Jeremia 50:6
Mitt folk har vært som bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå vill; de har ført dem bort på fjellene; de har gått fra fjell til høyde; de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå vill; de har ført dem bort på fjellene; de har gått fra fjell til høyde; de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.
Mitt folk er bortkomne sauer; deres gjetere har ført dem vill. De har ført dem fra fjell til ås, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.
Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har ført dem bort på fjellene. De har gått fra fjell til haug, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som ville sauer; deres hyrder har ført dem på ville veier, de har forvillet seg på fjellene. De har gått fra høyde til høyde og glemt sitt hvilested.
Mitt folk var som tapte får, deres hyrder hadde ført dem vill; de hadde ledet dem bort på fjellene. De gikk fra fjell til høyde og glemte sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har gått milevis opp på fjellene og vandret fra fjell til høyde og glemt sin liggeplass.
Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer; deres hyrder har ført dem vill, de har avledet dem mot fjellene; de har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill og latt dem vandre omkring i fjellene. Fra fjell til høyde har de gått og glemt sitt hvilested.
My people have been lost sheep. Their shepherds have led them astray, causing them to wander on the mountains. They have gone from mountain to hill and forgotten their resting place.
Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill, de har dratt dem omkring på fjellene. De har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
Mit Folk var fortabte Faar, deres Hyrder havde forført dem, de havde afvendt dem (til at gaae) paa Bjergene; de gik fra Bjergene paa Høiene, de glemte deres Leie.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer: Deres hyrder har ført dem vill, og de har vandret fra fjell til ås, og har glemt sitt hvilested.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their resting place.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
Mitt folk har vært som en bortkommen flokk, deres hyrder har ført dem vill, og drevet dem til fjellene. Fra fjell til høyde har de gått, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå seg vill; de har ledet dem opp i fjellene; de har gått fra fjell til hauger; de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært vandrende sauer: deres voktere har ført dem ut på avveier, sluppet dem løs på fjellene; de har gått fra fjell til høyde uten å huske deres hvilested.
My people{H5971} have been lost{H6} sheep:{H6629} their shepherds{H7462} have caused them to go astray;{H8582} they have turned them away{H7725} on the mountains;{H2022} they have gone{H1980} from mountain{H2022} to hill;{H1389} they have forgotten{H7911} their resting-place.{H7258}
My people{H5971} hath been lost{H6}{(H8802)} sheep{H6629}: their shepherds{H7462}{(H8802)} have caused them to go astray{H8582}{(H8689)}, they have turned them away{H7725}{(H8790)}{(H8675)}{H7726} on the mountains{H2022}: they have gone{H1980}{(H8804)} from mountain{H2022} to hill{H1389}, they have forgotten{H7911}{(H8804)} their restingplace{H7258}.
My people hath bene a lost flocke, my shepherdes haue disceaued them, & haue made them go astraye vpon the hilles. They haue gone from the mountayne to the litle hill, & forgotten their folde.
My people hath beene as lost sheepe: their shepheards haue caused them to goe astray, and haue turned them away to the mountaines: they haue gone from mountaine to hil, and forgotten their resting place.
My people haue ben a lost flocke, my sheepheardes haue deceaued them, and haue made them go astray vpon the hylles, they haue gone from the mountayne to the litle hyl, and forgotten their folde.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away [on] the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
A perishing flock hath My people been, Their shepherds have caused them to err, `To' the mountains causing them to go back, From mountain unto hill they have gone, They have forgotten their crouching-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
My people have been wandering sheep: their keepers have made them go out of the right way, turning them loose on the mountains: they have gone from mountain to hill, having no memory of their resting-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting place.
“My people have been lost sheep. Their shepherds have allowed them to go astray. They have wandered around in the mountains. They have roamed from one mountain and hill to another. They have forgotten their resting place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Dere har ikke styrket de syke, ikke helbredet de svake, ikke forbundet de som var skadet, ikke hentet tilbake de bortkomne, og ikke lett etter de tapte; men med vold og kraft har dere hersket over dem.
5 De ble spredt fordi det ikke var noen hyrde; og de ble til mat for alle markens dyr, og ble spredt.
6 Mine sauer vandret over alle fjellene og på alle høye høyder: ja, mine sauer ble spredt over hele jordens overflate, og det var ingen som lette eller søkte.
7 Derfor, hyrder, hør Herrens ord:
8 Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi mine sauer ble et bytte og ble til mat for alle markens dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og mine hyrder ikke søkte etter mine sauer, men hyrdene sørget for seg selv og ikke for mine sauer;
9 derfor, hyrder, hør Herrens ord:
10 Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg skal kreve mine sauer av deres hånd og få dem til å slutte å sørge for sauene; og hyrdene skal ikke lenger sørge for seg selv; jeg vil rive mine sauer ut av deres munn, så de ikke blir til mat for dem.
21 For hyrdene har blitt dumme, og har ikke spurt Herren: derfor har de ikke lyktes, og alle deres flokker er spredt.
6 De vil gå med sine flokker og med sine hjorder for å søke Herren; Men de vil ikke finne ham. Han har trukket seg bort fra dem.
6 Da de hadde fått beite, ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble opphøyd. Derfor har de glemt meg.
1 Ve de hyrdene som ødelegger og sprer sauene på min beitemark! sier Herren.
2 Derfor sier Herren, Israels Gud, om hyrdene som fører mitt folk: Dere har spredt flokken min, drevet dem bort, og ikke besøkt dem. Se, jeg vil straffe dere for deres onde gjerninger, sier Herren.
3 Jeg vil samle resten av flokken min fra alle landene jeg har drevet dem til, og føre dem tilbake til deres beitemarker. De skal være fruktbare og formere seg.
4 Jeg vil sette hyrder over dem som skal vokte dem. De skal ikke lenger frykte eller være motløse, og ingen skal mangle, sier Herren.
35 Hyrdene skal ikke ha noe sted å flykte, eller lederne av flokken å slippe unna.
36 Lyden av hyrdenes rop, og klagen fra lederne av flokken! For Herren legger deres beitemarker øde.
15 For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse til falske guder; og de har blitt fått til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet;
7 Alle som fant dem, har fortært dem; og deres motstandere sa: Vi er uten skyld, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bosted, selv Herren, håpet til deres fedre.
31 Generasjon, se Yahwehs ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk, Vi er løslatt; vi vil ikke mer komme til deg?
32 Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt antrekk? Likevel har mitt folk glemt meg i dager uten tall.
2 For avgudene har talt tomme ord, og spåmennene har sett løgner; de har fortalt falske drømmer. De trøster forgjeves. Derfor går de som får. De blir undertrykt, fordi det ikke er noen hyrde.
5 De skal spørre om Sion med sine ansikter vendt mot det, og si: Kom, og la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.
18 Dine hyrder sover, konge av Assyria. Dine edle ligger nede. Ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem.
7 Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de kaller på Den Høyeste, vil han ikke opphøye dem.
10 Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har trampet min del under fot, de har gjort min vakre del til øde villmark.
12 Som en hyrde leter etter sin flokk den dagen han er blant de spredte sauene, vil jeg søke frem mine sauer; og jeg vil redde dem fra alle de stedene hvor de har blitt spredt på en skyet og mørk dag.
11 Du har gjort oss som sauer til føde og spredt oss blant folkeslagene.
4 Så sier Herren min Gud: "Fø sørgeflokken.
5 Deres kjøpere slakter dem og går ustraffet. De som selger dem sier, 'Velsignet være Herren, for jeg er rik;', og deres egne hyrder har ingen medlidenhet med dem.
16 For se, jeg vil oppreise en hyrde i landet, som ikke vil oppsøke de som er avskåret, heller ikke vil søke de som er spredt, eller helbrede det som er brukket, eller fôre det som er sunt; men han vil ete kjøttet av de fete sauene, og rive dem i stykkers klør.
14 Vokt ditt folk med din stav, din arvs flokk, som bor alene i en skog, midt blant fruktbare beitemarker, la dem beite; i Basan og Gilead, som i gamle dager.
176 Jeg har gått meg vill som et bortkommet får. Søk din tjener, for jeg glemmer ikke dine bud.
52 Men han førte sitt eget folk ut som sauer og ledet dem som en flokk i ørkenen.
10 Hør Herrens ord, dere folkeslag, og forkynn det på de fjerne øyene; og si, Han som spredde Israel vil samle ham og verne ham slik en hyrde gjør med sin flokk.
10 Så sier Herren til dette folket: Selv slik har de elsket å vandre; de har ikke holdt igjen sine føtter, og derfor aksepterer ikke Herren dem; nå vil han huske deres synd og straffe deres overtredelser.
21 En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
17 Israel er som en bortdrevet sau; løvene har jaget ham bort: først har assyrerkongen spist ham; og nå sist har Nebukadnesar, Babylons konge, knust hans ben.
16 Han sa: Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som sauer uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake til sitt hus i fred.
17 Da svarte han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som får som ikke har noen hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.
13 Ve dem! For de har faret vill fra meg. Ødeleggelse til dem! For de har forbrutt seg mot meg. Selv om jeg vil forløse dem, har de likevel talt løgner mot meg.
20 Løft blikket ditt og se dem som kommer fra nord. Hvor er den flokken som du ble gitt, din vakre flokk?
1 Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot flokken som er din beitemark?
6 Vi har alle faret vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Yahweh? De som håndterte loven kjente meg ikke: lederne syndet også mot meg, og profetene profeterte ved Baal, og fulgte etter det som ikke gagner.
14 Det skal skje, at som en jaget gasell og som sauer uten noen som samler dem, skal de hver vende seg til sitt eget folk, og flykte hver til sitt eget land.
6 Derfor skal en løve fra skogen drepe dem, en ulv om kvelden ødelegge dem, en leopard holde vakt ved byene deres; alle som går ut skal rives i stykker, for overtredelsene deres er mange, og frafallet deres er økt.
13 Derfor går mitt folk i fangenskap av mangel på kunnskap; deres ærefulle menn er utsultet, og deres mengder tørster.
3 Hyrder med sine flokker skal komme til henne; de skal sette opp sine telt rundt henne; de skal la hver enkelt beite på sitt sted.
2 Menneskesønn, tal profetisk mot Israels hyrder, profeter, og si til dem: Så sier Herren Gud: Ve Israels hyrder som sørger for seg selv! Skal ikke hyrdene sørge for flokken?
2 Å, om jeg hadde et hvilested i ødemarken for reisende, så jeg kunne forlate mitt folk og dra fra dem! For de er alle utro, et forbund av svikefulle mennesker.