Jesaja 33:8
Veiene ligger øde, reisende mann er borte: [fienden] har brutt pakten, han forakter byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene ligger øde, reisende mann er borte: [fienden] har brutt pakten, han forakter byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene ligger øde, veifareren er borte; han har brutt pakten, han har foraktet byene, han bryr seg ikke om noe menneske.
Veiene ligger øde, ingen vandrer på stiene. Han har brutt pakten, foraktet byene og ikke aktet mennesker.
Veiene ligger øde, ferdselen har opphørt. Han har brutt pakten, foraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene er øde, ingen ferdes på stiene. Han har brutt pakten og foraktet byene, han overser menneskene.
Veiene ligger øde, ingen reisende ferdes der; han har brutt pakten, foraktet byene, og har ingen respekt for mennesker.
De reiseveiene ligger øde, ingen reiser på stiene. Han har brutt pakten, avvist byene, og ikke vist hensyn til noen.
Veiene er blitt ødelagt, og reisende har stoppet opp; han har brutt pakten, han forakter byene, han viser ingen omsorg for mennesker.
Veiene ligger øde, ingen reiser lengre langs veiene. Avtaler er brutt, byene foraktet, menneskene holdt ingen ære.
Veiene ligger øde, de som farer på veiene er borte. Han har brutt pakten, forraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
The highways are deserted; travelers have ceased. Covenants are broken, cities are despised, and no one cares about humanity.
Veiene ligger øde, og reisende har stanset; han har brutt pakt, foraktet byene og ser ingen.
Veiene ligger øde, de som farer på veiene er borte. Han har brutt pakten, forraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
Veiene er øde, reisene er stoppet. Avtaler er brutt, byene er foraktet, og mennesket er ikke regnet for noe.
Veiene er øde, ingen ferdes der. Pakten er brutt, vitnene forkastet og byene ikke regnet med.
De banede Veie ere øde, den, som Pleier at gaae fremad Stien, maa lade blive; han haver brudt Pagten, forkastet Stæderne, ikke agtet et Menneske.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: he hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth no man.
Veiene ligger øde, den reisende har opphørt: han har brutt pakten, han har foraktet byene, han tar ingen hensyn til mennesker.
The highways lie desolate, the traveler ceases; he has broken the covenant, he has despised the cities, he regards no man.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: he hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth no man.
Veiene ligger øde, den som går langs stiene, er borte. Han har brutt pakten, foraktet fienden og mangler respekt for menneskene.
Landeveiene ligger øde, den reisende har opphørt: fienden har brutt pakten, foraktet byene og overser mennesker.
Veiene ligger øde, ingen reiser der: avtalen er brutt, byene er gjort narr av, han har ingen tanke for mennesket.
The highways{H4546} lie waste,{H8074} the wayfaring man{H5674} ceaseth:{H7673} [the enemy] hath broken{H6565} the covenant,{H1285} he hath despised{H3988} the cities,{H5892} he regardeth{H2803} not man.{H582}
The highways{H4546} lie waste{H8074}{(H8738)}, the wayfaring man{H5674}{(H8802)}{H734} ceaseth{H7673}{(H8804)}: he hath broken{H6565}{(H8689)} the covenant{H1285}, he hath despised{H3988}{(H8804)} the cities{H5892}, he regardeth{H2803}{(H8804)} no man{H582}.
The stretes are waist, there walketh no man therin, the appoyntmen is broken, the cities are despised, they are not regarded,
The pathes are waste: the wayfaring man ceaseth: hee hath broken the couenant: hee hath contemned the cities: he regarded no man.
Their streetes are waste, there walketh no man therin: God hath broken the appoyntment, the cities are cast away, and men are nothyng regarded.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: he hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth no man.
Desolated have been highways, Ceased hath he who passeth along the path, He hath broken covenant, He hath despised enemies, He hath not esteemed a man.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: `the enemy' hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth not man.
The highways lie waste, the wayfaring man ceaseth: [the enemy] hath broken the covenant, he hath despised the cities, he regardeth not man.
The highways are waste, no man is journeying there: the agreement is broken, he has made sport of the towns, he has no thought for man.
The highways are desolate. The traveling man ceases. The covenant is broken. He has despised the cities. He doesn't respect man.
Highways are empty, there are no travelers. Treaties are broken, witnesses are despised, human life is treated with disrespect.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Landet sørger og visner; Libanon er bekymret og visner bort; Sharon er som en ørken; og Basan og Karmel mister [sine blader].
11 De har gjort den til en ødemark; den sørger for meg, fordi den er øde; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.
6 Jeg har utryddet nasjoner. Deres festningsverk er ødelagte. Jeg har lagt gatene deres øde, så ingen passerer. Deres byer er ødelagt, så det ikke er noen mennesker igjen, ingen innbyggere.
43 Hva hennes byer angår, er de blitt til en øde, et tørt land og en ørken, et land som ingen bor i, og ingen sønner av folk ferdes der.
7 Se, deres tapre roper utenfor; fredsutsendingene gråter bittert.
11 Da sa jeg: "Herre, hvor lenge?" Han svarte: "Inntil byene ligger øde uten innbyggere, og husene står tomme, og landet er fullstendig ødelagt,
12 og Herren har fjernet menneskene langt bort, og ødelagte steder er mange i landet.
7 Landet deres er lagt øde. Byene deres er brent med ild. Fremmede fortærrer landet deres i deres nærvær, og det er øde, som omstyrtet av fremmede.
29 Hver by flykter for støyen fra rytterne og bueskytterne; de går inn i krattskogene og klatrer opp på klippene; hver by er forlatt, og ikke et menneske bor der.
9 På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn, og det skal bli en øde.
28 Han har bodd i øde byer, i hus ingen har bodd, som var klare til å bli ruiner.
28 Jeg vil gjøre landet til en ørken og en forundring; dens stolte makt skal opphøre; og Israels fjell skal bli øde, så ingen passerer gjennom.
10 For fjellene vil jeg stemme i gråt og klage, og for ødemarkens beitemarker en sorg, fordi de er brent opp, så ingen går forbi; heller ikke kan man høre dyrenes stemme; både himmelens fugler og dyrene har flyktet bort.
40 Du har brutt ned alle hans murer. Du har lagt i ruiner hans festninger.
41 Alle som går forbi, raner ham. Han har blitt en skam for sine naboer.
26 Jeg så, og se, det fruktbare feltet var en ørken, og alle dens byer ble brutt ned for Herrens ansikt og foran hans voldsomme vrede.
6 For han skal være som en busk i ørkenen, og skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på tørre steder i villmarken, et saltland uten innbyggere.
10 For den befestede byen er ensom, en bolig forlatt og forlatt, som en ørken; der skal kalven spise, og der skal den ligge og fortære dens grener.
15 For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse til falske guder; og de har blitt fått til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet;
16 for å gjøre sitt land til en forskrekkelse og en evig hvesing; enhver som går forbi der skal bli forskrekket og riste på hodet.
7 Han forakter byens oppstyr, Hører ikke ropet fra kusken.
37 De fredelige foldene er bringes til taushet på grunn av Herrens veldige vrede.
38 Han har forlat sitt skjul som en løve; for deres land er blitt et skrekkens eksempel på grunn av den undertrykkende [sverd], og på grunn av hans voldsomme vrede.
12 I byen er det ødeleggelse igjen, og porten er slått med ødeleggelse.
8 Mange nasjoner skal passere forbi denne byen, og de skal spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
4 Jorden sørger og blekner bort, verden sygner og blekner bort, de stolte mennesker på jorden sygner hen.
5 Jorden er også forurenset under dens innbyggere, fordi de har overtrådt lovene, brutt forordningene, ødelagt den evige pakt.
6 Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.
7 Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
13 Men landet vil bli øde på grunn av dem som bor der, for deres handlingers frukt.
20 Han løfter sine hender mot sine venner. Han har brutt sin pakt.
8 For markene i Hesjbon visner, og Sibmas vinranke; nasjonenes herrer har brutt ned dens utvalgte grener, som nådde helt til Jaser, som vandret inn i ørkenen; skuddene dens ble spredt, de krysset havet.
1 Se, Herren gjør jorden tom og øde, snur den opp ned og sprer dens innbyggere.
10 Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
7 En løve er gått opp fra sin krattskog, en folkeslagts ødelegger er på vei, han er gått ut fra sin bolig for å gjøre ditt land øde, så dine byer blir lagt øde uten innbyggere.
10 Så sier Herren: Det skal igjen høres i dette stedet, som dere sier er øde, uten menneske og uten dyr, selv i Judas byer, og i Jerusalems gater, som er øde, uten menneske og uten innbygger og uten dyr,
8 De kjenner ikke fredens vei; det finnes ingen rett i deres spor: de har gjort sine stier krokete; enhver som går på dem, kjenner ikke fred.
15 Ja, sannhet mangler; og den som vender seg bort fra det onde, blir et bytte. Herren så det, og det mislikte ham at det ikke var rett.
12 Fremmede, de forferdelige blant nasjonene, har kuttet ham av og forlatt ham. På fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er brukket ved alle landets bekker; og alle jordens folk har dratt bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
14 "men jeg vil spre dem med en stormvind blant alle de folkeslag som de ikke har kjent. Slik ble landet øde etter dem, så ingen kunne passere gjennom eller vende tilbake, for de gjorde det herlige landet øde."
18 For han har foraktet eden ved å bryte pakten; og se, han ga sin hånd, og likevel har han gjort alt dette; han skal ikke slippe unna.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og markens gress tørke? For ondskapen til dem som bor der blir dyrene utryddet, og fuglene; fordi de sier, Han skal ikke se vår siste ende.
12 Hvorfor har du revet ned dens murer, så alle som går forbi plynder den?
17 Frøene råtner under sine klumper. Kornhuset er forlatt. Låvene er brutt ned, for kornet har visnet.
11 Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
10 Marken er ødelagt. Jorden sørger, for kornet er ødelagt, den nye vinen er tørket opp, og oljen svinner hen.
40 Han utøser forakt over fyrster, og får dem til å vandre i en øde villmark.
15 De unge løvene har brølt mot ham og ropt høyt; og de har gjort hans land øde: hans byer er brent opp, uten innbygger.
18 Karavanene som reiser ved dem, endrer kurs; de går inn i ødemarken og går fortapt.
34 Det landet som var øde, skal bli dyrket, der det var en ødemark for øynene til dem som gikk forbi.