Jeremia 18:15
For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse til falske guder; og de har blitt fått til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet;
For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse til falske guder; og de har blitt fått til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet;
Men mitt folk har glemt meg; de har brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble på sine veier, bort fra de urgamle stiene, så de går i stier, på en vei som ikke er ryddet,
For mitt folk har glemt meg; de brenner røkelse til det som er tomt. De har fått dem til å snuble fra sine veier, fra de eldgamle stiene, så de går på stier, en vei som ikke er bygd opp.
For mitt folk har glemt meg; til det som er tomt og verdiløst brenner de røkelse. De har fått dem til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, så de går på stier, en vei som ikke er jevnet.
Men folket mitt har glemt meg, og de brenner røkelse til verdiløse avguder. De får folk til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, for å gå på veier som ikke er bygget opp.
Men mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det meningsløse, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet.
Men folket mitt har glemt meg, de brenner røkelse til de tomme avgudene; de snubler på sine veier, de gamle stiene, for å gå på ukjente stier og veier.
For mitt folk har glemt meg og ofrer røkelse til det som er forfengelig og lar seg snuble fra de gamle stiene for å følge kronglete veier;
Men mitt folk har glemt meg, de ofrer til det som ikke kan hjelpe. De fikk dem til å snuble på sine stier fra de urgamle veiene, for å gå på stier, en vei som ikke er ryddet.
Fordi mitt folk har glemt meg, har de brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble bort fra de gamle stier, til å vandre på stier som ikke er ryddet opp;
Yet My people have forgotten Me; they burn incense to worthless idols. They have stumbled in their ways, on ancient paths, and have strayed onto byways, roads not built up.
For mitt folk har glemt meg; de har ofret røkelse til tomhet, og dermed har de fått seg selv til å snuble ved å forlate de gamle stiene til fordel for uordnede veier.
Fordi mitt folk har glemt meg, har de brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble bort fra de gamle stier, til å vandre på stier som ikke er ryddet opp;
For mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det som er forgjeves, de har fått dem til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er belagt,
Men mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse for det som er falskt, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på sideveier, på en vei som ikke er opparbeidet.
Dog haver mit Folk glemt mig, de gjøre Røgelse for Forfængelighed; og de støde an paa deres Veie, paa de evige Stier, for at gaae paa Stier, paa den Vei, som ikke er banet,
Because my people hath forgotten me, they have burned incense to vanity, and they have caused them to stumble in their ways from the ancient paths, to walk in paths, in a way not cast up;
For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble på sine veier, fra de gamle stier, for å gå på stier, en vei som ikke er ryddet,
Because my people have forgotten me, they have burned incense to vanity, and they have caused them to stumble in their ways from the ancient paths, to walk in paths, in a way not established;
Because my people hath forgotten me, they have burned incense to vanity, and they have caused them to stumble in their ways from the ancient paths, to walk in paths, in a way not cast up;
Men mitt folk har glemt meg; de ofrer til falske guder, og har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er opphøyd,
For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse for falske guder; og de har fått seg selv til å snuble på sine veier, på de gamle stiene, for å gå sidesporene, i en vei som ikke er opphøyd.
For mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse for det som ikke er noe; derfor får jeg dem til å snuble på sine stier, i de eldgamle veiene, og få dem til å vandre på sideveier, på en vei uten opphøyelse;
For my people{H5971} have forgotten{H7911} me, they have burned incense{H6999} to false{H7723} [gods]; and they have been made to stumble{H3782} in their ways,{H1870} in the ancient{H5769} paths,{H7635} to walk{H3212} in bypaths,{H5410} in a way{H1870} not cast up;{H5549}
Because my people{H5971} hath forgotten{H7911}{(H8804)} me, they have burned incense{H6999}{(H8762)} to vanity{H7723}, and they have caused them to stumble{H3782}{(H8686)} in their ways{H1870} from the ancient{H5769} paths{H7635}{(H8675)}{H7635}, to walk{H3212}{(H8800)} in paths{H5410}, in a way{H1870} not cast up{H5549}{(H8803)};
But my people hath so forgotten me, yt they haue made sacrifice vnto vayne goddes. And whyle they folowed their owne wayes they are come out of the hie strete, and gone in to a fote waye not vsed to be troden.
Because my people hath forgotten me, and haue burnt incense to vanitie, and their prophets haue caused them to stumble in their wayes from the auncient wayes, to walke in the pathes and way that is not troden,
But my people hath forgotten me, they haue made sacrifice in vayne, and their prophetes make them fall in their wayes from the auncient pathes, and to go into a way not vsed to be troden of iust men.
Because my people hath forgotten me, they have burned incense to vanity, and they have caused them to stumble in their ways [from] the ancient paths, to walk in paths, [in] a way not cast up;
But My people have forgotten Me, to a vain thing they make perfume, And they cause them to stumble in their ways -- paths of old, To walk in paths -- a way not raised up,
For my people have forgotten me, they have burned incense to false `gods'; and they have been made to stumble in their ways, in the ancient paths, to walk in bypaths, in a way not cast up;
For my people have forgotten me, they have burned incense to false [gods] ; and they have been made to stumble in their ways, in the ancient paths, to walk in bypaths, in a way not cast up;
For my people have put me out of their memory, burning perfumes to that which is nothing; and because of this, I will put a cause of falling in their ways, even in the old roads, and will make them go on side-roads, in a way not lifted up;
For my people have forgotten me, they have burned incense to false [gods]; and they have been made to stumble in their ways, in the ancient paths, to walk in byways, in a way not built up;
Yet my people have forgotten me and offered sacrifices to worthless idols! This makes them stumble along in the way they live and leave the old reliable path of their fathers. They have left them to walk in bypaths, in roads that are not smooth and level.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 for å gjøre sitt land til en forskrekkelse og en evig hvesing; enhver som går forbi der skal bli forskrekket og riste på hodet.
6 Mitt folk har vært som bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå vill; de har ført dem bort på fjellene; de har gått fra fjell til høyde; de har glemt sitt hvilested.
13 Herren sier, Fordi de har forlatt min lov som jeg ga dem, og ikke hørte på min røst eller vandret etter den,
14 men fulgte sitt hjertes egenvilje, og etter baalene, som deres fedre lærte dem,
10 Så sier Herren til dette folket: Selv slik har de elsket å vandre; de har ikke holdt igjen sine føtter, og derfor aksepterer ikke Herren dem; nå vil han huske deres synd og straffe deres overtredelser.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygget palasser; og Juda har mangfoldiggjort befestede byer; men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den vil fortære festningene deres.»
31 Generasjon, se Yahwehs ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk, Vi er løslatt; vi vil ikke mer komme til deg?
32 Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt antrekk? Likevel har mitt folk glemt meg i dager uten tall.
16 Jeg vil uttale mine dommer mot dem angående all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder, og tilbedt verkene av sine egne hender.
5 Så sier Yahweh: Hva urett har deres fedre funnet i meg, at de har vendt seg bort fra meg og fulgt tomhet og blitt tomme?
6 De sa heller ikke: Hvor er Yahweh som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ørkener og groper, gjennom et land av tørre steder og dødens skygge, gjennom et land som ingen krysset, og der ingen menneske bodde?
11 Har et folk byttet sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin herlighet for det som ikke gagner.
17 Fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder, for å vekke min vrede med all det deres hender har gjort, derfor skal min vrede flamme opp mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
21 En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
25 Fordi de har forlatt meg, og brent røkelse til andre guder, for å vekke min vrede med alle sine henders verk; derfor er mitt sinne utøst over dette stedet, og det skal ikke slukkes.
11 Så skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Yahweh, og har fulgt andre guder, har tjent dem og tilbedt dem, og har forlatt meg, og har ikke holdt min lov;
13 For mitt folk har begått to onde: de har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget ut brønner for seg selv, sprukne brønner som ikke kan holde vann.
16 Slik sier Herren: Stå på veiene og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er; og gå på den, så skal du finne hvile for deres sjeler. Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
6 Mitt folk går til grunne på grunn av mangel på kunnskap. Fordi du har avvist kunnskap, vil jeg også forkaste deg, så du ikke lenger skal være prest for meg. Fordi du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.
7 Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de kaller på Den Høyeste, vil han ikke opphøye dem.
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Yahweh? De som håndterte loven kjente meg ikke: lederne syndet også mot meg, og profetene profeterte ved Baal, og fulgte etter det som ikke gagner.
9 På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn, og det skal bli en øde.
18 Karavanene som reiser ved dem, endrer kurs; de går inn i ødemarken og går fortapt.
25 Dette er din lodd, den del som er tilmålt deg fra meg, sier Herren; fordi du har glemt meg og stolt på løgn.
10 De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, som nektet å høre mine ord; og de fulgte andre guder for å tjene dem: Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
13 Derfor går mitt folk i fangenskap av mangel på kunnskap; deres ærefulle menn er utsultet, og deres mengder tørster.
6 Da de hadde fått beite, ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble opphøyd. Derfor har de glemt meg.
13 Ve dem! For de har faret vill fra meg. Ødeleggelse til dem! For de har forbrutt seg mot meg. Selv om jeg vil forløse dem, har de likevel talt løgner mot meg.
11 og der brant de røkelse på alle offerhaugene, som de nasjoner Herren hadde drevet bort foran dem hadde gjort; og de gjorde onde gjerninger for å vekke Herrens vrede;
3 på grunn av deres ondskap som de har gjort for å vekke min vrede ved å brenne røkelse og tjene andre guder som de ikke kjente, verken de, dere eller fedrene deres.
6 Du har forkastet meg, sier Herren, du har gått tilbake: derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
15 De forkastet hans lover og pakten han hadde gjort med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han vitnet for dem; og de fulgte tomhet og ble tomme, og fulgte etter nasjonene rundt dem, som Herren hadde befalt dem ikke å etterligne.
16 fordi de forkastet mine lover og ikke fulgte mine forskrifter, og vanhelliget mine sabbater: for deres hjerte fulgte etter deres avguder.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne; de har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt seg bort.
5 Hvorfor har da dette folket i Jerusalem falt tilbake ved en evig frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
12 Mitt folk søker råd hos sitt trereligion, de svarer til en pinnestav. For utroskapens ånd har ført dem på villspor, og de har vært utro mot sin Gud.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Da jeg ga dem mat, begikk de hor og samlet seg ved skjøgenes hus.
24 fordi de ikke hadde fulgt mine forskrifter, men hadde forkastet mine lover, og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne fulgte etter deres fedres avguder.
11 De har gjort den til en ødemark; den sørger for meg, fordi den er øde; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.
8 Veiene ligger øde, reisende mann er borte: [fienden] har brutt pakten, han forakter byene, han bryr seg ikke om mennesker.
4 Fordi de har forlatt meg og vanhelliget dette stedet, og har brent røkelse her til andre guder som verken de, deres fedre eller Judas konger kjente, og har fylt dette stedet med uskyldiges blod.
9 Da skal de svare: Fordi de forlot pakten med Herren sin Gud, tilba andre guder og tjente dem.
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg, og kastet meg bak din rygg, bær derfor også din utukt og din prostitusjon.
21 Røkelsen dere brente i Juda byer og i Jerusalems gater, du og fedrene dine, kongene dine og fyrster, og folket i landet — har ikke Herren husket dem, og har det ikke kommet opp i hans tanke?
16 For Omris forordninger blir holdt, og alt arbeidet til Ahabs hus. Dere følger deres råd, så jeg kan gjøre dere til en ruin, og hennes innbyggere til et oppsiktsvekkende eksempel; og dere vil bære skammen til mitt folk."
21 Derfor sier Herren: Se, jeg vil legge snublesteiner foran dette folket; og fedrene og sønnene sammen skal snuble over dem; naboen og hans venn skal omkomme.
2 Jo mer jeg kalte dem, jo mer gikk de bort fra meg. De ofret til Baalene og brente røkelse til utskårne bilder.
14 Skal snø fra Libanon forlate klippen på marken? Eller skal kalde vann som strømmer langt borte fra tørke opp?
17 For Herren over hærskarene, som plantet deg, har erklært ondt mot deg, på grunn av det onde Israels hus og Judas hus har gjort mot meg for å forarge meg ved å brenne røkelse for Baal.
25 Da skal folk si: Fordi de forlot Herrens, deres fedres Guds, pakt som han hadde inngått med dem da han førte dem ut av landet Egypt,