Klagesangene 2:6
Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.
Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.
Han har med vold tatt bort sin hytte, som om det var en hagehytte; han har ødelagt sine forsamlingssteder. HERREN har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin brennende harme har han foraktet både konge og prest.
Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
Han rev ned sitt telt som en hage, ødela sine samlingssteder. Herren lot folket glemme møtene og sabbaten i Sion, og i sin rasende vrede foraktet han konge og prest. Sela.
Han har voldelig tatt bort sitt tabernakel som om det var fra en hage, ødelagt sine møtesteder. Herren har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin voldsomme vrede foraktet kongen og presten.
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som om det var fra en hage; han har ødelagt sine samlingssteder; Herren har latt de hellige festene og sabbatene bli glemt i Sion, og har foraktet både konge og prest i sin harme.
Og han har voldsomt revet ned sitt gjerde som en hage, ødelagt sin forsamling; Herren har latt folk glemme forsamling og sabbat i Sion, og foraktet konge og prest i sin rasende harme.
Han har ødelagt sin hytte som en hage, han har ødelagt sine møtesteder. Herren har latt både høytider og sabbater i Sion glemmes. I sin brennende vrede har han avvist konge og prest.
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
Og han har med vold tatt bort hennes tabernakel, som om den var en del av en hage; han har ødelagt deres forsamlingssteder. Herren har latt de høytidelige festene og sabbatsdagene i Sion bli glemt, og i sin raseri foraktet han både kongen og presten.
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
He has violently done away with his dwelling, as if it were a garden, destroying his appointed meeting place. The LORD has caused Zion to forget its appointed times and Sabbaths. In his fierce anger, he has despised king and priest alike.
Han rev ned som en hage sitt lerretsbolig; han har ødelagt sine møtesteder. Herren har fått til å glemme festene og sabbatene i Sion, og i sin ilskens vrede har han foraktet konger og prester. Sela.
Og han haver med Vold nedrevet sit Gjærde som en Haves, fordærvet sin Forsamling; Herren haver ladet glemme Forsamling og Sabbat i Zion, og foragtet Konge og Præst i sin Vredes Grumhed.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden: he hath destroyed his pces of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
Han har voldsomt tatt bort sin bolig som om det var en hage; han har ødelagt sitt menighetssted; Herren har gjort slutt på festdagene og sabbatene i Sion, og har foraktet, i sin vredes harme, både konge og prest.
And He has violently taken away His tabernacle, as if it were of a garden: He has destroyed His places of the assembly: the Lord has caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and has despised in the indignation of His anger the king and the priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden: he hath destroyed his places of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
Og han har rystet sin bolig som en hage, han har ødelagt sitt bestemte sted, Jehovah har glemt den bestemte tid og sabbat i Sion, og forakter i sin vrede konge og prest.
Og han har voldsomt tatt bort sin bolig, som om det var en hage; han har ødelagt sitt møtested: Herren har fått høytidssamling og sabbat til å bli glemt i Sion, og med indignasjon i sin vrede har han avvist kongen og presten.
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som fra en hage; han har lagt sitt møtested øde: Herren har tatt bort minnet om fest og sabbat i Sion, og i sin vredes lidenskap står han mot konge og prest.
And he hath violently taken away{H2554} his tabernacle,{H7900} as if it were of a garden;{H1588} he hath destroyed{H7843} his place of assembly:{H4150} Jehovah{H3068} hath caused solemn assembly{H4150} and sabbath{H7676} to be forgotten{H7911} in Zion,{H6726} And hath despised{H5006} in the indignation{H2195} of his anger{H639} the king{H4428} and the priest.{H3548}
And he hath violently taken away{H2554}{(H8799)} his tabernacle{H7900}, as if it were of a garden{H1588}: he hath destroyed{H7843}{(H8765)} his places of the assembly{H4150}: the LORD{H3068} hath caused the solemn feasts{H4150} and sabbaths{H7676} to be forgotten{H7911}{(H8765)} in Zion{H6726}, and hath despised{H5006}{(H8799)} in the indignation{H2195} of his anger{H639} the king{H4428} and the priest{H3548}.
Hir tabernacle (which was like a garden of pleasure) hath he destroyed: hir hie solepne feastes hath he put downe. The LORDE hath brought it so to passe, that the hie solempne feastes and Sabbathes in Sion, are clene forgotte. In his heuy displeasure hath he made the kynge & prestes to be despised.
For hee hath destroyed his Tabernacle, as a garden, hee hath destroyed his Congregation: the Lorde hath caused the feastes and Sabbathes to bee forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his wrath the King and the Priest.
His tabernacle as a garden hath he destroyed, his solempne meetinges hath he put downe: the Lord hath brought it so to passe that the hye solempne feastes and Sabbathes in Sion are cleane forgotten: in his heauy displeasure hath he dispised the kyng and priestes.
And he hath violently taken away his tabernacle, as [if it were of] a garden: he hath destroyed his places of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And He shaketh as a garden His tabernacle, He hath destroyed His appointed place, Jehovah hath forgotten in Zion the appointed time and sabbath, And despiseth, in the indignation of His anger, king and priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he has violently taken away his tent, as from a garden; he has made waste his meeting-place: the Lord has taken away the memory of feast and Sabbath in Zion, and in the passion of his wrath he is against king and priest.
He has violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he has destroyed his place of assembly: Yahweh has caused solemn assembly and Sabbath to be forgotten in Zion, Has despised in the indignation of his anger the king and the priest.
ו(Vav) He destroyed his temple as if it were a vineyard; he destroyed his appointed meeting place. The LORD has made those in Zion forget both the festivals and the Sabbaths. In his fierce anger he has spurned both king and priest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
8 Herren har besluttet å ødelegge datteren av Sions mur. Han har strukket ut linjen, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Han har fått voll og mur til å klage; de vansmekter sammen.
9 Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter får ingen visjon fra Herren.
1 Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede! Han har kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden, og ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har slukt all Jakobs bolig, uten medlidenhet; han har kastet ned datteren av Judas festninger i sin harme. De er brakt ned til bakken; han har vanhelliget kongeriket og dets fyrster.
3 Han har hugget av Israels horn i rasende vrede; han har trukket tilbake sin høyre hånd for fiendens ansikt. Han har satt Jakob i brann som en flammende ild som fortærer rundt omkring.
4 Han har spent sin bue som en fiende, stått med sin høyre hånd som en motstander, og har drept alt som var behagelig for øyet. I Sions datters telt har han øst ut sin vrede som ild.
5 Herren har blitt som en fiende, han har slukt Israel; han har slukt alle hennes palasser, ødelagt hennes festninger; han har mangedoblet sorg og klage i Judas datter.
16 Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger vise dem noen nåde: De viste ikke respekt for prestene, de viste ikke nåde mot de eldre.
8 Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
10 Fienden har lagt hånden på alle hennes skjønne ting: For hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes helligdom, De som du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
17 La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"
11 Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent med ild; og alle våre fine steder er lagt i ruiner.
26 Prestene hennes har gjort vold mot min lov og har vanhelliget mine hellige ting: de har ikke skilt mellom det hellige og det vanlige, heller ikke har de fått folk til å skille mellom det urene og det rene, og har skjult sitt ansikt fra mine sabbater, og jeg blir vanhelliget blant dem.
37 De fredelige foldene er bringes til taushet på grunn av Herrens veldige vrede.
38 Han har forlat sitt skjul som en løve; for deres land er blitt et skrekkens eksempel på grunn av den undertrykkende [sverd], og på grunn av hans voldsomme vrede.
60 Så han forlot telthelligdommen i Shilo, teltet han hadde satt opp blant mennesker;
11 Herren har fullført sitt sinne, han har øst ut sin brennende vrede; Han har tent en ild i Sion som har fortært dens fundamenter.
12 Herren vil utrydde fra Jakobsteltet enhver som gjør dette, den som våker og den som svarer, også den som ofrer en gave til Herren, hærskarenes Gud.
13 Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger anerkjenner offeret, heller ikke tar imot det med glede fra deres hånd.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygget palasser; og Juda har mangfoldiggjort befestede byer; men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den vil fortære festningene deres.»
4 Den dagen skal de lage et ordtak om dere og jamre i sørgmodig klage, si, 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arvelodd er delt opp. Sannelig, han tar det fra meg og gir våre marker til forrædere!'»
9 På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn, og det skal bli en øde.
7 De har brent din helligdom til grunnen. De har vanhelliget din navns bolig.
9 Matofferet og drikkofferet er tatt bort fra Herrens hus. Prestene, Herrens tjenere, sørger.
12 Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en mark, og Jerusalem bli en haug av grus, og tempelberget som høydene i en skog.
12 "Men dere vanhelliger det ved å si, 'Herrens bord er urent, og dets frukt, endog dets mat, er foraktelig.'
6 For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne; de har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt seg bort.
7 De har også stengt dørene til forhallen, slukket lampene, og har verken brent røkelse eller ofret brennoffer i det hellige stedet for Israels Gud.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
11 Jeg vil også få alle hennes feiringer til å opphøre: hennes fester, nymåner, sabbater og alle hennes høytidelige sammenkomster.
9 Dere driver kvinnene i mitt folk ut av deres hyggelige hus; fra deres små barn tar dere bort min velsignelse for alltid.
25 Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, og han har rakt ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skalv, og deres lik ble som avfall på gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt rakt ut.
4 Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til høytidene; Alle hennes porter er øde, hennes prester sukker: Hennes jomfruer er i nød, og hun selv er i bitterhet.
12 og Herren har fjernet menneskene langt bort, og ødelagte steder er mange i landet.
13 Ta ikke med flere tomme offergaver. Røkelse er en vederstyggelighet for meg; nymåner, sabbater og samlinger: Jeg kan ikke bære onde forsamlinger.
13 Kle dere i sekkestrie og sørg, dere prester! Hyl, dere alterets tjenere. Kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for matofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
17 Herren har gjort det han hadde til hensikt; han har fullført sitt ord han ga i gamle dager. Han har kastet ned, og uten medlidenhet. Han har fått fienden til å glede seg over deg; han har opphøyet dine motstanders horn.
10 Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har trampet min del under fot, de har gjort min vakre del til øde villmark.
11 De har gjort den til en ødemark; den sørger for meg, fordi den er øde; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.
22 Så Herrens tålmodighet rak ut, på grunn av ondskapen i deres handlinger og de avskyelige gjerningene dere har gjort; derfor er deres land blitt en ødemark, til forferdelse og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
6 Derfor ble min vrede og min harme utøst og brant i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, slik at de nå er ødelagt og øde, som i dag.
5 Hva vil dere gjøre på den høytidsdagen, på den dagen som er Herrens fest?
38 Dessuten har de gjort dette mot meg: de har besudlet min helligdom på samme dag, og vanhelliget mine sabbater.
14 Dessuten forbrøt alle prestesjefene og folket seg meget grovt etter alle folkeslagenes vederstyggeligheter; og de vanhelliget Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem.
20 Når det gjelder hans smykkes prakt, satte han det i herlighet; men de laget bildene av sine avskyeligheter og sine vederstyggeligheter der; derfor har jeg gjort det til en uren ting for dem.
21 Jeg vil gi det i hendene på fremmede som bytte, og til jordens ugudelige som plyndring; og de skal vanhellige det.
7 Det har ødelagt min vinstokk og barket mitt fikentre. Det har avstrippet barken og kastet den bort. Grenene er blitt hvite.
27 Men hvis dere ikke vil høre på meg for å hellige sabbatsdagen og ikke bære noen byrde når de går inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i portene der, og den skal fortære palassene i Jerusalem, og skal ikke slokkes.
30 For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren: de har satt sine avskyeligheter i det huset som er kalt med mitt navn, for å vanhellige det.