Jesaja 66:13
Som en som moren trøster, slik vil jeg trøste dere; og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en som moren trøster, slik vil jeg trøste dere; og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.
Som en mor trøster barnet sitt, slik skal jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere finne trøst.
Som en som hans mor trøster, slik vil jeg trøste dere, og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Slik som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere, og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en mann en mor trøster vil jeg trøste dere, og i Jerusalem skal dere finne trøst.
Som en mor trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere. Og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, så vil jeg trøste dere; og dere skal få trøst i Jerusalem.
Som en mor trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere. Og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere trøstes.
As a mother comforts her child, so I will comfort you; and you will be comforted in Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere bli trøstet.
Som En, hvem en Moder trøster, saaledes vil jeg, jeg trøste eder, og I skulle trøstes i Jerusalem.
As one whom his mother comforteth, so will I comfort you; and ye shall be comforted in Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere bli trøstet.
As one whom his mother comforts, so will I comfort you; and you shall be comforted in Jerusalem.
As one whom his mother comforteth, so will I comfort you; and ye shall be comforted in Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, vil jeg trøste dere, og i Jerusalem skal dere bli trøstet.
Som en som blir trøstet av sin mor, slik vil jeg trøste dere; og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en mor trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere finne trøst.
As one{H376} whom his mother{H517} comforteth,{H5162} so will I comfort{H5162} you; and ye shall be comforted{H5162} in Jerusalem.{H3389}
As one{H376} whom his mother{H517} comforteth{H5162}{(H8762)}, so will I comfort{H5162}{(H8762)} you; and ye shall be comforted{H5162}{(H8792)} in Jerusalem{H3389}.
For like as a childe is comforted of his mother, so shal I conforte you, and ye shalbe comforted in Ierusalem.
As one whom his mother comforteth, so will I comfort you, and ye shall be comforted in Ierusalem.
For lyke as a chylde is comforted of his mother: so shall I comfort you, and ye shalbe comforted in Hierusalem.
As one whom his mother comforteth, so will I comfort you; and ye shall be comforted in Jerusalem.
As one whom his mother comforteth, so do I comfort you, Yea, in Jerusalem ye are comforted.
As one whom his mother comforteth, so will I comfort you; and ye shall be comforted in Jerusalem.
As one whom his mother comforteth, so will I comfort you; and ye shall be comforted in Jerusalem.
As to one who is comforted by his mother, so will I give you comfort: and you will be comforted in Jerusalem.
As one whom his mother comforts, so will I comfort you; and you will be comforted in Jerusalem."
As a mother consoles a child, so I will console you, and you will be consoled over Jerusalem.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Skal jeg bringe til fødselsøyeblikket uten å la det skje? sier Herren. Skal jeg, som lar fødsel skje, lukke morslivet? sier din Gud.
10 Gled dere med Jerusalem, og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne; fryd dere med henne, alle dere som sørger over henne.
11 For at dere skal få suge og bli mett av hennes trøstens bryst; at dere skal få drikke dypt og glede dere over hennes herlighets rikdom.
12 For så sier Herren: Se, jeg vil utbre fred over henne som en elv, og folkenes herlighet som en flommende bekk; og dere skal få suge av den, bli båret på hoften, og skal bli dandlet på knærne.
1 Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
2 Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er blitt tilgitt, at hun har fått dobbelt igjen for alle sine synder fra Herrens hånd.
14 Dere skal se det, og deres hjerter skal glede seg, og deres bein skal blomstre som det unge gresset. Herrens hånd skal kjennes mot hans tjenere, og han vil harmes over sine fiender.
3 For Yahweh har trøstet Sion; han har trøstet alle hennes øde steder og gjort hennes ørken som Eden, og hennes villmark som Yahwehs hage. Der skal det finnes glede og fryd, takksigelse og sangens stemme.
9 Bryt ut i jubel, syng sammen, dere ødelagte steder av Jerusalem; for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
18 Det er ingen til å lede henne blant alle de sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden blant alle de sønnene hun har oppdratt.
19 Disse to ting har hendt deg. Hvem skal klage over deg? Ødeleggelse og ruin, og sult og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For bruddet ditt er stort som havet; hvem kan helbrede deg?
22 Likevel, se, i det skal være en rest som skal bli ført bort, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, for alt jeg har ført mot det.
23 De skal trøste dere, når dere ser deres vei og deres gjerninger; og dere skal vite at jeg ikke har gjort uten grunn alt jeg har gjort i det, sier Herren Gud.
19 For folket skal bo i Sion i Jerusalem; dere skal ikke gråte mer; han vil visselig være nådig mot dere når dere roper; når han hører, vil han svare dere.
16 For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
17 Sion sprer ut hendene; det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt angående Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe ureint.
13 Syng, himler, og vær glad, jord, bryt ut i jubel, fjell, for Herren har trøstet sitt folk, og vil ha medfølelse med de som er plaget.
15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sin mors livs sønn? Ja, disse kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
13 Da skal jomfruen glede seg i dansen, og de unge mennene og de gamle sammen; for jeg vil vende deres sorg til glede, og vil trøste dem, og få dem til å glede seg fra deres sorg.
14 Jeg vil mette prestenes sjel med fethet, og mitt folk skal bli tilfreds med min godhet, sier Herren.
15 Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun nekter å bli trøstet for sine barn, fordi de ikke er mer.
16 Så sier Herren: Hold tilbake stemmen din fra å gråte, og øynene dine fra tårer; for ditt arbeid skal bli belønnet, sier Herren; og de skal komme igjen fra fiendens land.
18 Jeg har sett hans veier, og jeg vil helbrede ham: Jeg vil føre ham og gi trøst til ham og hans sørgende.
15 Selv om du har vært forlatt og hatet, slik at ingen gikk igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede for mange slekter.
16 Du skal suge folkeslagenes melk og kongenes bryst; og du skal vite at jeg, Herren, er din Frelser og din Forløser, Jakobs Mektige.
12 Jeg, ja jeg, er den som trøster deg: hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for et menneskes sønn, som skal bli som gress?
5 Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil snu seg bort for å spørre hvordan du har det?
5 Som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg; og som brudgommen gleder seg over bruden, slik skal din Gud glede seg over deg.
18 Men vær glad og fryd dere alltid i det jeg skaper; for se, jeg skaper Jerusalem til fryd, og hennes folk til glede.
19 Jeg vil glede meg i Jerusalem og fryde meg i mitt folk; og det skal ikke lenger høres i henne gråtens røst og klagens røst.
11 Han skal gjete sin flokk som en hyrde, han skal samle lammene i sin arm og bære dem ved sitt bryst, og lede de som har unge varsomt.
7 For et lite øyeblikk forlot jeg deg; men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
16 Derfor sier Herren: "Jeg har vendt tilbake til Jerusalem med barmhjertighet. Mitt hus skal bygges i det," sier Herren over hærskarene, "og en målesnor skal strekkes ut over Jerusalem."'
17 "Proklamer videre, og si, 'Så sier Herren over hærskarene: "Mine byer skal igjen flyte over av velstand, og Herren skal igjen trøste Sion, og vil igjen utvelge Jerusalem."'"
9 Hvorfor roper du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått bort, siden du har så sterke smerter som en kvinne i fødselsve?
10 Skjelv og riv deg selv som i fødselsveer, Sions datter, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal komme til Babylon, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
13 Herren svarte engelen som snakket med meg, med gode og trøstende ord.
14 Syng, Sions datter! Rop av glede, Israel! Vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter.
3 Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har båret [av meg] fra deres fødsel, som er blitt båret fra mors liv;
9 Så sier Herren: På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
18 Å, at jeg kunne trøste meg mot sorg! hjertet mitt er svakt i meg.
13 Som en far har medlidenhet med sine barn, så har Herren medlidenhet med dem som frykter ham.
17 For jeg vil gjenopprette helsen til deg, og jeg vil helbrede deg fra dine sår, sier Herren; fordi de har kalt deg en utstøtt, sa de, Det er Sion, som ingen søker.
1 Den dagen skal du si: "Jeg vil takke deg, Yahweh; for selv om du var sint på meg, har din vrede vendt seg bort, og du trøster meg.
2 Sannelig, jeg har roet og stillet min sjel, Som et barn som er avvent hos sin mor, Som et avvent barn er min sjel i meg.
9 Hun som fødte sju ble svak; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skuffet og forvirret: og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
11 For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg: for jeg vil gjøre ende på alle de folkeslag der jeg har spredt deg, men jeg vil ikke gjøre ende på deg; men jeg vil korrigere deg med måte, og jeg vil på ingen måte etterlate deg ustraffet.
23 Innbygger i Libanon, som bygger ditt rede blant sederne, hvor stor din nød skal være når fødselssmerter kommer over deg, smerten som hos en fødende kvinne!
3 Det skal skje den dagen når Herren gir deg ro fra din sorg og fra din uro og fra den harde tjenesten du ble pålagt.