Jeremia 15:18
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår ulegelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være helt og fullt for meg som en bedrager, som en bekk som tørker ut?
Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, det nekter å leges? Skal du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann en ikke kan stole på?
Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, uvillig til å leges? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, et vann det ikke går an å stole på?
Hvorfor er min smerte uhelbredelig og mitt sår ulægelig, som ikke vil leges? Vil du være for meg som en bedragersk bekk, som vann som er uten liv?
Hvorfor er min smerte vedvarende og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som bedratte vann som svikter?
Hvorfor er smerten min evig, og såret mitt uhelbredelig, som ikke vil bli leget? Vil du være helt for meg som en løgner, og som vann som tørker ut?
Hvorfor varer min smerte evig og mitt sår er uhelbredelig, så det ikke vil leges? Du har blitt som en bedragersk kilde for meg, som vann som ikke er pålitelig.
Hvorfor er smerten min evig og såret mitt uhelbredelig, uten villighet til å leges? Vil du være som en bedragersk bekk for meg, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som en svikaktig kilde, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte evigvarende, og såret mitt uhelbredelig – nægter å la seg lege? Vil du være for meg som en løgner, og som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som en svikaktig kilde, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å leges? Vil du virkelig være for meg som en villedende bekker, som upålitelige vann?
Why has my pain become perpetual, and my wound incurable, refusing to be healed? Will You indeed be to me like a deceptive stream, waters that are unreliable?
Hvorfor er min smerte uhelbredelig og mitt sår ulegelig, som nekter å la seg lege? Vil du være for meg som en svikefulle bekk, som vann som man ikke kan stole på?
Hvorfor varer min Pine evindeligen, og min Plage er ulægelig, saa den ikke vil læges? du er vist bleven mig ligesom en skuffende (Kilde), (som) Vande, der ikke ere bestandige.
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou be altogether unto me as a liar, and as waters that fail?
Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å leges? Vil du være som en bedrager for meg og som vann som svikter?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, refusing to be healed? will you be altogether to me as a liar, and as waters that fail?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou be altogether unto me as a liar, and as waters that fail?
Hvorfor er min smerte varig? Og hvorfor er mitt sår uhelbredelig? Det nekter å hele. Du er for meg som en sviktende bekk, vann som ikke holder.
Hvorfor er min smerte uopphørlig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte uendelig og mitt sår uten håp om å bli helbredet? Ulykke meg, for du er som en strøm som gir falskt håp og som vann som ikke er pålitelig.
Why is my pain{H3511} perpetual,{H5331} and my wound{H4347} incurable,{H605} which refuseth{H3985} to be healed?{H7495} wilt thou indeed be unto me as a deceitful{H391} [brook], as waters{H4325} that fail?{H539}
Why is my pain{H3511} perpetual{H5331}, and my wound{H4347} incurable{H605}{(H8803)}, which refuseth{H3985}{(H8765)} to be healed{H7495}{(H8736)}? wilt thou be altogether unto me as a liar{H391}, and as waters{H4325} that fail{H539}{(H8738)}?
Shall my heuynes endure for euer? Are my plages then so greate, yt they maye neuer be healed? Wilt thou be as a water, that falleth, and can not contynue?
Why is mine heauines continuall? And my plague desperate and cannot be healed? why art thou vnto me as a lyar, and as waters that faile?
Shall my heauinesse endure for euer? Are my plagues then so great that they may neuer be healed? Wylt thou be as one that is false, and as a water that falleth, and can not continue?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, [which] refuseth to be healed? wilt thou be altogether unto me as a liar, [and as] waters [that] fail?
Why hath my pain been perpetual? And my wound incurable? It hath refused to be healed, Thou art surely to me as a failing stream, Waters not stedfast.
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou indeed be unto me as a deceitful `brook', as waters that fail?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou indeed be unto me as a deceitful [brook], as waters that fail?
Why is my pain unending and my wound without hope of being made well? Sorrow is mine, for you are to me as a stream offering false hope and as waters which are not certain.
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuses to be healed? will you indeed be to me as a deceitful [brook], as waters that fail?
Why must I continually suffer such painful anguish? Why must I endure the sting of their insults like an incurable wound? Will you let me down when I need you like a brook one goes to for water, but that cannot be relied on?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
13 Det er ingen som vil føre din sak, for at du kan bli forbundet: du har ingen legende medisiner.
14 Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke: for jeg har såret deg med fiendens sår, med en grusom en, for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange.
15 Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.
6 Til tross for min rett, blir jeg regnet som en løgner; Min sår er uhelbredelig, selv om jeg er uten ulydighet.'
19 Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!
13 Herren, Israels håp, alle som forlater deg skal bli skuffet. De som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet i jord, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
14 Helbred meg, Herre, så skal jeg bli helbredet; frels meg, så skal jeg bli frelst: for du er min lovprisning.
15 Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se, og undersøk om det finnes en sorg som min sorg, som er kommet over meg, Med hvilken Herren har gjort meg nød i sin brennende vrede.
13 Fra det høye har han sendt ild i mine ben, og den hersker over dem; Han har lagt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og kraftløs hele dagen.
5 Hvorfor skulle dere bli slått mer, når dere gjør opprør mer og mer? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
6 Fra fotsålen til hodet er det ingen sunnhet i det: Bare sår, bulker og åpne sår. De har ikke blitt lukket, verken forbundet eller lindret med olje.
18 Å, at jeg kunne trøste meg mot sorg! hjertet mitt er svakt i meg.
1 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
17 Jeg satt ikke i dem som gjør seg glade, eller jublet; jeg satt alene på grunn av din hånd; for du har fylt meg med harme.
17 For han knuser meg med storm; formerer mine sår uten grunn.
16 For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
19 Derfor sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg føre deg tilbake, så du kan stå foran meg; og hvis du skiller det dyrebare fra det verdiløse, skal du være som min munn: de skal vende tilbake til deg, men du skal ikke vende tilbake til dem.
14 Jeg er tømt ut som vann. Alle mine ben er fra hverandre. Mitt hjerte er som voks; det smelter i meg.
15 Min kraft er tørket opp som et leirskår. Min tunge kleber seg til ganen. Du legger meg i dødens støv.
15 Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og han har selv gjort det: Jeg vil gå stille alle mine år på grunn av mitt hjertes smerte.
10 For mitt liv svinner bort i sorg, mine år i sukk. Min kraft svikter på grunn av min skyld, mine ben tæres bort.
19 Hvor lenge før du ser bort fra meg, eller lar meg være til jeg får svelget min spytt?
20 Se, Herre; for jeg er i nød; min sjel er urolig; Mitt hjerte vender seg i meg; for jeg har gjort alvorlig opprør: Utenfor tar sverdet liv, hjemme er det som død.
5 Mine sår er illeluktende og betente på grunn av min dårskap.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og holder meg for din fiende?
17 Du skal si dette ord til dem: La mine øyne flomme med tårer dag og natt, uten stopp; for jomfruen, min folkedatter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
17 For jeg vil gjenopprette helsen til deg, og jeg vil helbrede deg fra dine sår, sier Herren; fordi de har kalt deg en utstøtt, sa de, Det er Sion, som ingen søker.
34 Så hvordan kan dere trøste meg med meningsløshet, når deres svar kun er falskhet?"
7 Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale; du er sterkere enn jeg, og du har seiret. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
8 For så ofte jeg taler, må jeg rope; jeg roper om vold og ødeleggelse! Fordi Herrens ord har blitt til en spott for meg, og til hån hele dagen.
6 Du har forkastet meg, sier Herren, du har gått tilbake: derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
3 Du har sagt: Ve meg nå! for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min stønnen og finner ingen hvile.
2 "Hvor lenge vil dere plage meg og knuse meg med ord?
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er stadig foran meg.
13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For bruddet ditt er stort som havet; hvem kan helbrede deg?
7 For mine lår brenner av hete, det er ingen sunnhet i mitt kjød.
2 Hvorfor var det ingen mann da jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte da jeg kalte? Er min hånd blitt for kort til å forløse? Eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp sjøen, gjør elvene til ørken: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
3 Min sjel er også i stor angst. Men du, Herre – hvor lenge?
22 La all deres ondskap komme foran deg; Gjør mot dem, som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser: For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
18 Hvorfor har du da ført meg ut av mors liv? Jeg skulle ønske jeg hadde gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg.
17 Du har ført min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt velstand.
18 Jeg sa: Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren.
2 For du er min styrkes Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor går jeg i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?
3 Hvorfor lar du meg se urett, og ser på ondskap? For ødeleggelse og vold er foran meg. Det er strid, og krangel oppstår.
35 "De slo meg, men jeg følte det ikke; de banket meg, men jeg merket det ikke! Når skal jeg våkne? Jeg vil gjøre det igjen, jeg vil finne mer."
1 Å, om mitt hode var fylt med vann, og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant mitt folks datter!
3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: "Hvor er din Gud?"