Klagesangene 1:13
Fra det høye har han sendt ild i mine ben, og den hersker over dem; Han har lagt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og kraftløs hele dagen.
Fra det høye har han sendt ild i mine ben, og den hersker over dem; Han har lagt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og kraftløs hele dagen.
Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.
Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.
Fra oven har han sendt ild inn i mine bein, og det forstyrrer meg; han har strukket ut et nett for mine føtter, og han har gjort meg fortvilet og svak hele dagen.
Han sendte ild fra det høye, ned i beina mine, og behersket den. Han spente et nett for føttene mine, førte meg tilbake. Han gjorde meg ensom og svak hele dagen.
Fra det høye sendte han ild dypt i knoklene mine; han satte en snare for føttene mine, vendte meg tilbake, lot meg ligge forlatt, syk hele dagen.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.
Fra oven har han sendt ild inn i mine ben, som tar tak i dem; han har lagt et nett for mine føtter og stoppet min ferd. Han har gjort meg forlatt og svak hele dagen.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.
Fra høyden har han sendt ild inn i mine ben, og han har satt snare for mine føtter. Han har vendt meg tilbake og gjort meg ennå mer ensom; hele dagen er jeg syk.
From on high he sent fire; it burns in my bones. He spread a net for my feet and turned me back. He made me desolate, faint all the day long.
Fra det høye sendte Han ild i mine ben og den hersket over dem. Han bredte et nett for mine føtter, han førte meg tilbake. Han har gjort meg øde og syk hele dagen.
Han sendte en Ild af det Høie i mine Been, og han herskede over den; han udstrakte Garn for mine Fødder, førte mig tilbage, han gjorde mig øde (og) svag den ganske Dag.
From above hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them: he hath spread a net for my feet, he hath turned me back: he hath made me desote and faint all the day.
Ovenfra har han sendt ild inn i mine knokler, og den overmanner dem: han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: han har latt meg ligge ensom og utmattet hele dagen.
From above he has sent fire into my bones, and it prevails against them: he has spread a net for my feet, he has turned me back: he has made me desolate and faint all the day.
From above hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them: he hath spread a net for my feet, he hath turned me back: he hath made me desolate and faint all the day.
Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og det har slått dem ned; han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og svak hele dagen.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine bein, og den har overvunnet dem: hans nett er strakt ut for mine føtter, jeg er vendt tilbake av ham; han har gjort meg til en øde og svak person hele dagen.
From on high{H4791} hath he sent{H7971} fire{H784} into my bones,{H6106} and it prevaileth{H7287} against them; He hath spread{H6566} a net{H7568} for my feet,{H7272} he hath turned{H7725} me back:{H268} He hath made{H5414} me desolate{H8074} and faint{H1739} all the day.{H3117}
From above{H4791} hath he sent{H7971}{(H8804)} fire{H784} into my bones{H6106}, and it prevaileth{H7287}{(H8799)} against them: he hath spread{H6566}{(H8804)} a net{H7568} for my feet{H7272}, he hath turned{H7725}{(H8689)} me back{H268}: he hath made{H5414}{(H8804)} me desolate{H8074}{(H8802)} and faint{H1739} all the day{H3117}.
From aboue hath he sent downe a fyre, in to my bones and chastened me: he hath layed a net for my fete, and throwne me wyde open: he hath made me desolate, so that I must euer be mournynge.
From aboue hath hee sent fire into my bones, which preuaile against them: he hath spred a net for my feete, and turned me backe: hee hath made me desolate, and daily in heauinesse.
From aboue hath he sent downe a fire into my bones, and it burneth them cruelly: he hath layde a net for my feete, and throwen me wyde open, he hath made me desolate, so that I must euer be mournyng.
From above hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them: he hath spread a net for my feet, he hath turned me back: he hath made me desolate [and] faint all the day.
From above He hath sent fire into my bone, And it subdueth it, He hath spread a net for my feet, He hath turned me backward, He hath made me desolate -- all the day sick.
From on high hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them; He hath spread a net for my feet, he hath turned me back: He hath made me desolate and faint all the day.
From on high hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them; He hath spread a net for my feet, he hath turned me back: He hath made me desolate and faint all the day.
From on high he has sent fire into my bones, and it has overcome them: his net is stretched out for my feet, I am turned back by him; he has made me waste and feeble all the day.
From on high has he sent fire into my bones, and it prevails against them; He has spread a net for my feet, he has turned me back: He has made me desolate and faint all the day.
מ(Mem) He sent down fire into my bones, and it overcame them. He spread out a trapper’s net for my feet; he made me turn back. He has made me desolate; I am faint all day long.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Båndet av mine overtredelser er bundet av hans hånd; De er knyttet sammen, de kommer opp på min nakke; han har gjort min styrke svak: Herren har gitt meg i deres hender, mot hvem jeg ikke er i stand til å stå.
15 Herren har forkastet alle mine sterke menn i min midte; Han har kalt sammen en høytidsforsamling mot meg for å knuse mine unge menn: Herren har tråkket, som i en vinpresse, jomfrudatteren av Juda.
16 For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
11 Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
12 Han har spent sin bue og satt meg som et mål for pilen.
13 Han har latt pilene fra koggeret trenge inn i mine nyrer.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se, og undersøk om det finnes en sorg som min sorg, som er kommet over meg, Med hvilken Herren har gjort meg nød i sin brennende vrede.
1 Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.
2 Han har ført meg og latt meg vandre i mørke, og ikke i lys.
3 Sannelig, mot meg vender han sin hånd igjen og igjen hele dagen.
4 Mitt kjøtt og min hud har han gjort gammel; han har brutt mine bein.
5 Han har bygd mot meg og omgitt meg med bitterhet og slit.
6 Han har latt meg bo på mørke steder, som de som er lenge døde.
7 Han har stengt meg inne, slik at jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
12 Jeg hadde det godt, og han knuste meg. Ja, han har grepet meg i halsen og slått meg i stykker. Han har også satt meg opp som mål for seg.
13 Hans bueskyttere omringer meg. Han splitter mine nyrer i stykker og sparer ikke. Han heller ut min galle på jorden.
14 Han slår meg gang på gang. Han stormer mot meg som en kjempe.
19 Han har kastet meg i gjørmen. Jeg er blitt som støv og aske.
14 Jeg er tømt ut som vann. Alle mine ben er fra hverandre. Mitt hjerte er som voks; det smelter i meg.
15 Min kraft er tørket opp som et leirskår. Min tunge kleber seg til ganen. Du legger meg i dødens støv.
10 For mitt liv svinner bort i sorg, mine år i sukk. Min kraft svikter på grunn av min skyld, mine ben tæres bort.
16 Han har også knust mine tenner med grus; han har dekket meg med aske.
17 Du har ført min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt velstand.
20 Se, Herre; for jeg er i nød; min sjel er urolig; Mitt hjerte vender seg i meg; for jeg har gjort alvorlig opprør: Utenfor tar sverdet liv, hjemme er det som død.
21 De har hørt at jeg sukker; det er ingen til å trøste meg; Alle mine fiender har hørt om min nød; de gleder seg over at du har gjort det: Du skal bringe dagen som du har forkynt, og de skal bli som meg.
22 La all deres ondskap komme foran deg; Gjør mot dem, som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser: For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
3 For fienden forfølger min sjel. Han har slått mitt liv til jorden. Han har fått meg til å leve i mørke, som de som lenge har vært døde.
4 Derfor blir min ånd nedslått i meg. Mitt hjerte innen i meg er øde.
3 For mine dager svinner bort som røyk. Mine ben er brent som typer.
16 Nå er min sjel utøst i meg. Dager med lidelse har grepet meg.
17 Om natten borer smertene i mine ben, og de hviler ikke.
13 Jeg døyvet meg til morgenen; lik en løve knuste han alle mine ben; fra dag til natt skal du ende mitt liv.
10 For jeg har hørt mange baksnakke, det er skrekk fra alle kanter. Angi ham, så vil vi anklage ham, sier alle mine bekjente, de som vokter på mitt fall. Kanskje vil han la seg overtale, og vi skal få vår vilje med ham, og ta vår hevn over ham.
9 Han har murt igjen mine veier med hugget stein; han har gjort mine stier krokete.
11 For han har løst min streng og plaget meg, og de har kastet av seg all hemning foran meg.
2 Mange ganger har de plaget meg fra min ungdom, men de har ikke seiret over meg.
3 Pløyerne pløyde på ryggen min. De laget lange furer.
8 For så ofte jeg taler, må jeg rope; jeg roper om vold og ødeleggelse! Fordi Herrens ord har blitt til en spott for meg, og til hån hele dagen.
7 Men nå, Gud, har du virkelig slitt meg ut. Du har gjort hele min krets øde.
3 Når min ånd var overveldet i meg, kjente du min vei. På den stien jeg går, har de gjemt en felle for meg.
19 Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært markens beite, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
12 For utallige onde har omringet meg. Mine synder har overveldet meg, så jeg ikke kan se opp. De er flere enn hårene på mitt hode. Mitt hjerte har sviktet meg.
6 De har lagt et nett for mine skritt. Min sjel er nedtrykt. De har gravd en grop foran meg. De faller selv midt i den. Sela.
14 For hele dagen er jeg plaget, og hver morgen blir jeg straffet.
18 Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
8 Han har stengt min vei så jeg ikke kan komme forbi, og har satt mørke i mine stier.
9 Han har fratatt meg min ære og tatt kronen fra mitt hode.
15 Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og han har selv gjort det: Jeg vil gå stille alle mine år på grunn av mitt hjertes smerte.
18 Å, at jeg kunne trøste meg mot sorg! hjertet mitt er svakt i meg.
5 På grunn av mine sukk, henger mine ben ved min hud.