Jesaja 51:19
Disse to ting har hendt deg. Hvem skal klage over deg? Ødeleggelse og ruin, og sult og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
Disse to ting har hendt deg. Hvem skal klage over deg? Ødeleggelse og ruin, og sult og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?
To ting har hendt deg — hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?
To ting har kommet over deg; hvem vil trøste deg? ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvem skal trøste deg?
Disse to ting har rammet deg; hvem skal ha medfølelse med deg? Ødeleggelse og ruin og sult og sverd; hvem skal trøste deg?
Disse to ting har rammet deg - hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, hunger og sverd, hvem vil trøste deg?
To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
Disse ting har rammet deg: ødeleggelse, undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
These double calamities have come upon you—destruction and devastation, famine and sword. Who will console you?
To ting har rammet deg – hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, sult og sverd – hvem skal trøste deg?
Disse tvende (Ting) ere dig vederfarne; hvo skal have Medynk med dig? (der er) Ødelæggelse og Forstyrrelse og Hunger og Sværd; ved hvem skal jeg trøste dig?
These two things are come unto thee; who shall be sorry for thee? desolation, and destruction, and the famine, and the sword: by whom shall I comfort thee?
Disse to ting har kommet over deg; hvem skal ha medlidenhet med deg? Ødeleggelse og ruin, og hungersnød, og sverd: hvem skal trøste deg?
These two things have come upon you; who shall feel sorry for you? Desolation and destruction, and the famine, and the sword: by whom shall I comfort you?
These two things are come unto thee; who shall be sorry for thee? desolation, and destruction, and the famine, and the sword: by whom shall I comfort thee?
Disse to onde ting møter deg, hvem sørger for deg? Ødeleggelse og tap - hungersnød og sverd, hvem trøster deg?
Disse to ting har rammet deg, hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
Disse to ting har kommet over deg; hvem vil gråte for deg? Ødeleggelse og ruin; død fra mangel på mat, og fra sverdet; hvordan kan du bli trøstet?
These two{H8147} things are befallen{H7122} thee, who shall bemoan{H5110} thee? desolation{H7701} and destruction,{H7667} and the famine{H7458} and the sword;{H2719} how shall I comfort{H5162} thee?
These two{H8147} things are come{H7122}{(H8802)} unto thee; who shall be sorry{H5110}{(H8799)} for thee? desolation{H7701}, and destruction{H7667}, and the famine{H7458}, and the sword{H2719}: by whom shall I comfort{H5162}{(H8762)} thee?
Both these thinges are happened vnto the, but who is sory for it? Yee, destruction, waistinge, hunger & swerde: but who hath conforted the?
These two thinges are come vnto thee: who will lament thee? desolation and destruction and famine, and the sworde: by whome shall I comfort thee?
Both these thinges are happened vnto thee, but who is sory for it? yea destruction, wastyng, hunger, and sworde, but who wyll comfort thee?
These two [things] are come unto thee; who shall be sorry for thee? desolation, and destruction, and the famine, and the sword: by whom shall I comfort thee?
These two are meeting thee, who is moved for thee? Spoiling and destruction -- Famine and sword, who -- I comfort thee?
These two things are befallen thee, who shall bemoan thee? desolation and destruction, and the famine and the sword; how shall I comfort thee?
These two things are befallen thee, who shall bemoan thee? desolation and destruction, and the famine and the sword; how shall I comfort thee?
These two things have come on you; who will be weeping for you? wasting and destruction; death from need of food, and from the sword; how may you be comforted?
These two things have happened to you. Who will bemoan you? Desolation and destruction, and the famine and the sword; how shall I comfort you?
These double disasters confronted you. But who feels sorry for you? Destruction and devastation, famine and sword. But who consoles you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Det er ingen til å lede henne blant alle de sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden blant alle de sønnene hun har oppdratt.
16 For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
17 Sion sprer ut hendene; det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt angående Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe ureint.
20 Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatenes ender, som en antilope i et garn; de er fulle av Yahwehs vrede, din Guds irettesettelse.
21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født disse for meg, siden jeg var bereøvd mine barn, og jeg er ensom, en flyktning, vandrende frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var igjen alene; disse, hvor var de?
4 Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg, jeg vil gråte bittert; ikke strev med å trøste meg for ødeleggelsen av min folkedatter.
5 Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil snu seg bort for å spørre hvordan du har det?
11 Alle hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine skjønne ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og gi akt; for jeg er blitt foraktet.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se, og undersøk om det finnes en sorg som min sorg, som er kommet over meg, Med hvilken Herren har gjort meg nød i sin brennende vrede.
9 Hvorfor roper du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått bort, siden du har så sterke smerter som en kvinne i fødselsve?
10 Skjelv og riv deg selv som i fødselsveer, Sions datter, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal komme til Babylon, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
15 Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.
26 Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
1 Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en prinsesse blant provinsene har blitt underlagt skatt!
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle hennes elskere er det ingen som trøster henne: Alle hennes venner har behandlet henne svikefullt; de har blitt hennes fiender.
3 Juda har blitt ført i fangenskap på grunn av nød og hard trelldom; Hun bor blant nasjonene, finner ingen hvile: Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselen.
4 Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til høytidene; Alle hennes porter er øde, hennes prester sukker: Hennes jomfruer er i nød, og hun selv er i bitterhet.
5 Hennes motstandere har blitt herrer over henne, hennes fiender har fremgang; For Herren har gjort henne nødstedt på grunn av hennes mange overtredelser: Hennes unge barn er ført i fangenskap for fiendens ansikt.
26 Mitt folks datter, kle deg i sekkestrie og rull deg i aske: Lag sørging som for en enebarn, en ytterst bitter klage; for ødeleggeren vil plutselig komme over oss.
9 Hun som fødte sju ble svak; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skuffet og forvirret: og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
7 Det skal skje at alle som ser på deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt. Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?"
9 Hennes urenhet var i hennes skjørt; hun husket ikke sin siste ende; Derfor har hun falt forbausende; hun har ingen trøster: Se, Herre, min nød; for fienden har gjort seg stor.
19 For en klagestemme høres fra Sion, Hvordan er vi ødelagt! Vi er fullstendig forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned vårt bosted.
20 Hør likevel Herrens ord, dere kvinner, og la deres ører motta hans munns ord; lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo sørge.
31 For jeg har hørt en røst som en kvinne i barnsnød, en angst som den som føder sitt første barn, røsten fra Sions datter, som gisper etter pust, som sprer sine hender, sier: Ve meg nå! for min sjel svinner hen foran morderne.
19 For dine ruiner og dine øde steder, og ditt land som har blitt ødelagt, skal nå være for lite for innbyggerne, og de som slukte deg skal være langt borte.
11 Mine øyne svinner bort i tårer, mitt hjerte er urolig. Min lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk, fordi spedbarna og småbarna besvimer i byens gater.
12 De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? Når de besvimer som sårede i byens gater, når deres liv utøses i mødrenes fang.
13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For bruddet ditt er stort som havet; hvem kan helbrede deg?
20 Se, Herre, og se hvem du har gjort dette mot! Skal kvinnene spise sin frukt, barna de bærer på armene? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
21 Unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet og ikke vist noen nåde.
22 Du har kalt som på en høytidsdag, alle mine redsler fra alle kanter; ingen unnslapp eller overlevde på Herrens vredes dag. De jeg bar på fanget og oppdro har fienden fortært.
21 Hva vil du si når han setter som leder over deg dem som du selv har lært å være dine venner? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødselsveer?
22 Likevel, se, i det skal være en rest som skal bli ført bort, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, for alt jeg har ført mot det.
10 Likevel ble hun bortført. Hun ble ført i fangenskap. Hennes unge barn ble også knust i stykker på hver gatehjørne, og de kastet lodd om hennes ærefulle menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
10 De barmhjertige kvinners hender har kokt sine egne barn; De ble deres mat i ødeleggelsen av mitt folks datter.
23 Innbygger i Libanon, som bygger ditt rede blant sederne, hvor stor din nød skal være når fødselssmerter kommer over deg, smerten som hos en fødende kvinne!
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!
12 skal deres mor bli skuffet grundig; hun som fødte dere, skal bli forvirret: se, hun skal være den minste av nasjonene, en ødemark, et tørt land, og en ørken.
17 Du skal si dette ord til dem: La mine øyne flomme med tårer dag og natt, uten stopp; for jomfruen, min folkedatter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
10 Hun er tom, øde og bortkastet. Hjertet smelter, knærne skaker, kroppene og ansiktene har blitt bleke.
19 Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
18 Å, at jeg kunne trøste meg mot sorg! hjertet mitt er svakt i meg.
8 Jeg vil gjøre denne byen til en avsky og en hvesing; enhver som passerer forbi skal beundres og hvese på grunn av alle dens plager.
9 men disse to ting skal komme over deg i et øyeblikk på én dag, tap av barn, og enketilværelse; i fullt mål skal de komme over deg, i mangfoldet av dine trolldommer, og den store mengden av dine besvergelser.
4 Hvorfor skryter du av dalene, ditt flytende dal, du frafalne datter? Hun stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
14 Du skal spise, men ikke bli mett. Din ydmykelse vil være i din midte. Du vil samle inn, men ikke lagre; og det du lagrer vil jeg gi til sverdet.
2 «Israels jomfru har falt; Hun skal ikke reise seg igjen. Hun er kastet ned i sitt land; Det er ingen som reiser henne opp.»
13 Som en som moren trøster, slik vil jeg trøste dere; og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
12 Selv om de oppdrar sine barn, skal jeg gjøre dem barnløse, så ingen mann blir igjen. Ve også dem når jeg forlater dem!