Jeremia 14:19
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!
Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
Har du helt forkastet Juda? Eller har du avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så ingen helbredelse finnes? Vi ventet fred, men det er ingen godhet, vi ventet en tid for helbredelse, men se, det er forferdelse.
Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel blitt trett av Sion? Hvorfor har du slått oss så vi ikke får noen helbredelse? Vi håper på fred, men intet godt kommer; og på legedommens tid, men se, da er det redsel!
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
Have You utterly rejected Judah? Does Your soul loathe Zion? Why have You struck us so that we cannot be healed? We hoped for peace, but no good has come; for a time of healing, but there was only terror.
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!
Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.
Mon du haver aldeles forkastet Juda? eller væmmes din Sjæl ved Zion? hvorfor haver du ladet slaae os, at ingen Lægedom er for os? man forventede Fred, og der var intet Godt, og Lægedommens Tid, og see, der er Forfærdelse.
Hast thou utterly rejected Judah? hath thy soul lothed Zion? why hast thou smitten us, and there is no healing for us? we looked for peace, and there is no good; and for the time of healing, and behold trouble!
Har du helt avvist Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke fins noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det kommer ikke noe godt, og for helbredende tid, men se, det er nød!
Have You utterly rejected Judah? Has Your soul loathed Zion? Why have You struck us down, and there is no healing for us? We looked for peace, but no good came; and for a time of healing, but behold, trouble!
Hast thou utterly rejected Judah? hath thy soul lothed Zion? why hast thou smitten us, and there is no healing for us? we looked for peace, and there is no good; and for the time of healing, and behold trouble!
Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!
Har du fullstendig gitt opp Juda? Er din sjel vendt bort fra Sion? Hvorfor har du gitt oss slag som ingen kan helbrede? Vi ventet på fred, men ingen gode ting kom; og på en tid med velstand, men det var bare stor frykt.
Hast thou utterly{H3988} rejected{H3988} Judah?{H3063} hath thy soul{H5315} loathed{H1602} Zion?{H6726} why hast thou smitten{H5221} us, and there is no healing{H4832} for us? We looked{H6960} for peace,{H7965} but no good{H2896} came; and for a time{H6256} of healing,{H4832} and, behold, dismay!{H1205}
Hast thou utterly{H3988}{(H8800)} rejected{H3988}{(H8804)} Judah{H3063}? hath thy soul{H5315} lothed{H1602}{(H8804)} Zion{H6726}? why hast thou smitten{H5221}{(H8689)} us, and there is no healing{H4832} for us? we looked{H6960}{(H8763)} for peace{H7965}, and there is no good{H2896}; and for the time{H6256} of healing{H4832}, and behold trouble{H1205}!
Hast thou then vtterly forsaken Iuda? (sayde I) Dost thou so abhorre Sio? Or hast thou so plaged vs, that we can be healed nomore? We loked for peace, and there cometh no good: for the tyme of health, & lo, here is nothinge but trouble.
Hast thou vtterly reiected Iudah, or hath thy soule abhorred Zion? why hast thou smitten vs, that we cannot be healed? Wee looked for peace, and there is no good, and for the time of health, and behold trouble.
Hast thou then vtterly forsaken Iuda? Doest thou so abhorre Sion? Wherfore hast thou so plagued vs, that we can be healed no more? We loked for peace, and there commeth no good, for the tyme of health, and lo here is nothyng but trouble.
Hast thou utterly rejected Judah? hath thy soul lothed Zion? why hast thou smitten us, and [there is] no healing for us? we looked for peace, and [there is] no good; and for the time of healing, and behold trouble!
Hast Thou utterly rejected Judah? Zion hath Thy soul loathed? Wherefore hast Thou smitten us, And there is no healing to us? Looking for peace, and there is no good, And for a time of healing, and lo, terror.
Hast thou utterly rejected Judah? hath thy soul loathed Zion? why hast thou smitten us, and there is no healing for us? We looked for peace, but no good came; and for a time of healing, and, behold, dismay!
Hast thou utterly rejected Judah? hath thy soul loathed Zion? why hast thou smitten us, and there is no healing for us? We looked for peace, but no good came; and for a time of healing, and, behold, dismay!
Have you completely given up Judah? is your soul turned in disgust from Zion? why have you given us blows from which there is no one to make us well? we were looking for peace, but no good came; and for a time of well-being, but there was only a great fear.
Have you utterly rejected Judah? has your soul loathed Zion? why have you struck us, and there is no healing for us? We looked for peace, but no good came; and for a time of healing, and behold, dismay!
Then I said,“LORD, have you completely rejected the nation of Judah? Do you despise the city of Zion? Why have you struck us with such force that we are beyond recovery? We hope for peace, but nothing good has come of it. We hope for a time of relief from our troubles, but experience terror.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Hvorfor sitter vi stille? Samle dere og la oss gå inn i de befestede byene og vær stille der; for Herren vår Gud har gjort oss tause og gitt oss bitre vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
15 Vi håpet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, forferdelse!
19 For en klagestemme høres fra Sion, Hvordan er vi ødelagt! Vi er fullstendig forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned vårt bosted.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres synder; for vi har syndet mot deg.
17 Du skal si dette ord til dem: La mine øyne flomme med tårer dag og natt, uten stopp; for jomfruen, min folkedatter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
18 Hvis jeg går ut i marken, se, de døde for sverdet! Og hvis jeg går inn i byen, se, de som lider av sult! For både profeten og presten går omkring i landet, uten forståelse.
9 For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet like til Juda. Det når min folks port, like til Jerusalem.
17 For jeg vil gjenopprette helsen til deg, og jeg vil helbrede deg fra dine sår, sier Herren; fordi de har kalt deg en utstøtt, sa de, Det er Sion, som ingen søker.
18 Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
12 For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
13 Det er ingen som vil føre din sak, for at du kan bli forbundet: du har ingen legende medisiner.
14 Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke: for jeg har såret deg med fiendens sår, med en grusom en, for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange.
15 Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se, og undersøk om det finnes en sorg som min sorg, som er kommet over meg, Med hvilken Herren har gjort meg nød i sin brennende vrede.
11 Vi brøler som bjørner, og stønner som duer: vi søker rett, men det er ingen; frelse, men den er langt borte fra oss.
5 Hvorfor skulle dere bli slått mer, når dere gjør opprør mer og mer? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
6 Fra fotsålen til hodet er det ingen sunnhet i det: Bare sår, bulker og åpne sår. De har ikke blitt lukket, verken forbundet eller lindret med olje.
7 Landet deres er lagt øde. Byene deres er brent med ild. Fremmede fortærrer landet deres i deres nærvær, og det er øde, som omstyrtet av fremmede.
16 For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
17 Sion sprer ut hendene; det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt angående Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe ureint.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
12 Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å bringe over oss en stor ulykke; for under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som er gjort mot Jerusalem.
13 Som det er skrevet i Mose lov, har all denne ulykken kommet over oss; enda har vi ikke formant Herrens vår Guds velvilje, for at vi skulle vende oss fra våre misgjerninger og ha forstand i din sannhet.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke adlydt hans røst.
5 Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil snu seg bort for å spørre hvordan du har det?
14 De har også helbredet mitt folks skade lett, idet de sier: «Fred, fred,» når det ikke er fred.
12 Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du forbli taus og la oss lide sterkt?
11 De har lett lindret mitt folks datters skade og sagt: Fred, fred; når det ikke er noen fred.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
19 Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
9 Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: forlat henne, og la oss gå hver til sitt eget land; for hennes dom rekker til himmelen, og er løftet opp til skyene.
19 Se, datteren av mitt folks rop høres fra et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vakt min vrede med sine gjengitte bilder og fremmede tommeligheter?
10 Det skal skje når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Yahweh uttalt all denne store ondskapen mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd som vi har begått mot Yahweh vår Gud?
13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For bruddet ditt er stort som havet; hvem kan helbrede deg?
22 Er det ingen balsam i Gilead? Er det ingen lege der? Hvorfor har da ikke datteren av mitt folk fått sin helse tilbake?
10 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Du har sannelig bedratt dette folket og Jerusalem og sagt: Dere skal ha fred, mens sverdet når fram til sjelen.
20 Se, Herre; for jeg er i nød; min sjel er urolig; Mitt hjerte vender seg i meg; for jeg har gjort alvorlig opprør: Utenfor tar sverdet liv, hjemme er det som død.
4 Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til høytidene; Alle hennes porter er øde, hennes prester sukker: Hennes jomfruer er i nød, og hun selv er i bitterhet.
17 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg og har ikke vært troløse mot din pakt.
19 Det finnes ingen helbredelse for ditt sår, for din skade er dødelig. Alle som hører om deg, klapper hendene over deg; for hvem har ikke følt din endeløse grusomhet?
1 Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot flokken som er din beitemark?
19 Disse to ting har hendt deg. Hvem skal klage over deg? Ødeleggelse og ruin, og sult og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
22 Men du har totalt forkastet oss; du er veldig sint på oss.
13 Etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener og har gitt oss en slik rest,
14 skal vi igjen bryte dine bud og inngå forening med folkene som gjør disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som unnslipper?
1 «Kom, la oss vende tilbake til Herren; for han har revet oss i stykker, men han vil helbrede oss; han har skadet oss, men han vil forbinde våre sår.
9 Så sa han til meg: Uretten i Israels og Judas hus er meget stor, og landet er fullt av blod, og byen full av fordreining av rettferd; for de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
2 Juda sørger, og portene er tynget, de sitter i svart på bakken; ropet fra Jerusalem har steget opp.
8 For dette, kle dere i sekkeler, klag og jamre, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, og Herren har glemt meg.