Salmenes bok 88:15
Jeg er plaget og klar til å dø fra ung alder. I mens jeg lider av dine redsler, er jeg ute av meg.
Jeg er plaget og klar til å dø fra ung alder. I mens jeg lider av dine redsler, er jeg ute av meg.
Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; mens jeg bærer dine redsler, er jeg fortvilet.
Hvorfor, HERRE, støter du meg bort og skjuler ditt ansikt for meg?
Hvorfor, Herre, støter du meg bort? Hvorfor skjuler du ansiktet ditt for meg?
Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
Jeg er plaget og står klar til å dø fra min ungdom av; jeg har båret dine redsler, jeg er fortvilet.
Jeg er plaget og klar til å dø fra jeg var ung; mens jeg lider under dine skrekk, føler jeg meg helt fortapt.
Hvorfor forlater du min sjel, Herre? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
Hvorfor, Herre, avviser du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; mens jeg lider dine redsler, er jeg forvirret.
Jeg er plaget og nær ved å dø helt fra min ungdom; mens jeg lider under dine forferdelige skrekk, er jeg overveldet.
Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; mens jeg lider dine redsler, er jeg forvirret.
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel, skjuler ditt ansikt for meg?
Why, LORD, do you reject me and hide your face from me?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel, hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
Hvorfor forkaster du, Herre! min Sjæl? du skjuler dit Ansigt for mig.
I am afflicted and ready to die from my youth up: while I suffer thy terrors I am distracted.
Jeg har vært plaget og nær ved å dø siden min ungdom; mens jeg lider dine redsler, blir jeg satt ut av balanse.
I am afflicted and ready to die from my youth up; while I suffer your terrors, I am distracted.
I am afflicted and ready to die from my youth up: while I suffer thy terrors I am distracted.
Jeg er plaget og døende fra ungdommen, jeg har båret dine redsler - jeg svinner bort.
Jeg er plaget og klar til å dø fra min ungdom av: Mens jeg lider dine redsler, er jeg forvirret.
Jeg har vært plaget og i dødsangst siden ung alder; din harme er hard mot meg, og jeg har ingen styrke.
I am afflicted{H6041} and ready to die{H1478} from my youth{H5290} up: While I suffer{H5375} thy terrors{H367} I am distracted.{H6323}
I am afflicted{H6041} and ready to die{H1478}{H8802)} from my youth{H5290} up: while I suffer{H5375}{H8804)} thy terrors{H367} I am distracted{H6323}{H8799)}.
My strength is gone for very sorow and misery, with fearfulnesse do I beare thy burthens.
I am afflicted and at the point of death: from my youth I suffer thy terrours, doubting of my life.
I am in miserie, I labour euen from my youth with the panges of death: I haue suffered thy terrours, and I am styll in doubt.
I [am] afflicted and ready to die from [my] youth up: [while] I suffer thy terrors I am distracted.
I `am' afflicted, and expiring from youth, I have borne Thy terrors -- I pine away.
I am afflicted and ready to die from my youth up: While I suffer thy terrors I am distracted.
I am afflicted and ready to die from my youth up: While I suffer thy terrors I am distracted.
I have been troubled and in fear of death from the time when I was young; your wrath is hard on me, and I have no strength.
I am afflicted and ready to die from my youth up. While I suffer your terrors, I am distracted.
I am oppressed and have been on the verge of death since my youth. I have been subjected to your horrors and am numb with pain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Din sterke vrede har gått over meg. Dine redsler har avskåret meg.
14 Yahweh, hvorfor avviser du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
4 Mitt hjerte er fylt med smerte. Dødens redsler har falt over meg.
5 Frykt og skjelving har kommet over meg. Skrekk har overveldet meg.
3 For min sjel er overfylt av problemer. Mitt liv nærmer seg dødsriket.
4 Jeg regnes blant dem som går ned i graven. Jeg er som en mann uten hjelp,
6 Du har lagt meg i den dypeste grop, i de mørkeste dyp.
7 Din vrede hviler tungt på meg. Du har plaget meg med alle dine bølger. Selah.
8 Du har tatt vennene fra meg. Du har gjort meg til en avsky for dem. Jeg er innestengt, og jeg kan ikke komme meg ut.
9 Mine øyne er svake av sorg. Jeg har ropt til deg daglig, Yahweh. Jeg har utbredt mine hender til deg.
8 Jeg er svak og voldsomt forslått; jeg klager over hjertets kval.
6 Jeg er full av smerte og bøyd ned; jeg sørger dagen lang.
3 Dødens bånd omringet meg, dødsrikets kvaler tok tak i meg. Jeg fant nød og sorg.
15 Rædsler har vendt seg mot meg. De jager min ære som vinden. Mitt velvære er borte som en sky.
16 Nå er min sjel utøst i meg. Dager med lidelse har grepet meg.
20 Se, Herre; for jeg er i nød; min sjel er urolig; Mitt hjerte vender seg i meg; for jeg har gjort alvorlig opprør: Utenfor tar sverdet liv, hjemme er det som død.
13 Vær meg nådig, Herre. Se min lidelse fra dem som hater meg, og løft meg opp fra dødens porter;
9 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye, min sjel og min kropp tæres bort i sorg.
10 For mitt liv svinner bort i sorg, mine år i sukk. Min kraft svikter på grunn av min skyld, mine ben tæres bort.
4 Dødens rep omringet meg. Flommene av ugudelighet skremte meg.
5 Dødens snarer var rundt meg; dødens garn overveldet meg.
3 For fienden forfølger min sjel. Han har slått mitt liv til jorden. Han har fått meg til å leve i mørke, som de som lenge har vært døde.
4 Derfor blir min ånd nedslått i meg. Mitt hjerte innen i meg er øde.
14 Jeg er tømt ut som vann. Alle mine ben er fra hverandre. Mitt hjerte er som voks; det smelter i meg.
15 Min kraft er tørket opp som et leirskår. Min tunge kleber seg til ganen. Du legger meg i dødens støv.
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er stadig foran meg.
12 Min bolig er revet bort og flyttet fra meg som en hyrdes telt; jeg har sammenrullet mitt liv som en vever; han vil kutte meg av veven; fra dag til natt vil du ende mitt liv.
10 Fjern din svøpe fra meg. Jeg er overveldet av slaget fra din hånd.
12 For utallige onde har omringet meg. Mine synder har overveldet meg, så jeg ikke kan se opp. De er flere enn hårene på mitt hode. Mitt hjerte har sviktet meg.
1 Mange ganger har de plaget meg fra min ungdom. La Israel nå si:
2 Mange ganger har de plaget meg fra min ungdom, men de har ikke seiret over meg.
18 Herren har hardt tuktet meg, men han overga meg ikke til døden.
14 For hele dagen er jeg plaget, og hver morgen blir jeg straffet.
5 Dødens bølger omringet meg; Floder av ugudelighet skremte meg:
6 Dødsrikets bånd omkranset meg; Dødens snarer kom over meg.
28 jeg er redd for alle mine sorger, jeg vet at du ikke vil holde meg uskyldig.
22 for jeg er fattig og i nød. Mitt hjerte er såret inne i meg.
16 Vend deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og lidende.
17 Mitt hjertes plager er blitt større. Fri meg fra min nød.
15 Derfor er jeg fylt med skrekk for hans nærhet. Når jeg tenker på det, blir jeg redd for ham.
3 Min sjel er også i stor angst. Men du, Herre – hvor lenge?
13 Fra det høye har han sendt ild i mine ben, og den hersker over dem; Han har lagt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og kraftløs hele dagen.
14 Båndet av mine overtredelser er bundet av hans hånd; De er knyttet sammen, de kommer opp på min nakke; han har gjort min styrke svak: Herren har gitt meg i deres hender, mot hvem jeg ikke er i stand til å stå.
1 Min ånd er oppbrukt, mine dager er forbi, og graven er klar for meg.
107 Jeg er svært plaget. Gi meg liv, Herre, i samsvar med ditt ord.
1 Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.
10 Jeg sa: I min levetids midte skal jeg gå inn i dødsrikets porter; jeg er frarøvet resten av mine år.
1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg, og fra ordene som uttrykker min smerte?
22 Men jeg sa i min hast: "Jeg er bortskåret fra dine øyne." Likevel hørte du lyden av mine bønner da jeg ropte til deg.
15 slik at min sjel velger kvelning, døden framfor mine knokler.