Klagesangene 1:20
Se, Herre; for jeg er i nød; min sjel er urolig; Mitt hjerte vender seg i meg; for jeg har gjort alvorlig opprør: Utenfor tar sverdet liv, hjemme er det som død.
Se, Herre; for jeg er i nød; min sjel er urolig; Mitt hjerte vender seg i meg; for jeg har gjort alvorlig opprør: Utenfor tar sverdet liv, hjemme er det som død.
Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
Se, Herre, hvor jeg er i nød. Mine innvoller vrir seg; mitt hjerte rives i stykker, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor har sverdet tatt liv, og inne i huset hersker det døden.
Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.
Se, Herre, jeg har angst, mine indre organer er opprørt, og hjertet mitt er snudd innen i meg, for jeg har vært veldig trassig. Utenfor har sverdet gjort meg barnløs, inne i huset hersket døden.
Se, O Herre; for jeg er i nød: jeg er plaget innenfra; mitt hjerte er i kaos; for jeg har gjort opprør. Ute herjer sverdet; hjemme er det som døden.
Se, Herre, hvor trengt jeg er. Mine innvoller verker, hjertet vrenger seg i meg, for jeg har vært opprørsk. Utenfor har sverdet fratatt meg barn, og i huset er det som døden.
Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
See, LORD, how distressed I am! I am in anguish within, my heart is overturned because I have been very rebellious. Outside, the sword bereaves; inside, there is only death.
Se, O HERRE, for jeg er i nød; mine indre følelser er urolige, og mitt hjerte er vendt mot meg selv, for jeg har syndet grufullt. Ute tar sverdet liv, og hjemme råder død.
Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
Se, Herre, for jeg er i nød; mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vrenger seg i meg. Jeg har vært svært opprørsk. Utendørs har sverdet fratatt barn; i huset, det råder død.
Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er urolige, mitt hjerte er vrengt innvendig fordi jeg har vært svært trassig. Utenfor har sverdet etterlatt seg barnløse familier, inni huset er døden.
See, Herre! at jeg haver Angest, mine Indvolde ere rørte, mit Hjerte haver vendt sig inden i mig, thi jeg haver været meget gjenstridig; udentil haver Sværdet gjort (mig) barnløs, i Huset var Døden.
Behold, O LORD; for I am in distress: my bowels are troubled; mine heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaveth, at home there is as death.
Se, Herre; for jeg er i nød: mine innvoller er i opprør; mitt hjerte vrenger seg inni meg; for jeg har gjort grovt opprør: utenfor tar sverdet liv, inne er det som døden.
Behold, O LORD; for I am in distress: my heart is troubled; my heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaves, at home there is as death.
Behold, O LORD; for I am in distress: my bowels are troubled; mine heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaveth, at home there is as death.
Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.
Se, Herre; for jeg er i nød; mitt indre er urolig; Mitt hjerte er vendt i meg; for jeg har grovt gjort opprør: Ute sverdet berøver, hjemme er det som døden.
Se, Herre, for jeg er i nød; de innerste delene av kroppen min er dypt beveget; hjertet mitt er vendt i meg; for jeg har vært ukontrollert: ute blir barna lagt for sverdet, og i huset er det død.
Behold,{H7200} O Jehovah;{H3068} for I am in distress;{H6887} my heart{H4578} is troubled;{H2560} My heart{H3820} is turned{H2015} within{H7130} me; for I have grievously{H4784} rebelled:{H4784} Abroad{H2351} the sword{H2719} bereaveth,{H7921} at home{H1004} there is as death.{H4194}
Behold{H7200}{(H8798)}, O LORD{H3068}; for I am in distress{H6887}{(H8804)}: my bowels{H4578} are troubled{H2560}{(H8777)}; mine heart{H3820} is turned{H2015}{(H8738)} within{H7130} me; for I have grievously{H4784}{(H8800)} rebelled{H4784}{(H8804)}: abroad{H2351} the sword{H2719} bereaveth{H7921}{(H8765)}, at home{H1004} there is as death{H4194}.
Considre (O LORDE) how I am troubled, my wombe is disquieted, my herte turneth aboute in me, and I am full of heuynes. The swearde hurteth me without, and within I am like vnto death.
Behold, O Lorde, howe I am troubled: my bowels swell: mine heart is turned within me, for I am ful of heauinesse: the sword spoyleth abroad, as death doeth at home.
Consider (O Lorde) howe I am troubled, my wombe is disquieted, my heart turneth about in me, and I am full of heauinesse, because I rebelled stubburnly: the sworde hurteth me without, and within I am lyke vnto death.
Behold, O LORD; for I [am] in distress: my bowels are troubled; mine heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaveth, at home [there is] as death.
See, O Jehovah, for distress `is' to me, My bowels have been troubled, Turned hath been my heart in my midst, For I have greatly provoked, From without bereaved hath the sword, In the house `it is' as death.
Behold, O Jehovah; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaveth, at home there is as death.
Behold, O Jehovah; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaveth, at home there is as death.
See, O Lord, for I am in trouble; the inmost parts of my body are deeply moved; my heart is turned in me; for I have been uncontrolled: outside the children are put to the sword, and in the house there is death.
See, Yahweh; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaves, at home there is as death.
ר(Resh) Look, O LORD! I am distressed; my stomach is in knots! My heart is pounding inside me. Yes, I was terribly rebellious! Out in the street the sword bereaves a mother of her children; Inside the house death is present.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Dine veier og dine gjerninger har ført disse tingene over deg; det er din ondskap, for den er bitter, for den rekker til ditt hjerte.
19 Min smerte, min smerte! Jeg er i smerte i mitt hjerte; mitt hjerte skjelver i meg, jeg kan ikke være stille, for du har hørt, Å min sjel, lyden av trompeten, krigens alarm.
9 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye, min sjel og min kropp tæres bort i sorg.
10 For mitt liv svinner bort i sorg, mine år i sukk. Min kraft svikter på grunn av min skyld, mine ben tæres bort.
4 Mitt hjerte er fylt med smerte. Dødens redsler har falt over meg.
21 De har hørt at jeg sukker; det er ingen til å trøste meg; Alle mine fiender har hørt om min nød; de gleder seg over at du har gjort det: Du skal bringe dagen som du har forkynt, og de skal bli som meg.
22 La all deres ondskap komme foran deg; Gjør mot dem, som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser: For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
6 Jeg er full av smerte og bøyd ned; jeg sørger dagen lang.
7 For mine lår brenner av hete, det er ingen sunnhet i mitt kjød.
8 Jeg er svak og voldsomt forslått; jeg klager over hjertets kval.
9 Herre, alt mitt begjær ligger åpent for deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.
10 Hjertet mitt banker voldsomt; min styrke svikter meg, og lyset i mine øyne har forlatt meg.
27 Mitt hjerte er urolig, og hviler ikke. Dager med lidelse har kommet over meg.
21 Mitt hjerte var sorgrfullt, og jeg var bitter i sinnet.
14 Jeg er tømt ut som vann. Alle mine ben er fra hverandre. Mitt hjerte er som voks; det smelter i meg.
15 Min kraft er tørket opp som et leirskår. Min tunge kleber seg til ganen. Du legger meg i dødens støv.
4 Derfor blir min ånd nedslått i meg. Mitt hjerte innen i meg er øde.
11 Alle hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine skjønne ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og gi akt; for jeg er blitt foraktet.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se, og undersøk om det finnes en sorg som min sorg, som er kommet over meg, Med hvilken Herren har gjort meg nød i sin brennende vrede.
13 Fra det høye har han sendt ild i mine ben, og den hersker over dem; Han har lagt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og kraftløs hele dagen.
14 Båndet av mine overtredelser er bundet av hans hånd; De er knyttet sammen, de kommer opp på min nakke; han har gjort min styrke svak: Herren har gitt meg i deres hender, mot hvem jeg ikke er i stand til å stå.
19 Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
16 Vend deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og lidende.
17 Mitt hjertes plager er blitt større. Fri meg fra min nød.
3 Derfor er mine hofter fylt med smerte; kramper har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: Jeg har så vondt at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se.
3 Dødens bånd omringet meg, dødsrikets kvaler tok tak i meg. Jeg fant nød og sorg.
18 Å, at jeg kunne trøste meg mot sorg! hjertet mitt er svakt i meg.
16 For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
19 Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg: Mine prester og mine eldste har omkommet i byen, mens de søkte etter mat for å styrke sine sjeler.
22 for jeg er fattig og i nød. Mitt hjerte er såret inne i meg.
11 Mine øyne svinner bort i tårer, mitt hjerte er urolig. Min lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk, fordi spedbarna og småbarna besvimer i byens gater.
20 Men, Herre over hærskarene, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og tankene, jeg skal se din hevn over dem; for til deg har jeg åpenbart min sak.
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er stadig foran meg.
12 For utallige onde har omringet meg. Mine synder har overveldet meg, så jeg ikke kan se opp. De er flere enn hårene på mitt hode. Mitt hjerte har sviktet meg.
16 Nå er min sjel utøst i meg. Dager med lidelse har grepet meg.
13 Hans bueskyttere omringer meg. Han splitter mine nyrer i stykker og sparer ikke. Han heller ut min galle på jorden.
2 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er svekket. Herre, helbred meg, for mine ben er urolige.
3 Min sjel er også i stor angst. Men du, Herre – hvor lenge?
13 Vær meg nådig, Herre. Se min lidelse fra dem som hater meg, og løft meg opp fra dødens porter;
12 Men, hærskarenes Herre, du som prøver de rettferdige, som ser hjertet og sinnet, la meg få se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.
11 Derfor klager mitt hjerte som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir Heres.
20 Hån har brutt mitt hjerte, jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen til å vise medfølelse, men fant ingen; for trøstere, men fant ingen.
3 Men du, Yahweh, kjenner meg; du ser meg, og prøver mitt hjerte for deg: dra dem ut som sauer til slakt, og forbered dem for slaktedagen.
22 Men jeg sa i min hast: "Jeg er bortskåret fra dine øyne." Likevel hørte du lyden av mine bønner da jeg ropte til deg.
15 Jeg er plaget og klar til å dø fra ung alder. I mens jeg lider av dine redsler, er jeg ute av meg.
5 Dødens snarer var rundt meg; dødens garn overveldet meg.
11 Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
11 Vær ikke langt borte fra meg, for nøden er nær. Det er ingen som kan hjelpe.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!