Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hvor er huset dere vil bygge for meg, og hvor er stedet for min hvile?

Alt dette har min hånd gjort, slik ble alt til, sier Herren. Men til denne ser jeg: til den som er ydmyk og knust i ånden og som skjelver for mitt ord.

Den som slakter en okse, er som en som slår i hjel et menneske; den som ofrer et lam, er som en som knekker nakken på en hund; den som bærer fram grødeoffer, er som en som ofrer svineblod; den som brenner røkelse, er som en som priser det onde. Også de har valgt sine egne veier, og i sine styggedommer finner de sin lyst.

Også jeg vil velge ulykke for dem og la det de gruer for, komme over dem, fordi jeg ropte og ingen svarte, jeg talte og de hørte ikke. De gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke hadde behag i.

Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord! Deres brødre som hater dere og støter dere bort for mitt navns skyld, sier: «Må Herren bli herliggjort, så skal vi få se gleden deres.» Men de skal bli til skamme.

Larm fra byen! Røst fra tempelet! Herrens røst som gir sine fiender deres gjengjeld.

Før hun fikk rier, fødte hun; før fødselsveer kom over henne, fødte hun en gutt.

Hvem har hørt noe slikt? Hvem har sett noe som dette? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på én gang? For så snart Sion fikk rier, fødte hun sine barn.

Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Skulle jeg, som lar føde, stenge det? sier din Gud.

Gled dere med Jerusalem og fryd dere over henne, alle som elsker henne! Juble med henne, alle som sørger over henne,

så dere kan die og bli mette ved hennes trøstens bryst, så dere kan drikke dypt og fryde dere ved hennes herlighets overflod.

For så sier Herren: Se, jeg lar fred strømme til henne som en elv og folkeslagenes herlighet som en flommende bekk. Dere skal få die; på hoften skal dere bæres, og på knærne skal dere vugges.

Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.

Dere skal se det, og hjertet deres skal juble; deres knokler skal blomstre som gresset. Det skal bli kjent at Herrens hånd er hos hans tjenere, men hans harme rammer hans fiender.

For se, Herren kommer i ild, hans vogner som en virvelvind, for å gjengjelde sin vrede i harme og sin refselse med flammende ild.

For ved ild holder Herren dom, og med sitt sverd over alle mennesker; mange blir drept av Herren.

De som helliger og renser seg for å gå til hagene, etter én i midten, de som spiser svinekjøtt, det avskyelige og mus – de skal alle gå til grunne, sier Herren.

Jeg kjenner deres gjerninger og tanker. Tiden kommer da jeg samler alle folkeslag og tungemål; de skal komme og se min herlighet.

Jeg setter et tegn blant dem, og jeg sender noen av dem som er sluppet unna, til folkene – til Tarsis, Put og Lud, bueskytterne, til Tubal og Javan, til de fjerne kystlandene som ikke har hørt ryktet om meg og ikke har sett min herlighet. De skal kunngjøre min herlighet blant folkene.

De skal føre alle deres brødre fra alle folkeslag som en offergave til Herren, på hester og i vogner, i bærestoler, på muldyr og dromedarer, opp til mitt hellige berg, Jerusalem, sier Herren, slik israelittene bærer fram offergaven i rene kar til Herrens hus.

Også av dem vil jeg ta til prester og levitter, sier Herren.

For likesom de nye himler og den nye jord som jeg skaper, står fast for mitt ansikt, sier Herren, slik skal deres ætt og navn bestå.

Og det skal skje: Fra nymåne til nymåne og fra sabbat til sabbat skal alle mennesker komme og bøye seg i tilbedelse for mitt ansikt, sier Herren.

De skal gå ut og se på likene av de menneskene som gjorde opprør mot meg. For marken som tærer på dem, dør ikke, og ilden deres skal ikke slukkes; de blir til avsky for alle mennesker.