2 Menneskesønn, tal profetisk mot Israels hyrder, profeter, og si til dem: Så sier Herren Gud: Ve Israels hyrder som sørger for seg selv! Skal ikke hyrdene sørge for flokken?
3 Dere spiser fettet, kler dere med ullen og slakter de fete, men dere gir ikke flokken mat.
4 Dere har ikke styrket de syke, ikke helbredet de svake, ikke forbundet de som var skadet, ikke hentet tilbake de bortkomne, og ikke lett etter de tapte; men med vold og kraft har dere hersket over dem.
5 De ble spredt fordi det ikke var noen hyrde; og de ble til mat for alle markens dyr, og ble spredt.
6 Mine sauer vandret over alle fjellene og på alle høye høyder: ja, mine sauer ble spredt over hele jordens overflate, og det var ingen som lette eller søkte.
7 Derfor, hyrder, hør Herrens ord:
8 Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi mine sauer ble et bytte og ble til mat for alle markens dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og mine hyrder ikke søkte etter mine sauer, men hyrdene sørget for seg selv og ikke for mine sauer;
9 derfor, hyrder, hør Herrens ord:
10 Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg skal kreve mine sauer av deres hånd og få dem til å slutte å sørge for sauene; og hyrdene skal ikke lenger sørge for seg selv; jeg vil rive mine sauer ut av deres munn, så de ikke blir til mat for dem.
11 For så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter mine sauer og sørge for dem.
12 Som en hyrde leter etter sin flokk den dagen han er blant de spredte sauene, vil jeg søke frem mine sauer; og jeg vil redde dem fra alle de stedene hvor de har blitt spredt på en skyet og mørk dag.