Jesaja 47:14
Se, de skal være som halm; ilden skal fortære dem; de skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft: det skal ikke være en kullild å varme seg ved, eller en ild å sitte foran.
Se, de skal være som halm; ilden skal fortære dem; de skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft: det skal ikke være en kullild å varme seg ved, eller en ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halmstrå; ilden skal brenne dem. De skal ikke kunne berge seg fra flammens makt. Det blir ikke en glød å varme seg ved, ikke en ild å sitte foran.
Se, de er som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke berge seg fra flammens makt. Det er ikke glør til å varme seg ved, ikke noe bål å sitte foran.
Se, de er som halm: Ilden brenner dem opp. De kan ikke redde seg selv fra flammens kraft. Det er ikke en glød å varme seg ved, ingen ild å sitte ved.
Se, de er blitt som halm; ilden har fortært dem; de vil ikke kunne redde seg selv fra flammens hånd. Dette er ikke en varmende glød, ikke en ild du kan sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem. De skal ikke redde seg selv fra flammens makt. Det skal ikke være noe kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
Se, de skal være lik halm; ilden skal brenne dem; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det vil ikke være noe kull å varme seg ved, ennå ikke ild å sitte foran.
Se, de er som halm, en ild skal brenne dem opp, de kan ikke redde seg fra flammens glød; det skal ikke være en glo igjen å varme seg ved, eller en ild å sitte foran.
Se, de er som halm, ilden skal brenne dem opp. De kan ikke redde seg fra flammen; det er ingen glød å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem opp; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det skal ikke være noen kull å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden vil fortære dem, og de vil ikke kunne rømme fra flammens kraft; det vil ikke finnes noe kull å varme seg ved, eller ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem opp; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det skal ikke være noen kull å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal fortære dem. De skal ikke kunne redde seg fra flammenes kraft. Det skal ikke være kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
Behold, they are like stubble; fire consumes them. They cannot deliver themselves from the power of the flame. There will be no coal for warming oneself, nor fire to sit before.
Se, de skal være som halm, ilden skal brenne dem opp. De skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft. Det skal ikke være noen glør å varme seg ved, ingen ild til å sitte foran.
See, de vare som Halm, en Ild haver opbrændt dem, de kunde ikke redde deres Liv fra Luens Magt; der skal ikke være en Glød at varme sig ved, (eller) en Ild at sidde for den.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: there shall not be a coal to warm at, nor fire to sit before it.
Se, de skal bli som halm; ilden skal fortære dem. De skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft; det skal ikke være en glød å varme seg ved, heller ikke en ild å sitte foran.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them. They shall not deliver themselves from the power of the flame; there shall not be a coal to warm by, nor a fire to sit before.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: there shall not be a coal to warm at, nor fire to sit before it.
Se, de er blitt som halm! Ilden har fortært dem, de redder seg ikke fra flammens makt, det er ingen kull å varme seg med, ingen ild å sitte foran.
Se, de skal være som halm; ilden skal brenne dem; de kan ikke redde seg selv fra flammas kraft: det skal ikke være en glød å varme seg ved, eller et bål å sitte foran.
Sannelig, de har blitt som tørre strå, de har blitt brent i ilden; de er ikke i stand til å beskytte seg mot flammens kraft: det er ikke en glo som varmer dem, eller en ild å sitte ved.
Behold, they shall be as stubble;{H7179} the fire{H784} shall burn{H8313} them; they shall not deliver{H5337} themselves{H5315} from the power{H3027} of the flame:{H3852} it shall not be a coal{H1513} to warm{H2552} at, nor a fire{H217} to sit{H3427} before.
Behold, they shall be as stubble{H7179}; the fire{H784} shall burn{H8313}{(H8804)} them; they shall not deliver{H5337}{(H8686)} themselves{H5315} from the power{H3027} of the flame{H3852}: there shall not be a coal{H1513} to warm{H2552}{(H8800)} at, nor fire{H217} to sit{H3427}{(H8800)} before it.
Beholde, they shalbe like strawe, which yf it be kindled with fyre, no man maye rydde it for the vehemence of the flame: And yet it geueth no zynders to warme a ma by, ner cleare fyre to syt by.
Beholde, they shall be as stubble: the fire shall burne them: they shal not deliuer their owne liues from the power of the flame: there shalbe no coles to warme at, nor light to sit by.
Beholde, they shalbe lyke strawe, whiche if it be kindeled with fire, no man may rid it for the vehemencie of the flambe, and yet it geueth no finders to warme a man by, nor cleare fire to sit by.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: [there shall] not [be] a coal to warm at, [nor] fire to sit before it.
Lo, they have been as stubble! Fire hath burned them, They deliver not themselves from the power of the flame, There is not a coal to warm them, a light to sit before it.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Truly, they have become like dry stems, they have been burned in the fire; they are not able to keep themselves safe from the power of the flame: it is not a coal for warming them, or a fire by which a man may be seated.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Look, they are like straw, which the fire burns up; they cannot rescue themselves from the heat of the flames. There are no coals to warm them, no firelight to enjoy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Dere skal unnfang strå, dere skal føde halm: Deres pust er en ild som skal fortære dere.
12 Folkene skal være som kalk som brenner, som torner kuttet ned, som brennes opp i ild.
31 Den sterke skal være som tennmateriale, og hans gjerninger som en gnist. De skal begge brenne sammen, og ingen skal slukke dem.»
15 Slik skal det være med de ting du har strevd med: de som har handlet med deg fra din ungdom skal vandre hver til sitt sted; det skal ikke finnes noen som frelser deg.
1 For se, dagen kommer, brennende som en ovn; alle de stolte, ja, alle som gjør urett, skal bli som halm; og dagen som kommer, skal sette dem i brann, sier Herren over hærskarene, så den verken lar rot eller grener tilbake.
14 Som ilden som brenner skogen, som flammen som setter fjellene i brann,
11 Se, alle dere som tenner en ild, og slår dere om med ildbrander; gå i flammen av deres ild, og blant brannene som dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.
10 For viklet inn som torner, og beruset av deres drikk, blir de fullstendig fortært som tørr halm.
4 Se, det kastes på bålet som brensel; ilden har fortært begge endene av det, og det er brent opp i midten: er det da godt for noe arbeid?
5 Se, selv når det var helt, var det ubrukelig til noe arbeid: hvor mye mindre nå når ilden har fortært det, og det er brent, skal det være godt for noe arbeid!
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
7 Jeg vil vende mitt ansikt mot dem; de skal gå ut av ilden, men ilden skal fortære dem; og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg vender mitt ansikt mot dem.
18 For ondskapen brenner som ild; den fortærer torner og tistler; den antenner skogstykker, så de stiger opp i en røyksøyle.
19 Ved Herrens, Allhærs Guds vrede er landet svidd av brann; folket er som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
20 Og sier, 'De som reiste seg mot oss er sikkert borte, Ilden har fortært restene av dem.'
18 At de er som halm for vinden, som agner stormen fører bort?
17 som fører fram vognen og hesten, hæren og den mektige mannen (de ligger sammen, de skal ikke reise seg; de er utslettet, de er slukket som en veke):
24 Derfor, som ildens tunge fortærer halmen, og som den tørre gresset faller i flammen, slik skal deres rot være som råte, og deres blomst skal blåse bort som støv; fordi de har forkastet loven til Herren, hærskarenes Gud, og foraktet ordet til Israels Hellige.
24 Ja, de er knapt plantet; ja, de er knapt sådd; ja, deres stokk har ikke slått rot i jorden: Han blåser på dem, og de tørker, og rusket tar dem bort som halm.
11 Når dens grener visner, skal de bli brutt av; kvinnene skal komme og sette dem i brann, for det er et folk uten forstand; derfor vil han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.
3 En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, og bak dem en øde ørken. Ja, ingen har unnsluppet dem.
18 Jakobs hus skal være en ild, Josefs hus en flamme, og Esaus hus for halm. De skal brenne blant dem og fortære dem. Det vil ikke være noen igjen av Esaus hus." Sannelig, Yahweh har talt.
15 Der vil ilden fortære deg. Sverdet vil kutte deg ned. Det vil fortære deg som en gresshoppe. Mangfoldiggjør deg som gresshopper. Mangfoldiggjør deg som en gresshoppe.
3 Derfor skal de bli som morgenens skyer, og som duggen som forsvinner tidlig, som agner drevet bort av storm fra treskeplassen, og som røyk fra pipa.
10 så de ikke skal ta ved fra skogen eller felle noe fra skogene, for de skal lage bål av våpnene; og de skal plyndre dem som plyndret dem, og røve dem som røvet dem, sier Herren Yahweh.
10 La brennende kull falle over dem. La dem bli kastet i ilden, I dype groper, slik at de aldri reiser seg.
4 Av disse skal du igjen ta noen og kaste dem midt i ilden og brenne dem i ilden; derfra skal en ild gå ut mot hele Israels hus.
14 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere sier slike ord, se, jeg vil gjøre ordene mine i din munn til ild, og folket til ved, og det skal fortære dem.
16 Den er brent med ild, den er hugget ned. De omkommer ved din trussel.
18 Verken deres sølv eller gull vil kunne redde dem på Herrens vredes dag, men hele landet skal fortæres av hans sjalusibrann; for han vil gjøre slutt, ja, en fryktelig ende, på alle som bor i landet.
9 Du vil gjøre dem som en brennende ovn i din vredes tid. Herren vil sluke dem i sin vrede. Ilden skal fortære dem.
15 Den blir til brennstoff for mennesket, han tar av den og blir varm; han tenner på den og baker brød; ja, han lager en gud av den og tilber den; han lager et utskåret bilde og bøyer seg for det.
16 Han brenner en del av det i ilden; på en del av det steker han kjøtt og spiser seg mett; ja, han blir varm og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
13 Du er trett i mengden av dine råd: la nå astrologene, stjernetitterne, månedlige spåmenn, stå frem og redde deg fra de ting som skal komme over deg.
10 Den skal ikke slukkes natt eller dag; dens røyk skal stige opp for alltid; fra slekt til slekt skal den ligge øde; ingen skal passere gjennom den for evig og alltid.
45 De som flyktet står maktesløse under skyggen av Hesjbon; for en ild har kommet fra Hesjbon, og en flamme fra midten av Sihon, og har fortært Moabs hjørne, og kronen av tumultens hoder.
14 Jeg vil føre dem til dine fiender til et land du ikke kjenner; for en ild er tent i min vrede, som skal brenne over deg.
8 De skal bli forferdet; smerter og sorger skal gripe dem; de skal være i smerte som en kvinne i fødsel: de skal se på hverandre i undring; deres ansikter skal være som flammer.
17 I tørketiden forsvinner de. Når det er varmt, blir de oppslukt fra sitt sted.
16 Derfor skal Herren, hærskarenes Gud, sende magerhet blant sine feite, og under hans herlighet skal det tennes en ild som brenner som ild.
17 Israels lys skal bli en ild, og hans Hellige en flamme; og den vil brenne og fortære hans torner og tistler på en dag.
32 Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke lenger bli husket: for jeg, Herren, har talt.
14 Han skal knuse den som et pottemakervatn brytes, uten nåde; så det ikke finnes en bit blant skårene til å ta ild fra en ildsted eller bruke til å øse vann fra en brønn."
27 Men hvis dere ikke vil høre på meg for å hellige sabbatsdagen og ikke bære noen byrde når de går inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i portene der, og den skal fortære palassene i Jerusalem, og skal ikke slokkes.
7 Jeg skal forberede ødeleggere mot deg, hver med sitt våpen; og de skal felle dine beste sedertrær og kaste dem i ilden.
11 Så sett den tom på glørne, for at den skal bli varm, og kobberet skal brenne, og urenheten i den skal smelte, rusten i den skal fortæres.
18 Ved mengden av dine misgjerninger, i urettferdigheten av din handel, har du vanhelliget dine helligdommer; derfor brakte jeg fram en ild fra midten av deg; den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
5 Ja, de ondes lys skal slukkes, gnisten fra hans ild skal ikke skinne.
13 Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folkene strever for ilden, at nasjonene sliter til ingen nytte?
19 Ingen tenker etter eller har innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt og spist det: Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg bøye meg for den nedhuggede delen av et tre?