Jesaja 64:10
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
Dine hellige byer er blitt ødemark, Sion er blitt ødemark, Jerusalem ligger øde.
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er blitt oppbrent av ild, og alt det vi hadde kjært, er blitt til ruiner.
Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.
Vårt hellige og vakre tempel, der våre fedre priste deg, har blitt ødelagt, og alle våre kjære steder har blitt til ruiner.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Dine hellige byer er en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem er en ødemark.
Vårt hellige og strålende hus, der våre fedre lovet deg, er oppbrent med ild, og alle våre kjære eiendeler er ødelagt.
Vårt hellige og praktfulle hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alt som var kjære for oss er blitt ødelagt.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
Dine hellige byer er som en ødemark, Sion er en ødemark, og Jerusalem et øde sted.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
Vårt hellige og strålende hus, der fedrene dine priste deg, er blitt oppbrent, og alle våre dyrebare ting er blitt til ruiner.
Our holy and glorious house, where our ancestors praised you, has been burned with fire, and all that we treasured lies in ruins.
Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er blitt brent med ild, og alle våre kostbare steder er blitt til ruin.
Vor Helligheds og vor Herligheds Huus, i hvilket vore Fædre lovede dig, er opbrændt med Ild, og alle vore ønskelige Ting ere ødelagte.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Dine hellige byer er blitt en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem en ødeleggelse.
Your holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeplass.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent opp av ild; og alt vi lengtet etter er blitt ødelagt.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
The cities of thy Sanctuary lye waist, Sion is a wildernesse, and Ierusalem a deserte.
Thine holy cities lye waste: Zion is a wildernes, and Ierusalem a desart.
The cities of thy sanctuarie lye waste, Sion is a wildernesse, and Hierusalem a desert.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities have been a wilderness, Zion a wilderness hath been, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Our holy and beautiful house, where our fathers gave praise to you, is burned with fire; and all the things of our desire have come to destruction.
Your holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Your chosen cities have become a wilderness; Zion has become a wilderness, Jerusalem, a desolate ruin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent med ild; og alle våre fine steder er lagt i ruiner.
12Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du forbli taus og la oss lide sterkt?
7Landet deres er lagt øde. Byene deres er brent med ild. Fremmede fortærrer landet deres i deres nærvær, og det er øde, som omstyrtet av fremmede.
8Sions datter er forlatt som en hytte i en vingård, som en bu i en melonsåker, som en beleiret by.
26Jeg så, og se, det fruktbare feltet var en ørken, og alle dens byer ble brutt ned for Herrens ansikt og foran hans voldsomme vrede.
12Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en mark, og Jerusalem bli en haug av grus, og tempelberget som høydene i en skog.
10For fjellene vil jeg stemme i gråt og klage, og for ødemarkens beitemarker en sorg, fordi de er brent opp, så ingen går forbi; heller ikke kan man høre dyrenes stemme; både himmelens fugler og dyrene har flyktet bort.
11Jeg vil gjøre Jerusalem til steinrøyser, et sted for sjakaler; og jeg vil gjøre byene i Juda til en ødemark uten innbygger.
43Hva hennes byer angår, er de blitt til en øde, et tørt land og en ørken, et land som ingen bor i, og ingen sønner av folk ferdes der.
8Bli advart, Jerusalem, for at min sjel ikke skal fjernes fra deg; for at jeg ikke skal gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
22Så Herrens tålmodighet rak ut, på grunn av ondskapen i deres handlinger og de avskyelige gjerningene dere har gjort; derfor er deres land blitt en ødemark, til forferdelse og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
2For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, et palass for fremmede som aldri mer skal bygges.
4Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til høytidene; Alle hennes porter er øde, hennes prester sukker: Hennes jomfruer er i nød, og hun selv er i bitterhet.
10For den befestede byen er ensom, en bolig forlatt og forlatt, som en ørken; der skal kalven spise, og der skal den ligge og fortære dens grener.
9På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn, og det skal bli en øde.
1Gud, nasjonene har trengt inn i din arv. De har vanhelliget ditt hellige tempel. De har lagt Jerusalem i ruiner.
6Derfor ble min vrede og min harme utøst og brant i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, slik at de nå er ødelagt og øde, som i dag.
17Sion sprer ut hendene; det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt angående Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe ureint.
6Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte: Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, De går uten styrke foran forfølgerne.
7Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt som noe ureint; Alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker, og snur seg bort.
7De skal bli øde i blant landene som er øde, og hennes byer skal være i blant byene som er lagt øde.
11Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: 'La henne bli vannet, og la vårt øye fryde seg over Sion.'
6For så sier Herren om huset til kongen av Juda: Du er som Gilead for meg, toppen av Libanon; men sannelig, jeg skal gjøre deg til en ødemark, og byer som ikke er bebodde.
14For Israel har glemt sin Skaper og bygget palasser; og Juda har mangfoldiggjort befestede byer; men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den vil fortære festningene deres.»
11De har gjort den til en ødemark; den sørger for meg, fordi den er øde; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.
31Jeg vil legge deres byer øde og føre deres helligdommer til ørkenen, og jeg vil ikke glede meg over den søte duften av deres offergaver.
16Herre, etter all din rettferdighet, la din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; for på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt en skam for alle omkring oss.
12I byen er det ødeleggelse igjen, og porten er slått med ødeleggelse.
6Jeg har utryddet nasjoner. Deres festningsverk er ødelagte. Jeg har lagt gatene deres øde, så ingen passerer. Deres byer er ødelagt, så det ikke er noen mennesker igjen, ingen innbyggere.
19For en klagestemme høres fra Sion, Hvordan er vi ødelagt! Vi er fullstendig forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned vårt bosted.
6Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.
7Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
8Herren har besluttet å ødelegge datteren av Sions mur. Han har strukket ut linjen, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Han har fått voll og mur til å klage; de vansmekter sammen.
9Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter får ingen visjon fra Herren.
10De eldste ved Sions datter sitter stille på bakken. De har kastet støv på hodene sine og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene mot bakken.
11Da sa jeg: "Herre, hvor lenge?" Han svarte: "Inntil byene ligger øde uten innbyggere, og husene står tomme, og landet er fullstendig ødelagt,
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda; se, i dag ligger de som en ødemark, og ingen bor der lenger,
18Fordi Sions fjell er øde: Rever vandrer på det.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!
15Selv om du har vært forlatt og hatet, slik at ingen gikk igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede for mange slekter.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
18Ditt hellige folk hadde dem kun en liten stund; våre motstandere har trampet ned din helligdom.
9Vær ikke så veldig vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
7En løve er gått opp fra sin krattskog, en folkeslagts ødelegger er på vei, han er gått ut fra sin bolig for å gjøre ditt land øde, så dine byer blir lagt øde uten innbyggere.
22Se, jeg vil befale, sier Herren, og få dem til å vende tilbake til denne byen; og de skal kjempe mot den, innta den, og brenne den med ild: og jeg vil gjøre byene i Juda til en ørken, uten innbygger.
20Byene som er bebodd skal legges øde, og landet skal bli en ørken; og dere skal vite at jeg er Herren.
3Gå til de evige ruinene, til all ondskapen fienden har gjort i helligdommen.
7Det er ingen som påkaller ditt navn eller som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og lar oss bli fortært av våre misgjerninger.
9Jeg vil gjøre deg til en evig ødemark, og dine byer skal ikke bebos. Da skal dere vite at jeg er Herren.