Ve deg som herjer, selv om du ikke er herjet, og er troløs, selv om ingen har vært troløs mot deg! Når du er ferdig med å herje, skal du selv bli herjet; når du er ferdig med å være troløs, skal de være troløse mot deg.

Ve deg, du som herjer uten selv å være herjet, og du som sviker uten at noen har sviktet deg! Når du er ferdig med å herje, skal du selv bli herjet; når du slutter å svike, skal de svike deg.

Herre, vær nådig mot oss! Vi har håpet på deg. Vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid.

Herren, vær nådig mot oss! Vi venter på deg. Vær deres arm hver morgen, ja, vår frelse i nødens tid.

Ved larmens røst flykter folkene; når du reiser deg, blir folkeslagene spredt.

Ved larmen flykter folkene; når du reiser deg, blir folkeslag spredt.

Byttet deres blir samlet inn som når gresshopper samler, som når en sverm kaster seg over det.

Byttet deres blir samlet som når gresshoppelarven samler inn; som en sverm av gresshopper styrter de inn over det.

Herren er opphøyd, for han troner i det høye; han har fylt Sion med rett og rettferd.

Herren er opphøyd, for han bor i det høye; han har fylt Sion med rett og rettferd.

Han skal være fast grunn for dine tider, en rikdom av frelse, visdom og kunnskap; frykten for Herren er Sions skatt.

Han skal være et fast grunnlag i dine tider, en rikdom av frelse, visdom og kunnskap; frykten for Herren er hans skatt.

Se, deres helter roper ute på gatene, fredsutsendingene gråter bittert.

Se, heltene deres roper ute på gaten; fredens sendebud gråter bittert.

Veiene ligger øde, ingen vandrer på stiene. Han har brutt pakten, foraktet byene og ikke aktet mennesker.

Veiene ligger øde, ferdselen har opphørt. Han har brutt pakten, foraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.

Landet sørger og visner, Libanon står med skam og visner; Saron er blitt som ørkenen, Basan og Karmel mister løvet.

Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.

Nå reiser jeg meg, sier Herren, nå løfter jeg meg, nå hever jeg meg.

Nå vil jeg reise meg, sier Herren, nå blir jeg opphøyet, nå løfter jeg meg.

Dere unnfanget halm og føder halmstrå; deres pust er en ild som skal fortære dere.

Dere unnfanger halm og føder stubb; deres pust er en ild som skal fortære dere.

Folkene blir som kalkbrenning, som avkappede torner som tennes og brenner i ild.

Folkene blir som kalk som brennes, som nedhugde torner som antennes i ilden.

Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, kjenn min makt.

Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort! Og dere som er nær: Kjenn min kraft!

Syndere i Sion er redde, skjelven har grepet de gudløse: Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige flammer?

Synderne i Sion er grepet av frykt, skjelv tar de gudløse: Hvem kan bo for oss ved en fortærende ild? Hvem kan bo for oss ved evige flammer?

Den som vandrer i rettferd og taler det som er rett, som forakter vinning ved urett, som rister hendene for ikke å gripe etter bestikkelser, som tetter øret så det ikke hører om blodsutgytelse og lukker øynene for ikke å se det onde:

Den som vandrer rett og taler det som er rett, som forakter vinning ved undertrykkelse, som rister hendene fri for å ta imot bestikkelser, som tetter øret til for ikke å høre om blodutgytelse, og som lukker øynene for ikke å se det onde,

han skal bo på høydene, fjellborger er hans vern; brødet får han, vannet er sikkert.

han skal bo på høyder; fjellfester av klippe er hans vern. Han får sitt brød, og hans vann er sikkert.

Dine øyne skal se kongen i hans skjønnhet, de skal se et land i det fjerne.

Kongen i sin skjønnhet skal dine øyne se; de skal skue et land langt borte.

Ditt hjerte skal grunne over skrekken: Hvor er skriveren? Hvor er veieren? Hvor er han som telte tårnene?

Hjertet ditt skal grunne på redselen: Hvor er skriveren? Hvor er veieren? Hvor er han som telte tårnene?

Du skal ikke se et frekt folk, et folk med dunkelt språk du ikke kan forstå, en stammende tunge som ingen forstår.

Du skal ikke lenger se det ville folket, et folk med dyp og uforståelig tale, en stammende tunge som ingen kan forstå.

Se Sion, byen for våre høytider! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, et telt som ikke flyttes; dets plugger skal aldri rykkes opp, og ingen av dets snorer skal rives over.

Se Sion, vår høytidsby! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, et telt som ikke flyttes. Aldri i evighet skal pluggene rykkes opp, og ingen av alle tauene skal rives over.

For der er Herren mektig for oss: et sted med elver, brede strømmer; der går ingen båt med årer, og ingen mektig skute krysser den.

For der er Herren mektig for oss: et sted med brede elver og strømmer. Der skal ingen rodd båt fare, og et mektig skip skal ikke krysse over.

For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge; han frelser oss.

For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge – han skal frelse oss.

Tauene dine henger slakt; de holder ikke masten fast, seilet blir ikke bredt ut. Da blir et stort bytte delt; selv lamme plyndrer bytte.

Tauverket ditt henger slapt; de klarer ikke å holde masten fast, de brer ikke ut seilet. Da blir byttet delt i mengder; selv de lamme tar rov.

Ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Folket som bor der, får sin skyld tilgitt.

Ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Folket som bor der, har fått sin skyld tilgitt.