Thi Ugudelighed brænder som en Ild, der fortærer Torne og Riis, og sætter Ild paa de forviklede (Qviste) i Skoven, og de fare op med en høi Røg.
For wickedness burneth as the fire: it shall devour the briers and thorns, and shall kindle in the thickets of the forest, and they shall mount up like the lifting up of smoke.
For ondskap brenner som en ild; den skal fortære torner og tistler, og tenne i skogens kratt, så de stiger opp som røykskyer.
For wickedness burns like the fire; it will devour the briers and thorns and will kindle in the thickets of the forest, and they will mount up like the lifting up of smoke.
For wickedness burneth as the fire: it shall devour the briers and thorns, and shall kindle in the thickets of the forest, and they shall mount up like the lifting up of smoke.
For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den flammer opp i skogens kratt, og de rulles opp som røyksøyler.
For ugudelighet brenner som ild; den fortærer tistler og tornebusker, ja, den antenner skogens kratt, og de ruller oppover i en røyksøyle.
Ondskapen brant som ild; bringebærtrærne og tornene ble brent opp; de tette skogene tok fyr, rullet opp i mørke røykskyer.
For wickedness{H7564} burneth{H1197} as the fire;{H784} it devoureth{H398} the briers{H8068} and thorns;{H7898} yea, it kindleth{H3341} in the thickets{H5442} of the forest,{H3293} and they roll upward{H55} in a column{H1348} of smoke.{H6227}
For wickedness{H7564} burneth{H1197}{(H8804)} as the fire{H784}: it shall devour{H398}{(H8799)} the briers{H8068} and thorns{H7898}, and shall kindle{H3341}{(H8799)} in the thickets{H5442} of the forest{H3293}, and they shall mount up{H55}{(H8691)} like the lifting up{H1348} of smoke{H6227}.
For the vngodly burne, as a fyre in the bryers and thornes: And as it were out of a fyre in a wod or a redebush, so ascendeth the smoke of their pryde.
For wickednesse burneth as a fire: it deuoureth the briers and the thornes and will kindle in the thicke places of the forest: and they shall mount vp like the lifting vp of smoke.
For vngodlynesse burneth as a fire, and shall deuour bryers and thornes, and it shall burne as in the thicket of a wood, and the wicked aduaunce them selues, as the smoke is caryed vp.
For wickedness burneth as the fire: it shall devour the briers and thorns, and shall kindle in the thickets of the forest, and they shall mount up [like] the lifting up of smoke.
For burned as a fire hath wickedness, Brier and thorn it devoureth, And it kindleth in thickets of the forest, And they lift themselves up, an exaltation of smoke!
For wickedness burneth as the fire; it devoureth the briers and thorns; yea, it kindleth in the thickets of the forest, and they roll upward in a column of smoke.
For wickedness burneth as the fire; it devoureth the briers and thorns; yea, it kindleth in the thickets of the forest, and they roll upward in a column of smoke.
For evil was burning like a fire; the blackberries and thorns were burned up; the thick woods took fire, rolling up in dark clouds of smoke.
For wickedness burns like a fire. It devours the briers and thorns; yes, it kindles in the thickets of the forest, and they roll upward in a column of smoke.
For evil burned like a fire, it consumed thorns and briers; it burned up the thickets of the forest, and they went up in smoke.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Som ilden som brenner skogen, som flammen som setter fjellene i brann,
19 Ved Herrens, Allhærs Guds vrede er landet svidd av brann; folket er som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
11 Dere skal unnfang strå, dere skal føde halm: Deres pust er en ild som skal fortære dere.
12 Folkene skal være som kalk som brenner, som torner kuttet ned, som brennes opp i ild.
10 For viklet inn som torner, og beruset av deres drikk, blir de fullstendig fortært som tørr halm.
8 Røyk steg opp fra hans nesebor. Fortærende ild kom ut av hans munn. Glør flammet opp ved den.
16 Derfor skal Herren, hærskarenes Gud, sende magerhet blant sine feite, og under hans herlighet skal det tennes en ild som brenner som ild.
17 Israels lys skal bli en ild, og hans Hellige en flamme; og den vil brenne og fortære hans torner og tistler på en dag.
18 Han vil fortære hans skogs prakt, og hans fruktbare mark, både sjel og kropp, og det skal være som når en faneholder besvimer.
9 Før kjelene deres kan kjenne tornenes hete, vil han feie bort både det grønne og det brennende.
9 Røyk steg opp fra hans nesebor, Ild fortærte fra hans munn: Glør ble antent av den.
18 En ild ble opptent blant dem. Flammen brant opp de onde.
19 Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært markens beite, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
9 Du vil gjøre dem som en brennende ovn i din vredes tid. Herren vil sluke dem i sin vrede. Ilden skal fortære dem.
12 For det er en ild som fortærer til ødeleggelse, Og som ville utrydde all min avling.
24 Derfor, som ildens tunge fortærer halmen, og som den tørre gresset faller i flammen, slik skal deres rot være som råte, og deres blomst skal blåse bort som støv; fordi de har forkastet loven til Herren, hærskarenes Gud, og foraktet ordet til Israels Hellige.
22 For en ild er tent i min vrede, brenner til det laveste Sheol, fortærer jorden med sin avkasting, antenner fjellenes grunnvoller.
14 Jeg vil straffe dere etter deres gjerningers frukt, sier Herren; og jeg vil tenne en ild i hennes skog, og den skal fortære alt rundt omkring henne.
5 Ja, de ondes lys skal slukkes, gnisten fra hans ild skal ikke skinne.
17 Derfor vil Herren ikke glede seg over deres unge menn, heller ikke vise medfølelse med deres farløse og enker; for alle er ugudelige og gjøre onde gjerninger, og hver munn taler dårskap. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
1 For se, dagen kommer, brennende som en ovn; alle de stolte, ja, alle som gjør urett, skal bli som halm; og dagen som kommer, skal sette dem i brann, sier Herren over hærskarene, så den verken lar rot eller grener tilbake.
6 Over de onde vil han la det regne brennende kull; ild, svovel og hete vinder blir deres beger.
14 Se, de skal være som halm; ilden skal fortære dem; de skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft: det skal ikke være en kullild å varme seg ved, eller en ild å sitte foran.
20 Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over trærne på marken og over jordens frukter; og det skal brenne, og skal ikke slukkes.
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
20 Og sier, 'De som reiste seg mot oss er sikkert borte, Ilden har fortært restene av dem.'
3 En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, og bak dem en øde ørken. Ja, ingen har unnsluppet dem.
8 men hvis den bærer torner og tistler, er den forkastet og nær ved å bli forbannet, og enden er å bli brent.
9 Bekkeløpene i [Edom] skal bli til tjære, og dens jord til svovel, og dens land skal bli til brennende tjære.
10 Den skal ikke slukkes natt eller dag; dens røyk skal stige opp for alltid; fra slekt til slekt skal den ligge øde; ingen skal passere gjennom den for evig og alltid.
31 Den sterke skal være som tennmateriale, og hans gjerninger som en gnist. De skal begge brenne sammen, og ingen skal slukke dem.»
10 Haug på ved, gjør ilden het, kok kjøttet godt, gjør suppen tykk, og brenn benene.
11 Herren har fullført sitt sinne, han har øst ut sin brennende vrede; Han har tent en ild i Sion som har fortært dens fundamenter.
11 Når dens grener visner, skal de bli brutt av; kvinnene skal komme og sette dem i brann, for det er et folk uten forstand; derfor vil han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.
10 La brennende kull falle over dem. La dem bli kastet i ilden, I dype groper, slik at de aldri reiser seg.
47 og si til skogen i sør: Hør Herrens ord: Så sier Herren Gud, Se, jeg vil sette opp en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre i deg, og hvert tørt tre: den flammete flammen skal ikke bli slukket, og alle ansikter fra sør til nord skal brennes av den.
2 Som røk driver bort, slik driv dem bort. Som voks smelter foran ilden, slik skal de onde gå til grunne for Guds åsyn.
28 Men ødeleggelsen av overtredere og syndere skal skje sammen, og de som forlater Herren skal bli fortært.
7 Selv om de ugudelige spirer som gress, og alle som gjør ondt blomstrer, vil de bli ødelagt for alltid.
3 En ild går foran ham og fortærer hans fiender på alle kanter.
15 Der vil ilden fortære deg. Sverdet vil kutte deg ned. Det vil fortære deg som en gresshoppe. Mangfoldiggjør deg som gresshopper. Mangfoldiggjør deg som en gresshoppe.
11 Se, alle dere som tenner en ild, og slår dere om med ildbrander; gå i flammen av deres ild, og blant brannene som dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.
9 Se, Herrens dag kommer, grusom, med vrede og heftig harme; for å gjøre landet til en ødemark og utrydde synderne fra det.
18 Jakobs hus skal være en ild, Josefs hus en flamme, og Esaus hus for halm. De skal brenne blant dem og fortære dem. Det vil ikke være noen igjen av Esaus hus." Sannelig, Yahweh har talt.
18 At de er som halm for vinden, som agner stormen fører bort?
34 For de gudløses forsamling skal være ufruktbar, og ild skal fortære de bestikkelsesfulle teltene.
31 Jeg vil utøse min vrede over deg; jeg vil puste på deg med min vredes ild; og jeg vil overgi deg i hendene på brutale menn, dyktige i ødeleggelse.
10 For fjellene vil jeg stemme i gråt og klage, og for ødemarkens beitemarker en sorg, fordi de er brent opp, så ingen går forbi; heller ikke kan man høre dyrenes stemme; både himmelens fugler og dyrene har flyktet bort.
16 Den er brent med ild, den er hugget ned. De omkommer ved din trussel.
33 For en Tofet er fra gammelt forberedt; ja, for kongen er den gjort klar; han har gjort den dyp og bred; vedbunken er ild og mye ved; Herrens ånde, som en strøm av svovel, antenner den.