Jesaja 42:25
Derfor utøste han sin brennende vrede over ham, og krigens vold; og det satte ham i brann rundt omkring, likevel forsto han det ikke; og det brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
Derfor utøste han sin brennende vrede over ham, og krigens vold; og det satte ham i brann rundt omkring, likevel forsto han det ikke; og det brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
Derfor lot han sin brennende vrede og krigens styrke komme over dem; den satte dem i brann rundt omkring, men de forsto det ikke; den brant dem, men de tok det ikke til hjerte.
Derfor øste han ut over ham sin brennende vrede og krigens makt. Den flammende ild brant rundt ham, men han skjønte det ikke; den brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
Så øste han over dem sin brennende vrede og krigens makt; den flammet rundt dem, men de skjønte det ikke, den brant mot dem, men de tok det ikke til hjertet.
Da utøste han sin brennende vrede og krigens raseri over dem. Den brant rundt ham, men han forstod det ikke; den fortærte ham, men han la ikke merke til det.
Derfor utøste han over dem sin vredes glød, og krigens styrke. Det flammet rundt dem, men de merket det ikke; det brant dem, men de la det ikke på hjertet.
Derfor har han utøst sin harme over ham, og styrken i kampen; og det har satt ham i brann rundt omkring, men han visste det ikke; og det brente ham, men han la det ikke på hjertet.
Derfor øst han ut sin vrede og stridsmakt over dem og satte dem i brann rundt omkring; men de forsto det ikke, og selv om han fortærte dem, tok de det ikke til hjertet.
Derfor utøste han sin brennende vrede, krigens vold mot dem. Den satte ham i brann alt omkring, men han forsto det ikke. Den brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
Derfor utøste han sin vrede over dem, og hans krigs styrke: det satte dem i brann rundt omkring, men de forstod ikke; og det brente dem, men de la det ikke på hjertet.
Derfor har han utøst sin vrede og kampens kraft over ham, og han har antent ham overalt, uten at han forsto det; han ble fortært av ilden, men tok det ikke til sitt hjerte.
Derfor utøste han sin vrede over dem, og hans krigs styrke: det satte dem i brann rundt omkring, men de forstod ikke; og det brente dem, men de la det ikke på hjertet.
Derfor utøste han sin brennende vrede over dem, kraften fra krigen. Den flammet rundt dem, men de brydde seg ikke; den brente dem, men de tok det ikke til hjerte.
So He poured out on them His burning anger and the violence of war. It enveloped them in flames, yet they did not understand; it consumed them, yet they did not take it to heart.
Så utøste han sin brennende vrede over dem, og kraften av krig. Den satte dem i brann rundt om, men de forstod det ikke; den brente dem, men de la det ikke på hjertet.
Derfor udøste han sin Vredes Grumhed og Krigsmagt over ham, og stak Ild paa ham trindt omkring, men han forstod det ikke, og han fortærede ham, men han lagde det ikke paa Hjerte.
Therefore he hath poured upon him the fury of his anger, and the strength of battle: and it hath set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid it not to heart.
Derfor har han øst ut over dem sin brennende vrede og krigens styrke; den satte dem i brann rundt om, men de forstod det ikke; den brant dem, men de tok det ikke til hjertet.
Therefore he has poured upon him the fury of his anger, and the strength of battle: and it set him on fire all around, yet he did not know; and it burned him, yet he laid it not to heart.
Therefore he hath poured upon him the fury of his anger, and the strength of battle: and it hath set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid it not to heart.
Og han utøser over dem sin harme, sin vrede, og krigens styrke, det setter dem i brann rundt omkring, men de forstår det ikke, og det brenner mot dem, men de tar det ikke til hjertet!
Derfor øste han over ham sin brennende vrede, og styrken av krig; og det satte ham i brann rundt omkring, men han visste det ikke; og det brente ham, men han la det ikke på hjertet.
Av denne grunn lot han sin vrede gå løs på dem, og hans styrke var som en flamme; og det tente ild rundt dem, men de så det ikke; de ble brent, men de tok det ikke til hjerte.
Therefore he poured{H8210} upon him the fierceness{H2534} of his anger,{H639} and the strength{H5807} of battle;{H4421} and it set him on fire{H3857} round about,{H5439} yet he knew{H3045} not; and it burned{H1197} him, yet he laid{H7760} it not to heart.{H3820}
Therefore he hath poured{H8210}{(H8799)} upon him the fury{H2534} of his anger{H639}, and the strength{H5807} of battle{H4421}: and it hath set him on fire{H3857}{(H8762)} round about{H5439}, yet he knew{H3045}{(H8804)} not; and it burned{H1197}{(H8799)} him, yet he laid{H7760}{(H8799)} it not to heart{H3820}.
Therfore hath he poured vpon vs his wroothful displeasure, and stroge batell, which maketh vs haue to do on euery syde, yet will we not vnderstode: He burneth vs vp, yet syncketh it not in to oure hartes.
Therefore hee hath powred vpon him his fierce wrath, and the strength of battell: and it set him on fire round about, and he knewe not, and it burned him vp, yet he considered not.
Therfore he hath powred vpon hym his wrathfull displeasure and strong battayle, and hath fired hym on euery side, yet wyll he not vnderstand: he burneth hym vp, yet sinketh it not into his heart.
Therefore he hath poured upon him the fury of his anger, and the strength of battle: and it hath set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid [it] not to heart.
And He poureth on him fury, His anger, and the strength of battle, And it setteth him on fire round about, And he hath not known, And it burneth against him, and he layeth it not to heart!
Therefore he poured upon him the fierceness of his anger, and the strength of battle; and it set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid it not to heart.
Therefore he poured upon him the fierceness of his anger, and the strength of battle; and it set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid it not to heart.
For this reason he let loose on him the heat of his wrath, and his strength was like a flame; and it put fire round about him, but he did not see it; he was burned, but did not take it to heart.
Therefore he poured the fierceness of his anger on him, and the strength of battle; and it set him on fire all around, but he didn't know; and it burned him, but he didn't take it to heart."
So he poured out his fierce anger on them, along with the devastation of war. Its flames encircled them, but they did not realize it; it burned against them, but they did not take it to heart.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Hvem ga Jakob til å bli bytte, og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han mot hvem vi har syndet, og hvis veier de ikke ville vandre, heller ikke var de lydige mot hans lov.
1 Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede! Han har kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden, og ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har slukt all Jakobs bolig, uten medlidenhet; han har kastet ned datteren av Judas festninger i sin harme. De er brakt ned til bakken; han har vanhelliget kongeriket og dets fyrster.
3 Han har hugget av Israels horn i rasende vrede; han har trukket tilbake sin høyre hånd for fiendens ansikt. Han har satt Jakob i brann som en flammende ild som fortærer rundt omkring.
4 Han har spent sin bue som en fiende, stått med sin høyre hånd som en motstander, og har drept alt som var behagelig for øyet. I Sions datters telt har han øst ut sin vrede som ild.
25 Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over de familiene som ikke kaller på ditt navn: for de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og oppslukt ham, og lagt hans bolig øde.
21 Da Yahweh hørte dette, ble han vred. En ild ble tent mot Jakob, også mot Israel reiste hans vrede seg,
14 Jeg vil føre dem til dine fiender til et land du ikke kjenner; for en ild er tent i min vrede, som skal brenne over deg.
31 Derfor har jeg utøst min vrede over dem; jeg har fortært dem med ilden av min harme: jeg har brakt deres egne veier over deres hoder, sier Herren Gud.
25 Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, og han har rakt ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skalv, og deres lik ble som avfall på gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt rakt ut.
11 Herren har fullført sitt sinne, han har øst ut sin brennende vrede; Han har tent en ild i Sion som har fortært dens fundamenter.
31 Jeg vil utøse min vrede over deg; jeg vil puste på deg med min vredes ild; og jeg vil overgi deg i hendene på brutale menn, dyktige i ødeleggelse.
6 Derfor ble min vrede og min harme utøst og brant i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, slik at de nå er ødelagt og øde, som i dag.
18 For ondskapen brenner som ild; den fortærer torner og tistler; den antenner skogstykker, så de stiger opp i en røyksøyle.
19 Ved Herrens, Allhærs Guds vrede er landet svidd av brann; folket er som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
11 Når dens grener visner, skal de bli brutt av; kvinnene skal komme og sette dem i brann, for det er et folk uten forstand; derfor vil han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.
13 Fra det høye har han sendt ild i mine ben, og den hersker over dem; Han har lagt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og kraftløs hele dagen.
22 For en ild er tent i min vrede, brenner til det laveste Sheol, fortærer jorden med sin avkasting, antenner fjellenes grunnvoller.
20 Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over trærne på marken og over jordens frukter; og det skal brenne, og skal ikke slukkes.
22 Som sølv smeltes i ovnens midte, slik skal dere smeltes i midten av den; og dere skal vite at jeg, Herren, har utøst min harme over dere.
11 Se, alle dere som tenner en ild, og slår dere om med ildbrander; gå i flammen av deres ild, og blant brannene som dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.
37 De fredelige foldene er bringes til taushet på grunn av Herrens veldige vrede.
38 Han har forlat sitt skjul som en løve; for deres land er blitt et skrekkens eksempel på grunn av den undertrykkende [sverd], og på grunn av hans voldsomme vrede.
20 Og sier, 'De som reiste seg mot oss er sikkert borte, Ilden har fortært restene av dem.'
8 For dette, kle dere i sekkeler, klag og jamre, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
15 Men nå, fordi han ikke har besøkt i sin vrede, legger han heller ikke stor vekt på hovmod.
6 Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg; over rikene som ikke påkaller ditt navn;
7 For de har fortært Jakob og ødelagt hans hjemland.
19 Ingen tenker etter eller har innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt og spist det: Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg bøye meg for den nedhuggede delen av et tre?
20 Han ernærer seg med aske; et forført hjerte har vendt ham bort; han kan ikke redde sin sjel, eller si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
17 For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte mitt ansikt og ble vred; og han fortsatte å vende tilbake i sitt hjertes vei.
24 Utøs din vrede over dem. La din brennende harme gripe dem.
4 Du skal bli avskåret fra din arv som jeg ga deg, og jeg vil la deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner, for du har tent en ild i min vrede som skal brenne for alltid.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
24 Ja, alle nasjonene skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet? Hva betyr denne store vredens hede?
16 Derfor skal Herren, hærskarenes Gud, sende magerhet blant sine feite, og under hans herlighet skal det tennes en ild som brenner som ild.
17 Israels lys skal bli en ild, og hans Hellige en flamme; og den vil brenne og fortære hans torner og tistler på en dag.
2 For Herren har harme mot alle folkeslagene, og vrede mot alle deres hær: han har fullstendig ødelagt dem, han har overgitt dem til slakting.
25 Fordi de har forlatt meg, og brent røkelse til andre guder, for å vekke min vrede med alle sine henders verk; derfor er mitt sinne utøst over dette stedet, og det skal ikke slukkes.
15 De unge løvene har brølt mot ham og ropt høyt; og de har gjort hans land øde: hans byer er brent opp, uten innbygger.
6 Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem inn i din hånd: du viste dem ingen nåde; på de gamle la du ditt åk meget tungt.
26 Alt mørke er gjemt for hans skatter. En ild som ikke er pustet av mennesker skal fortære ham. Det skal fortære det som er igjen i hans telt.
15 Jeg vil utøve hevn i vrede og sinne på de nasjonene som ikke hørte."
43 Du har dekket deg med vrede og forfulgt oss; du har drept, du har ikke vist medlidenhet.
14 Efraim har vekket bitter harme. Derfor skal hans blod bli igjen på ham, og hans Herre vil gjengjelde hans forakt.
14 Se, de skal være som halm; ilden skal fortære dem; de skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft: det skal ikke være en kullild å varme seg ved, eller en ild å sitte foran.
7 Har han slått dem slik han slo dem som slo dem? Eller er de slått i henhold til drapene på dem som ble drept av dem?
62 Han overga også sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv.
7 Men hans hensikt er ikke slik, og hans hjerte tenker det ikke; men det er i hans hjerte å ødelegge og utslette mange folkeslag.
9 Fremmede har fortært hans styrke, og han merker det ikke. Faktisk er det grå hår her og der på ham, og han merker det ikke.