Mika 2:9
Dere driver kvinnene i mitt folk ut av deres hyggelige hus; fra deres små barn tar dere bort min velsignelse for alltid.
Dere driver kvinnene i mitt folk ut av deres hyggelige hus; fra deres små barn tar dere bort min velsignelse for alltid.
Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres kjære hjem; min herlighet tar dere fra deres barn for alltid.
Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.
Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.
Kvinnene blant mitt folk har dere drevet ut fra deres hjem fylt med glede; fra deres barn har dere tatt bort min prakt for alltid.
Kvinnene i folket mitt har dere skyvet bort fra sine gode hjem; fra sine barn har dere tatt bort min glans.
Dere driver kvinnene i mitt folk bort fra deres hjem fulle av glede; dere tar min pryd fra deres små barn for alltid.
Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres hyggelige hjem. Fra deres små barn tar dere min pryd bort for alltid.
Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
Dere har kastet kvinnene i mitt folk ut av deres hjem, og fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
You drive the women of my people out of their pleasant homes. You take away my splendor from their children forever.
Mitt folks kvinner kaster du ut fra deres hus som skulle være fylt av glede; fra deres små barn tar dere min ære for alltid.
I uddrive mit Folks Qvinder, (hver) af sin Vellysts Huus, I tage min Prydelse fra hendes spæde Børn evindelig.
The women of my people have ye cast out from their pleasant houses; from their children have ye taken away my glory for ever.
Kvinner blant mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hus; deres barns herlighet tar dere bort for alltid.
The women of my people you have cast out from their pleasant houses; from their children you have taken away my glory forever.
The women of my people have ye cast out from their pleasant houses; from their children have ye taken away my glory for ever.
Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.
Dere kaster kvinnene i mitt folk ut fra deres behagelige hus; fra deres små barn tar dere bort min ære for alltid.
Kvinner i mitt folk har dere drevet bort fra deres elskede barn; fra deres unge tar dere min herlighet for alltid.
The women{H802} of my people{H5971} ye cast out{H1644} from their pleasant{H8588} houses;{H1004} from their young children{H5768} ye take away{H3947} my glory{H1926} for ever.{H5769}
The women{H802} of my people{H5971} have ye cast out{H1644}{(H8762)} from their pleasant{H8588} houses{H1004}; from their children{H5768} have ye taken away{H3947}{(H8799)} my glory{H1926} for ever{H5769}.
the women off my people haue ye shot out fro their good houses, and taken awaye my excellent giftes from their children.
The women of my people haue ye cast out from their pleasant houses, and from their childre haue ye taken away my glorie continually.
The women of my people haue ye shut out from their pleasaunt houses, and taken away myne excellent giftes from their children.
The women of my people have ye cast out from their pleasant houses; from their children have ye taken away my glory for ever.
The women of My people ye cast out from its delightful house, From its sucklings ye take away My honour to the age.
The women of my people ye cast out from their pleasant houses; from their young children ye take away my glory for ever.
The women of my people ye cast out from their pleasant houses; from their young children ye take away my glory for ever.
The women of my people you have been driving away from their dearly loved children; from their young ones you are taking my glory for ever.
You drive the women of my people out from their pleasant houses; from their young children you take away my blessing forever.
You wrongly evict widows among my people from their cherished homes. You defraud their children of their prized inheritance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Men nylig har folket mitt reist seg som en fiende. Dere tar drakten av de som går forbi trygt, på vei tilbake fra strid.
10 Stå opp og dra bort! For dette er ikke deres hvilested, på grunn av urenhet som ødelegger, enda med et stort ødeleggelse.
19 For en klagestemme høres fra Sion, Hvordan er vi ødelagt! Vi er fullstendig forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned vårt bosted.
20 Hør likevel Herrens ord, dere kvinner, og la deres ører motta hans munns ord; lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo sørge.
4 Den dagen skal de lage et ordtak om dere og jamre i sørgmodig klage, si, 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arvelodd er delt opp. Sannelig, han tar det fra meg og gir våre marker til forrædere!'»
12 Når det gjelder mitt folk, er det barn som undertrykker dem, og kvinner hersker over dem. Mitt folk, de som leder dere, får dere til å gå vill og ødelegger veien deres.
2 For å vende de trengende bort fra rettferd, og berøve de fattige blant mitt folk sin rett, for at enker kan bli deres bytte og de farløse deres rov!
3 Hva vil dere gjøre på straffens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil dere flykte for hjelp? Og hvor vil dere etterlate deres herlighet?
20 Se, Herre, og se hvem du har gjort dette mot! Skal kvinnene spise sin frukt, barna de bærer på armene? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
21 Unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet og ikke vist noen nåde.
22 Du har kalt som på en høytidsdag, alle mine redsler fra alle kanter; ingen unnslapp eller overlevde på Herrens vredes dag. De jeg bar på fanget og oppdro har fienden fortært.
6 Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.
7 Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
9 Du har sendt enker bort tomhendte, Og de farløses armer er blitt brutt.
39 Jeg vil også overgi deg i deres hånd, og de skal rive ned din hvelvingsplass, og bryte ned dine høye plasser; og de skal kle av deg dine klær, og ta dine vakre smykker; og de skal etterlate deg naken og bar.
4 Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg, jeg vil gråte bittert; ikke strev med å trøste meg for ødeleggelsen av min folkedatter.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
19 Se, datteren av mitt folks rop høres fra et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vakt min vrede med sine gjengitte bilder og fremmede tommeligheter?
15 Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, når hun har drevet utukt med mange, og det hellige kjøtt er tatt fra deg? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
7 Hos deg har de sett ned på far og mor; i ditt midte har de undertrykket de fremmede; hos deg har de gjort urett mot den farløse og enken.
20 Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er brukket: mine barn har forlatt meg, og de er borte: det er ingen som kan sette opp mitt telt lenger, og spenne mine forheng.
26 Mitt folks datter, kle deg i sekkestrie og rull deg i aske: Lag sørging som for en enebarn, en ytterst bitter klage; for ødeleggeren vil plutselig komme over oss.
1 Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede! Han har kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden, og ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har slukt all Jakobs bolig, uten medlidenhet; han har kastet ned datteren av Judas festninger i sin harme. De er brakt ned til bakken; han har vanhelliget kongeriket og dets fyrster.
5 Fordi dere har tatt mitt sølv og gull og ført mine beste skatter inn i deres templer,
41 De skal brenne dine hus med ild, og henrette dommer over deg i synet av mange kvinner; og jeg vil få deg til å slutte med å drive utukt, og du skal heller ikke lenger gi noen betaling.
9 Han har fratatt meg min ære og tatt kronen fra mitt hode.
16 For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
10 Du har planlagt skam for ditt hus ved å ødelegge mange folkeslag og har syndet mot din egen sjel.
9 For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap for dette.
17 Dine barn haster av sted; de som ødela deg og de som gjorde deg øde skal dra bort fra deg.
10 De barmhjertige kvinners hender har kokt sine egne barn; De ble deres mat i ødeleggelsen av mitt folks datter.
20 Sannelig, som en kone svikter sin mann, slik har du sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
11 De har voldtatt kvinnene i Sion, jomfruene i Judas byer.
10 Likevel ble hun bortført. Hun ble ført i fangenskap. Hennes unge barn ble også knust i stykker på hver gatehjørne, og de kastet lodd om hennes ærefulle menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
26 De skal også avkle deg dine klær, og ta dine vakre smykker.
6 For mitt folks datters synd er større enn synden til Sodoma, Som ble ødelagt på et øyeblikk, uten at noen hånd la seg på den.
10 Fienden har lagt hånden på alle hennes skjønne ting: For hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes helligdom, De som du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
13 Se, dine styrker midt iblant deg er kvinner. Dine gates porter er vidt åpne for fienden. Ilden har fortært dine bommer.
2 For Yahweh gjenoppretter Jakobs herlighet, som Israels herlighet; for ødeleggerne har ødelagt dem, og skadet deres vinranker.
11 Har et folk byttet sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin herlighet for det som ikke gagner.
31 Generasjon, se Yahwehs ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk, Vi er løslatt; vi vil ikke mer komme til deg?
32 Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt antrekk? Likevel har mitt folk glemt meg i dager uten tall.
21 Gi derfor deres barn over til hungersnød, og overlat dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli slått med sverdet i kamp.
15 Hva betyr det at dere knuser mitt folk og knuser ansiktet på de fattige?» sier Herren, hærskarenes Gud.
12 Deres hus skal bli gitt til andre, deres marker og koner sammen; for jeg vil strekke ut min hånd over innbyggerne i landet, sier Herren.
7 Jeg har kastet dem for vinden med en vifte i landets porter; jeg har gjort dem barnløse, jeg har ødelagt mitt folk; de har ikke vendt om fra sine veier.
17 Du skal si dette ord til dem: La mine øyne flomme med tårer dag og natt, uten stopp; for jomfruen, min folkedatter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
11 Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent med ild; og alle våre fine steder er lagt i ruiner.
24 og min vrede vil blusse opp, og jeg vil drepe dere med sverdet; deres koner skal bli enker, og deres barn farløse.