Jesaja 33:8

Norsk oversettelse av Webster

Veiene ligger øde, reisende mann er borte: [fienden] har brutt pakten, han forakter byene, han bryr seg ikke om mennesker.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 5:6 : 6 I Shamgars dager, sønn av Anat, i Jaels dager, ble hovedveiene forlatt, reisende gikk langs smale stier.
  • 1 Sam 17:10 : 10 Så sa filisteren: I dag utfordrer jeg Israels hær! Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
  • 1 Sam 17:26 : 26 David sa til de menn som sto ved ham: Hva skal gjøres med den mannen som slår denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å utfordre den levende Guds hær?
  • 2 Kong 18:13-17 : 13 I det fjortende året av kong Hiskia kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og tok dem. 14 Hiskia, kongen av Juda, sendte bud til kongen av Assyria i Lakisj og sa: Jeg har syndet. Trekk deg tilbake fra meg, så vil jeg bære det du pålegger meg. Kongen av Assyria påla Hiskia, kongen av Juda, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull. 15 Hiskia ga ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattene i kongens hus. 16 På den tiden fjernet Hiskia gullbeslaget fra dørene til Herrens tempel og fra søylene som Hiskia, kongen av Juda, hadde belagt. Og han ga det til kongen av Assyria. 17 Kongen av Assyria sendte Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakisj med en stor hær til kong Hiskia i Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. Da de kom, stilte de seg opp ved vannledningen fra den øvre dammen, som er på veien til vaskemarksletten.
  • 2 Kong 18:20-21 : 20 Du sier (men det er tomme ord), at du har plan og styrke til krig. Men hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg? 21 Nå, se, du stoler på denne knuste rørkrykken, på Egypt; hvis en mann lener seg på den, vil den gå inn i hånden hans og gjennombore den. Slik er Farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
  • Sal 10:5 : 5 Hans veier er alltid vellykkede; Han er hovmodig, og dine lover er fjern fra hans syn: Overfor sine motstandere, spotter han dem.
  • Jes 10:9-9 : 9 Er ikke Kalno som Karkemisj? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus? 10 Som min hånd har funnet avgudenes kongeriker, hvis utskårne bilder overgår Jerusalems og Samarias; 11 skal jeg ikke, slik jeg har gjort med Samaria og hennes avguder, slik gjøre med Jerusalem og hennes bilder?
  • Jes 10:13-14 : 13 For han har sagt: Med min hånds styrke har jeg gjort det, og med min visdom; for jeg har forstand. Jeg har fjernet folkets grenser og ranet deres skatter, og som en mektig mann har jeg slått ned de som sitter på troner. 14 Og min hånd har funnet folkets rikdommer som et rede; og som man samler forlatte egg, har jeg samlet hele jorden, og det var ingen som beveget en vinge, eller åpnet munnen, eller kvitret.
  • Jes 10:29-31 : 29 De har gått over kløften; de har slått leir ved Geba; Rama skjelver; Sauls Gibeah flykter. 30 Rop høyt med stemmen, Gallims datter! Lytt, Laisha! Stakkars Anatot! 31 Madmena er en flyktning; innbyggerne i Gebim flyr for sikkerhets skyld.
  • Jes 35:8 : 8 Der skal det være en stor vei, og den skal bli kalt Den hellige veien. Den urene skal ikke gå der, men den skal tilhøre dem som vandrer på veien. Ingen onde dårer skal gå der.
  • Jes 36:1 : 1 I det fjortende året av kong Hiskia skjedde det at Sankerib, kongen av Assyria, kom opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
  • Klag 1:4 : 4 Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til høytidene; Alle hennes porter er øde, hennes prester sukker: Hennes jomfruer er i nød, og hun selv er i bitterhet.
  • Luk 18:2-4 : 2 «Det var en dommer i en by som verken fryktet Gud eller respekterte mennesker. 3 I samme by var det en enke som ofte kom til ham og sa: 'Forsvar meg mot min motstander!' 4 En tid ville han ikke, men senere sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud eller respekterer mennesker,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 9 Landet sørger og visner; Libanon er bekymret og visner bort; Sharon er som en ørken; og Basan og Karmel mister [sine blader].

  • 11 De har gjort den til en ødemark; den sørger for meg, fordi den er øde; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.

  • 6 Jeg har utryddet nasjoner. Deres festningsverk er ødelagte. Jeg har lagt gatene deres øde, så ingen passerer. Deres byer er ødelagt, så det ikke er noen mennesker igjen, ingen innbyggere.

  • 43 Hva hennes byer angår, er de blitt til en øde, et tørt land og en ørken, et land som ingen bor i, og ingen sønner av folk ferdes der.

  • 7 Se, deres tapre roper utenfor; fredsutsendingene gråter bittert.

  • 75%

    11 Da sa jeg: "Herre, hvor lenge?" Han svarte: "Inntil byene ligger øde uten innbyggere, og husene står tomme, og landet er fullstendig ødelagt,

    12 og Herren har fjernet menneskene langt bort, og ødelagte steder er mange i landet.

  • 7 Landet deres er lagt øde. Byene deres er brent med ild. Fremmede fortærrer landet deres i deres nærvær, og det er øde, som omstyrtet av fremmede.

  • 29 Hver by flykter for støyen fra rytterne og bueskytterne; de går inn i krattskogene og klatrer opp på klippene; hver by er forlatt, og ikke et menneske bor der.

  • 9 På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn, og det skal bli en øde.

  • 28 Han har bodd i øde byer, i hus ingen har bodd, som var klare til å bli ruiner.

  • 28 Jeg vil gjøre landet til en ørken og en forundring; dens stolte makt skal opphøre; og Israels fjell skal bli øde, så ingen passerer gjennom.

  • 10 For fjellene vil jeg stemme i gråt og klage, og for ødemarkens beitemarker en sorg, fordi de er brent opp, så ingen går forbi; heller ikke kan man høre dyrenes stemme; både himmelens fugler og dyrene har flyktet bort.

  • 73%

    40 Du har brutt ned alle hans murer. Du har lagt i ruiner hans festninger.

    41 Alle som går forbi, raner ham. Han har blitt en skam for sine naboer.

  • 26 Jeg så, og se, det fruktbare feltet var en ørken, og alle dens byer ble brutt ned for Herrens ansikt og foran hans voldsomme vrede.

  • 6 For han skal være som en busk i ørkenen, og skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på tørre steder i villmarken, et saltland uten innbyggere.

  • 10 For den befestede byen er ensom, en bolig forlatt og forlatt, som en ørken; der skal kalven spise, og der skal den ligge og fortære dens grener.

  • 73%

    15 For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse til falske guder; og de har blitt fått til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet;

    16 for å gjøre sitt land til en forskrekkelse og en evig hvesing; enhver som går forbi der skal bli forskrekket og riste på hodet.

  • 7 Han forakter byens oppstyr, Hører ikke ropet fra kusken.

  • 73%

    37 De fredelige foldene er bringes til taushet på grunn av Herrens veldige vrede.

    38 Han har forlat sitt skjul som en løve; for deres land er blitt et skrekkens eksempel på grunn av den undertrykkende [sverd], og på grunn av hans voldsomme vrede.

  • 12 I byen er det ødeleggelse igjen, og porten er slått med ødeleggelse.

  • 8 Mange nasjoner skal passere forbi denne byen, og de skal spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?

  • 72%

    4 Jorden sørger og blekner bort, verden sygner og blekner bort, de stolte mennesker på jorden sygner hen.

    5 Jorden er også forurenset under dens innbyggere, fordi de har overtrådt lovene, brutt forordningene, ødelagt den evige pakt.

  • 71%

    6 Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.

    7 Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.

  • 13 Men landet vil bli øde på grunn av dem som bor der, for deres handlingers frukt.

  • 20 Han løfter sine hender mot sine venner. Han har brutt sin pakt.

  • 8 For markene i Hesjbon visner, og Sibmas vinranke; nasjonenes herrer har brutt ned dens utvalgte grener, som nådde helt til Jaser, som vandret inn i ørkenen; skuddene dens ble spredt, de krysset havet.

  • 1 Se, Herren gjør jorden tom og øde, snur den opp ned og sprer dens innbyggere.

  • 10 Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.

  • 7 En løve er gått opp fra sin krattskog, en folkeslagts ødelegger er på vei, han er gått ut fra sin bolig for å gjøre ditt land øde, så dine byer blir lagt øde uten innbyggere.

  • 10 Så sier Herren: Det skal igjen høres i dette stedet, som dere sier er øde, uten menneske og uten dyr, selv i Judas byer, og i Jerusalems gater, som er øde, uten menneske og uten innbygger og uten dyr,

  • 8 De kjenner ikke fredens vei; det finnes ingen rett i deres spor: de har gjort sine stier krokete; enhver som går på dem, kjenner ikke fred.

  • 15 Ja, sannhet mangler; og den som vender seg bort fra det onde, blir et bytte. Herren så det, og det mislikte ham at det ikke var rett.

  • 12 Fremmede, de forferdelige blant nasjonene, har kuttet ham av og forlatt ham. På fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er brukket ved alle landets bekker; og alle jordens folk har dratt bort fra hans skygge, og har forlatt ham.

  • 14 "men jeg vil spre dem med en stormvind blant alle de folkeslag som de ikke har kjent. Slik ble landet øde etter dem, så ingen kunne passere gjennom eller vende tilbake, for de gjorde det herlige landet øde."

  • 18 For han har foraktet eden ved å bryte pakten; og se, han ga sin hånd, og likevel har han gjort alt dette; han skal ikke slippe unna.

  • 4 Hvor lenge skal landet sørge, og markens gress tørke? For ondskapen til dem som bor der blir dyrene utryddet, og fuglene; fordi de sier, Han skal ikke se vår siste ende.

  • 12 Hvorfor har du revet ned dens murer, så alle som går forbi plynder den?

  • 17 Frøene råtner under sine klumper. Kornhuset er forlatt. Låvene er brutt ned, for kornet har visnet.

  • 11 Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.

  • 10 Marken er ødelagt. Jorden sørger, for kornet er ødelagt, den nye vinen er tørket opp, og oljen svinner hen.

  • 40 Han utøser forakt over fyrster, og får dem til å vandre i en øde villmark.

  • 15 De unge løvene har brølt mot ham og ropt høyt; og de har gjort hans land øde: hans byer er brent opp, uten innbygger.

  • 18 Karavanene som reiser ved dem, endrer kurs; de går inn i ødemarken og går fortapt.

  • 34 Det landet som var øde, skal bli dyrket, der det var en ødemark for øynene til dem som gikk forbi.