Joel 2:17
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal det sies blant folkene: Hvor er deres Gud?’
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: «Skån, Herre, ditt folk! Gi ikke din eiendom til vanære, så folkeslagene får råde over dem! Hvorfor skal en si blant folkene: Hvor er deres Gud?»
Mellom forhallen og alteret, la prestene gråte, Herrens tjenere. La dem si: «Spare ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til hån, til å bli hersket over av folkene. Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud?»
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Prestene, Herrens tjenere, skal gråte mellom forhallen og alteret, og de skal si: Herre, spar ditt folk, og gi ikke din arv til skjensel, slik at hedningene hersker over dem; hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Skån ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til spott og til en bespottelse blant folkene. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’
Let the priests, who minister before the LORD, weep between the portico and the altar. Let them say, 'Spare your people, LORD. Do not make your heritage an object of scorn, a byword among the nations. Why should they say among the peoples, “Where is their God?”'
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Præsterne, Herrens Tjenere, skulle græde imellem Forhuset og Alteret, og de skulle sige: Herre! spar dit Folk, og giv ikke din Arv til Skjændsel, at Hedningerne skulle herske over dem; hvorfor skulle de sige iblandt Hedningerne: Hvor er deres Gud?
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare your people, O LORD, and give not your heritage to reproach, that the heathen should rule over them. Why should they say among the peoples, Where is their God?
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"
La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Hør din frelse, o Herre, gi ikke din arv opp til skam, så folkene blir deres herskere; hvorfor la dem si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Let the priests,{H3548} the ministers{H8334} of Jehovah,{H3068} weep{H1058} between the porch{H197} and the altar,{H4196} and let them say,{H559} Spare{H2347} thy people,{H5971} O Jehovah,{H3068} and give{H5414} not thy heritage{H5159} to reproach,{H2781} that the nations{H1471} should rule over{H4910} them: wherefore should they say{H559} among the peoples,{H5971} Where is their God?{H430}
Let the priests{H3548}, the ministers{H8334}{(H8764)} of the LORD{H3068}, weep{H1058}{(H8799)} between the porch{H197} and the altar{H4196}, and let them say{H559}{(H8799)}, Spare{H2347}{(H8798)} thy people{H5971}, O LORD{H3068}, and give{H5414}{(H8799)} not thine heritage{H5159} to reproach{H2781}, that the heathen{H1471} should rule over{H4910}{(H8800)} them: wherefore should they say{H559}{(H8799)} among the people{H5971}, Where is their God{H430}?
Let the prestes serue the LORDE betwixte the porch & ye aulter, wepinge & sayenge: be fauourable (o LORDE) be fauourable vnto thy people: let not thine heretage be brought to soch confucion, lest the Heithen be lordes therof. Wherfore shulde they saye amonge the Heithen: where is now their God?
Let the Priestes, the ministers of the Lord weepe betweene the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Lord, and giue not thine heritage into reproche that the heathen should rule ouer them. Wherefore should they say among the people, Where is their God?
Let the priestes the Lordes ministers weepe betwixt the porche & the aulter, and let them say, Spare thy people O Lord, and geue not ouer thine heritage to reproche, that the heathen shoulde rule ouer them: Wherfore shoulde they say amongst the heathen, Where is their God?
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where [is] their God?
Between the porch and the altar weep let the priests, ministrants of Jehovah, And let them say: `Have pity, O Jehovah, on Thy people, And give not Thy inheritance to reproach, To the ruling over them of nations, Why do they say among peoples, Where `is' their God?'
Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?
Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?
Let the priests, the servants of the Lord, be weeping between the covered way and the altar, and let them say, Have mercy on your people, O Lord, do not give up your heritage to shame, so that the nations become their rulers: why let them say among the peoples, Where is their God?
Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, and let them say, "Spare your people, Yahweh, and don't give your heritage to reproach, that the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"
Let the priests, those who serve the LORD, weep from the vestibule all the way back to the altar. Let them say,“Have pity, O LORD, on your people; please do not turn over your inheritance to be mocked, to become a proverb among the nations. Why should it be said among the peoples,“Where is their God?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Så ble Herren nidkjær for sitt land, og han syntes synd på sitt folk.
13 Kle dere i sekkestrie og sørg, dere prester! Hyl, dere alterets tjenere. Kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for matofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14 Utlys en faste. Kall sammen en høytidssamling. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds, hus, og rop til Herren.
20 Se, Herre, og se hvem du har gjort dette mot! Skal kvinnene spise sin frukt, barna de bærer på armene? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
6 Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.
7 Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
2 Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud nå?»
18 og la dem skynde seg og stemme i klage for oss, så våre øyne strømmer over av tårer, og våre øyelokk flommer av vann.
13 Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger anerkjenner offeret, heller ikke tar imot det med glede fra deres hånd.
16 Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger vise dem noen nåde: De viste ikke respekt for prestene, de viste ikke nåde mot de eldre.
10 Hvorfor skal nasjonene si: "Hvor er deres Gud?" La det bli kjent blant nasjonene, for våre øyne, at hevnen for dine tjeneres blod utøses.
21 En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
17 Du skal si dette ord til dem: La mine øyne flomme med tårer dag og natt, uten stopp; for jomfruen, min folkedatter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
17 Men hvis dere ikke hører, skal min sjel gråte i hemmelighet over deres stolthet; mine øyne skal gråte sårt og flomme over av tårer, fordi Herrens flokk er blitt bortført.
9 Matofferet og drikkofferet er tatt bort fra Herrens hus. Prestene, Herrens tjenere, sørger.
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Yahweh? De som håndterte loven kjente meg ikke: lederne syndet også mot meg, og profetene profeterte ved Baal, og fulgte etter det som ikke gagner.
8 For dette, kle dere i sekkeler, klag og jamre, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
9 Det skal skje på den dagen, sier Herren, at kongens hjerte skal svikte og fyrstenes hjerte; prestene skal bli forskrekket, og profetene skal undre seg.
11 Har et folk byttet sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin herlighet for det som ikke gagner.
12 Bli forbløffet, dere himler, over dette, og vær fryktelig redde, bli veldig øde, sier Yahweh.
19 Se, datteren av mitt folks rop høres fra et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vakt min vrede med sine gjengitte bilder og fremmede tommeligheter?
32 Nå altså, vår Gud, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som holder pakten og viser kjærlighet: Ikke la all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, siden assyrerkongene fram til denne dag, synes liten for deg.
18 Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt. Gi deg selv ingen hvil; la ikke ditt øyes eplestop!
4 Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på dine folks bønn?
11 Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent med ild; og alle våre fine steder er lagt i ruiner.
12 Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du forbli taus og la oss lide sterkt?
31 Generasjon, se Yahwehs ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk, Vi er løslatt; vi vil ikke mer komme til deg?
9 Har dere ikke drevet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget prester for dere som folkeslagene i [andre] land? slik at hver den som kommer for å vie seg med en ung okse og syv værer, kan bli en prest for dem som ikke er guder.
4 Den dagen skal de lage et ordtak om dere og jamre i sørgmodig klage, si, 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arvelodd er delt opp. Sannelig, han tar det fra meg og gir våre marker til forrædere!'»
37 Han vil si: Hvor er deres guder, klippen hvor de søkte tilflukt;
16 Herre, etter all din rettferdighet, la din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; for på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt en skam for alle omkring oss.
10 Fienden har lagt hånden på alle hennes skjønne ting: For hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes helligdom, De som du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
10 Det skal skje når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Yahweh uttalt all denne store ondskapen mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd som vi har begått mot Yahweh vår Gud?
12 "Likevel, nå,» sier Herren, "vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage."
1 Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede! Han har kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden, og ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har slukt all Jakobs bolig, uten medlidenhet; han har kastet ned datteren av Judas festninger i sin harme. De er brakt ned til bakken; han har vanhelliget kongeriket og dets fyrster.
17 Dere har trettet Herren med deres ord. Likevel sier dere: 'Hvordan har vi trettet ham?' Når dere sier: 'Enhver som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og han gleder seg over dem;' eller 'Hvor er rettferdighetens Gud?'
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
1 Gud, nasjonene har trengt inn i din arv. De har vanhelliget ditt hellige tempel. De har lagt Jerusalem i ruiner.
9 Dere driver kvinnene i mitt folk ut av deres hyggelige hus; fra deres små barn tar dere bort min velsignelse for alltid.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
25 Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, og han har rakt ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skalv, og deres lik ble som avfall på gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt rakt ut.
10 Hør Herrens ord, dere herskere i Sodoma! Lytt til vår Guds lov, dere folk i Gomorra!
51 Vi er forvirret, for vi har hørt vanære; forvirring har dekket ansiktene våre: for fremmede er kommet inn i Herrens helligdommer.
11 De har gjort den til en ødemark; den sørger for meg, fordi den er øde; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.
11 Hennes ledere dømmer for bestikkelser, og hennes prester lærer for en betaling, og hennes profeter spår for penger: Likevel stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Ingen ulykke skal komme over oss.
4 "Men ingen skal føre anklager, la ingen anklage andre; For ditt folk er som de som anklager en prest.
7 De tramper på de fattiges hoder som støvet på jorden, og nekter de undertrykte rettferdighet; og en mann og hans far bruker den samme piken, for å vanære mitt hellige navn.
1 Samle dere, ja, samle dere, dere nasjon uten skam,
3 og for å tale til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, og si: "Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?"