Ingen tenker etter eller har innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt og spist det: Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg bøye meg for den nedhuggede delen av et tre?
Ingen tar det til hjertet; det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; jeg har også bakt brød på glørne av det, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre resten til noe avskyelig? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
Ingen tar det til hjertet, det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Halvparten brente jeg i ilden, jeg bakte brød på glørne, stekte kjøtt og åt. Skulle jeg av resten gjøre en vederstyggelighet? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?
Han tar det ikke til hjertet, har verken kunnskap eller innsikt til å si: «Halvparten brente jeg i ild; på glørne bakte jeg brød, jeg steker kjøtt og spiser. Og det som er igjen, skulle jeg gjøre til en styggedom? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?»
Ingen vender seg til dette, ingen har vett eller forstand til å si: Halvparten av det brente laget jeg i ilden, også bakte jeg brød på glørne, stekte kjøtt og spiste. Og skal jeg lage restene til en styggedom? Skal jeg bøye meg for en klump av tre?
Ingen tar det til hjertet, og det er ingen kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ild, ja, jeg bakte brød på dens kull, jeg stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så gjøre resten av det til en styggedom? Skal jeg falle ned for en trestokk?'
Og ingen tenker i sitt hjerte; det er ingen kunnskap eller forståelse til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, også har jeg bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt, og spist det: og skal jeg lage resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg for et tre?
Ingen tar det til hjertet, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent opp halvparten av det i ild, og bakt brød over kullene derav, jeg har stekt kjøtt og spist; skulle jeg lage det som er igjen til en styggedom? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
Ingen tenker dypt over dette, ingen har kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ilden, og jeg bakte brød over glørne, stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så lage noe vederstyggelig av resten? Skal jeg bøye meg for en vedkubbe?'
Og ingen overveier i sitt hjerte, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullene derfra, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg falle ned for trestokken?
Ingen reflekterer over det i sitt hjerte; det finnes verken visdom eller forståelse til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, bakt brød på asken, stekt kjøtt og spist det – skal jeg gjøre resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg ned for et trestokk?'
Og ingen overveier i sitt hjerte, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullene derfra, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg falle ned for trestokken?
Han tar det ikke til hjerte og har ingen kunnskap eller forstand til å si: Halvparten har jeg brent i ilden, og jeg har bakt brød på glørne, jeg har stekt kjøtt og spist. Og skal jeg nå gjøre det resterende til en avskyelighet? Skal jeg bøye meg ned for en klump av tre?
No one considers in his heart, no one has the knowledge or insight to say, 'Half of it I burned in the fire; I also baked bread on its coals, roasted meat, and ate. Now, should I make an abomination of the rest? Should I bow down to a block of wood?'
Ingen legger det på hjertet, ingen har nok kunnskap eller forstand til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, og også bakt brød over dets glør, jeg har stekt kjøtt og spist. Skal jeg da gjøre det som er igjen til en avskyelig ting? Skal jeg falle ned for et stykke tre?'
Og Ingen tager sig til Hjerte, og der er hverken Kundskab eller Forstand, at (han skulde) sige: Jeg haver opbrændt Halvdelen deraf med Ild, og bagt ogsaa Brød paa Kul deraf, jeg haver stegt Kjød og ædet; skulde jeg (da) gjøre det Øvrige deraf til en Vederstyggelighed? skulde jeg falde paa Knæ for en Trægreen?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
Ingen tenker etter i sitt hjerte, ingen har forstand eller innsikt til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på dets kullribber, stekt kjøtt og spist. Skal jeg bruke resten til en avskyelighet? Skal jeg falle ned for det som er laget av et trestykke?'
And none considers in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yes, also I have baked bread on the coals of it; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the rest of it an abomination? shall I fall down to the stump of a tree?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
Og ingen tenker etter hjertet sitt, ingen har kunnskap eller forstand til å si: Halvparten av det har jeg brent i ilden. Ja, jeg har bakt brød over glørne, stekt kjøtt og spist, og resten har jeg gjort til styggedom, over en trestamme faller jeg ned.
Og ingen husker, ingen har forståelse eller innsikt til å si: Jeg har brent halvparten av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på glørne, stekt kjøtt og spist det. Skal jeg lage resten til en motbydelighet? Skal jeg falle ned for støtten av et tre?
Og ingen tar notis, ingen har nok kunnskap eller visdom til å si: Jeg har lagt en del av det i ilden, og laget brød på det; jeg har hatt et måltid av det kjøttet som er kokt med det: og skal jeg nå lage resten av det til en falsk gud? Skal jeg gå ned foran et stykke tre?
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
They pondre not in their myndes (for they haue nether knowlege ner vnderstodinge) to thinke thus: I haue bret one pece in the fyre, I haue baked bred wt ye coles there of, I haue rosted flesh withall, & eaten it: Shal I now of the residue make an abhominacion, and fall downe before a rotten pece of wodd?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor vnderstanding to say, I haue burnt halfe of it, euen in the fire, and haue baked bread also vpon the coles thereof: I haue rosted flesh, and eaten it, and shall I make the residue thereof an abomination? shall I bowe to the stocke of a tree?
They ponder not in their mindes, for they haue neither knowledge nor vnderstanding to thinke thus: I haue brent one peece in the fire, I haue baked bread with the coales thereof, I haue rosted fleshe withall, and eaten it: and I wyll nowe of the residue make an abhominable idoll, and fall downe before a rotten peece of wood.
And none considereth in his heart, neither [is there] knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten [it]: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none doth turn `it' back unto his heart, Nor hath knowledge nor understanding to say, `Half of it I have burned in the fire, Yea, also, I have baked bread over its coals, I roast flesh and I eat, And its remnant for an abomination I make, To the stock of a tree I fall down.'
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And no one takes note, no one has enough knowledge or wisdom to say, I have put part of it in the fire, and made bread on it; I have had a meal of the flesh cooked with it: and am I now to make the rest of it into a false god? am I to go down on my face before a bit of wood?
No one thinks, neither is there knowledge nor understanding to say, "I have burned part of it in the fire. Yes, I have also baked bread on its coals. I have roasted meat and eaten it. Shall I make the rest of it into an abomination? Shall I bow down to a tree trunk?"
No one thinks to himself, nor do they comprehend or understand and say to themselves:‘I burned half of it in the fire– yes, I baked bread over the coals; I roasted meat and ate it. With the rest of it should I make a disgusting idol? Should I bow down to dry wood?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han feller sedrer for seg selv, tar en sypress og en eik, og velger ut blant skogens trær; han planter en furu, og regnet gir den vekst.
15Den blir til brennstoff for mennesket, han tar av den og blir varm; han tenner på den og baker brød; ja, han lager en gud av den og tilber den; han lager et utskåret bilde og bøyer seg for det.
16Han brenner en del av det i ilden; på en del av det steker han kjøtt og spiser seg mett; ja, han blir varm og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
17Resterende del gjør han til en gud, sitt utskårne bilde; han bøyer seg for det og tilber, og ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud.
18De vet ikke, og forstår ikke: For han har lukket øynene deres så de ikke ser; og deres hjerter så de ikke forstår.
20Han ernærer seg med aske; et forført hjerte har vendt ham bort; han kan ikke redde sin sjel, eller si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
3Kan man bruke dets treverk til noe arbeid? Eller vil noen ta en pinne av det for å henge et kar på?
4Se, det kastes på bålet som brensel; ilden har fortært begge endene av det, og det er brent opp i midten: er det da godt for noe arbeid?
5Se, selv når det var helt, var det ubrukelig til noe arbeid: hvor mye mindre nå når ilden har fortært det, og det er brent, skal det være godt for noe arbeid!
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
11Når dens grener visner, skal de bli brutt av; kvinnene skal komme og sette dem i brann, for det er et folk uten forstand; derfor vil han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.
4Forstår ikke alle misgjerningens arbeidere, de som fortærer mitt folk som de spiser brød, og som ikke påkaller Herren?
4Har ikke de onde forståelse, de som eter mitt folk som de eter brød, og ikke påkaller Gud?
25Derfor utøste han sin brennende vrede over ham, og krigens vold; og det satte ham i brann rundt omkring, likevel forsto han det ikke; og det brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
14Se, de skal være som halm; ilden skal fortære dem; de skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft: det skal ikke være en kullild å varme seg ved, eller en ild å sitte foran.
10Haug på ved, gjør ilden het, kok kjøttet godt, gjør suppen tykk, og brenn benene.
31og når dere frembærer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder til denne dag? og skal jeg bli spurt av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli spurt av dere.
32Og det som kommer inn i deres sinn, det skal absolutt ikke skje, når dere sier: Vi vil være som nasjonene, som slektene i landene, for å tjene tre og stein.
8De skal ikke se på altrene, det som deres hender har gjort; heller ikke skal de respektere det deres fingre har laget, verken Ashera-stolper eller solbilder.
20Den som er for fattig til et slikt offer, velger et tre som ikke vil råtne; han søker en dyktig håndverker til å reise en gravert billedstøtte som ikke kan beveges.
19De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men menneskehenders verk, av tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.
18og kastet deres guder i ilden; for de var ikke guder, men et verk av menneskehender, av tre og stein; derfor har de ødelagt dem.
20Og sier, 'De som reiste seg mot oss er sikkert borte, Ilden har fortært restene av dem.'
18For ondskapen brenner som ild; den fortærer torner og tistler; den antenner skogstykker, så de stiger opp i en røyksøyle.
19Ved Herrens, Allhærs Guds vrede er landet svidd av brann; folket er som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
3Den som slakter en okse, er som den som dreper en mann; den som ofrer et lam, som den som bryter av en hunds hals; den som ofrer en matoffer, som den som ofrer svineblod; den som brenner røkelse, som den som velsigner et avgudsbilde. Ja, de har valgt sine egne veier, og deres sjel gleder seg i sine vederstyggeligheter.
14For Israel har glemt sin Skaper og bygget palasser; og Juda har mangfoldiggjort befestede byer; men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den vil fortære festningene deres.»
9De som lager utskårne bilder, er alle sammen ingenting, og deres yndlingsgjenstander gir ingen nytte; deres vitner ser ikke og forstår ikke, slik at de kan bli til skam.
10Hvem har formet en gud, eller støpt en avbildning som er til ingen nytte?
11Se, alle dere som tenner en ild, og slår dere om med ildbrander; gå i flammen av deres ild, og blant brannene som dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.
7De er alle hete som en ovn og fortærer sine dommere. Alle deres konger har falt. Det finnes ingen blant dem som roper til meg.
21Røkelsen dere brente i Juda byer og i Jerusalems gater, du og fedrene dine, kongene dine og fyrster, og folket i landet — har ikke Herren husket dem, og har det ikke kommet opp i hans tanke?
19Men jeg var som et mildt lam som føres til slakting; og jeg visste ikke at de hadde planlagt onde mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, og la oss kutte ham av fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.
16Jeg vil uttale mine dommer mot dem angående all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder, og tilbedt verkene av sine egne hender.
17Hver mann er blitt dum og uten kunnskap; hver gullsmed er skuffet over sitt bilde, for hans støpte bilde er løgn, og det er ingen ånde i dem.
5Dere som hisser dere opp blant eikene, under hvert grønt tre, som dreper barna i dalene, under fjellets kløfter?
10så de ikke skal ta ved fra skogen eller felle noe fra skogene, for de skal lage bål av våpnene; og de skal plyndre dem som plyndret dem, og røve dem som røvet dem, sier Herren Yahweh.
19Mitt brød også, som jeg hadde gitt deg, fint mel, olje og honning, med det jeg hadde sørget for deg, satte du også foran dem til en velduftende offer; slik ble det, sier Herren Gud.
19Hør, jord: Se, jeg vil bringe ondt over dette folket, det samme som deres tanker har født, fordi de ikke har lyttet til mine ord; og de har forkastet min lov.
8Ved å vekke min vrede med deres henders gjerninger, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, hvor dere bor, vil dere gjøre dere selv til en forbannelse og spott blant alle jordens nasjoner?
18Ved mengden av dine misgjerninger, i urettferdigheten av din handel, har du vanhelliget dine helligdommer; derfor brakte jeg fram en ild fra midten av deg; den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
12Hvem er den vise som kan forstå dette? og hvem har Herrens munn talt til, så han kan kunngjøre det? hvorfor er landet lagt øde og brent opp som en ørken, så ingen går forbi?
14Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, min sjel har ikke vært uren; fra ungdommen av og til nå har jeg ikke spist noe som dør av seg selv eller er revet i stykker, og urent kjøtt har ikke kommet i min munn.
28Der skal dere tjene guder, menneskehenders verk, tre og stein, som verken ser, hører, spiser eller lukter.
15For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse til falske guder; og de har blitt fått til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet;
14Hver mann er blitt dum og uten kunnskap; hver gullsmed er skuffet over sitt utskårne bilde; for hans støpte bilde er svik, og det er ingen ånd i dem.
17De som helliger og renser seg for å gå til hagene, etter han som er midt iblant, og spiser svinekjøtt, og det vederstyggelige, og musa, de skal komme til en ende alle sammen, sier Herren.
22For mitt folk er tåpelig, de kjenner meg ikke; de er dumme barn, og de har ingen forståelse; de er kloke til å gjøre ondt, men til å gjøre godt har de ingen kunnskap.
18Barna samler ved, fedrene tenner ilden, kvinnene elter deigen for å lage kaker for himmeldronningen og utøse drikkofre for andre guder, for å vekke min vrede.