Gud lar seg finne, men står overfor et gjenstridig folk
Jeg lot meg søke av dem som ikke spurte; jeg lot meg finne av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: «Se, her er jeg, her er jeg», til et folk som ikke er kalt med mitt navn.
Jeg rakte ut mine hender hele dagen til et trassig folk, som vandrer på en vei som ikke er god, etter sine egne tanker.
Provokasjoner: hageoffer, gravskikker, uren mat og hovmod
Et folk som stadig krenker meg rett opp i ansiktet: De ofrer i hagene og brenner røkelse på teglstein.
De sitter blant gravene og overnatter på hemmelige steder, de spiser svinekjøtt, og i karene deres er det kraft av motbydelige ting.
De sier: «Hold deg for deg selv, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn deg.» Dette er røyk i min nese, en ild som brenner hele dagen.
Gud lover rettferdig gjengjeld for folkets og fedrenes synder
Se, det står skrevet for mitt åsyn: Jeg vil ikke tie, nei, jeg vil gjengjelde; jeg vil gjengjelde i fanget deres.
Deres misgjerninger og deres fedres misgjerninger sammen, sier Herren, de som brente røkelse på fjellene og hånte meg på høydene – jeg vil måle opp deres gjerning fullt ut i fanget deres.
Resten bevares; utvalgte skal arve landet og bo trygt
Så sier Herren: Som når det finnes ny vin i klasen og en sier: «Ødelegg den ikke, for det er velsignelse i den», slik vil jeg gjøre for mine tjenere, så jeg ikke ødelegger alt.
Jeg lar en ætt komme ut fra Jakob, og fra Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal ta det i eie, og mine tjenere skal bo der.
Saron skal bli til beitemark for småfe, og Akor-dalen til hvilested for storfe, for mitt folk som har søkt meg.
Frafall straffes; Herrens tjenere mettes, får nytt navn og fred
Men dere som forlater Herren, som glemmer mitt hellige fjell, som dekker bord for Gad og fyller blandet drikk for Meni.
Jeg bestemmer dere for sverdet, og alle skal dere bøye kne for slaktingen. Fordi jeg ropte, og dere svarte ikke, jeg talte, og dere hørte ikke; dere gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke hadde behag i.
Derfor, så sier Herren Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte; se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste; se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal bli til skamme.
Se, mine tjenere skal juble av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertesmerte og hyle av knust ånd.
Dere skal etterlate navnet deres som en forbannelse for mine utvalgte; Herren Gud skal drepe deg, men sine tjenere skal han kalle med et annet navn.
Den som velsigner seg i landet, skal velsigne seg ved sannhetens Gud, og den som sverger i landet, skal sverge ved sannhetens Gud. For de første trengslene er glemt, de er skjult for mine øyne.
Gud skaper nye himler og ny jord; Jerusalem blir til glede
For se, jeg skaper nye himler og en ny jord. De første ting skal ikke lenger huskes, de skal ikke komme opp i hjertet.
Men gled dere og fryd dere for alltid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og hennes folk til glede.
Jeg vil juble over Jerusalem og fryde meg over mitt folk. Der skal det ikke mer høres gråt og klagerop.
Langt liv, trygg bosetting og frukt av eget arbeid
Der skal det ikke lenger finnes et spedbarn som bare lever noen dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dager. For den som dør som en ung mann, skal være hundre år gammel, og synderen som er hundre år, skal være forbannet.
De skal bygge hus og bo i dem, de skal plante vingårder og spise frukten.
De skal ikke bygge så en annen får bo, ikke plante så en annen får spise. For mitt folks dager skal være som treets dager, og mine utvalgte skal få nyte sine henders verk til fulle.
De skal ikke streve forgjeves og ikke føde barn til brå ulykke. For de er en ætt velsignet av Herren, og deres etterkommere er med dem.
Bønn besvares raskt; fred hersker i skaperverket og på fjellet
Før de roper, vil jeg svare; mens de ennå taler, vil jeg høre.
Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal spise halm som oksen, og slangen – støv skal være dens mat. Ingen skal gjøre skade eller ødelegge på hele mitt hellige fjell, sier Herren.