Jesaja 64:10
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
Dine hellige byer er blitt ødemark, Sion er blitt ødemark, Jerusalem ligger øde.
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er blitt oppbrent av ild, og alt det vi hadde kjært, er blitt til ruiner.
Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.
Vårt hellige og vakre tempel, der våre fedre priste deg, har blitt ødelagt, og alle våre kjære steder har blitt til ruiner.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Dine hellige byer er en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem er en ødemark.
Vårt hellige og strålende hus, der våre fedre lovet deg, er oppbrent med ild, og alle våre kjære eiendeler er ødelagt.
Vårt hellige og praktfulle hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alt som var kjære for oss er blitt ødelagt.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
Dine hellige byer er som en ødemark, Sion er en ødemark, og Jerusalem et øde sted.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
Vårt hellige og strålende hus, der fedrene dine priste deg, er blitt oppbrent, og alle våre dyrebare ting er blitt til ruiner.
Our holy and glorious house, where our ancestors praised you, has been burned with fire, and all that we treasured lies in ruins.
Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er blitt brent med ild, og alle våre kostbare steder er blitt til ruin.
Vor Helligheds og vor Herligheds Huus, i hvilket vore Fædre lovede dig, er opbrændt med Ild, og alle vore ønskelige Ting ere ødelagte.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Dine hellige byer er blitt en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem en ødeleggelse.
Your holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeplass.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent opp av ild; og alt vi lengtet etter er blitt ødelagt.
Thy holy{H6944} cities{H5892} are become a wilderness,{H4057} Zion{H6726} is become a wilderness,{H4057} Jerusalem{H3389} a desolation.{H8077}
Thy holy{H6944} cities{H5892} are a wilderness{H4057}, Zion{H6726} is a wilderness{H4057}, Jerusalem{H3389} a desolation{H8077}.
The cities of thy Sanctuary lye waist, Sion is a wildernesse, and Ierusalem a deserte.
Thine holy cities lye waste: Zion is a wildernes, and Ierusalem a desart.
The cities of thy sanctuarie lye waste, Sion is a wildernesse, and Hierusalem a desert.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities have been a wilderness, Zion a wilderness hath been, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Our holy and beautiful house, where our fathers gave praise to you, is burned with fire; and all the things of our desire have come to destruction.
Your holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Your chosen cities have become a wilderness; Zion has become a wilderness, Jerusalem, a desolate ruin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent med ild; og alle våre fine steder er lagt i ruiner.
12 Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du forbli taus og la oss lide sterkt?
7 Landet deres er lagt øde. Byene deres er brent med ild. Fremmede fortærrer landet deres i deres nærvær, og det er øde, som omstyrtet av fremmede.
8 Sions datter er forlatt som en hytte i en vingård, som en bu i en melonsåker, som en beleiret by.
26 Jeg så, og se, det fruktbare feltet var en ørken, og alle dens byer ble brutt ned for Herrens ansikt og foran hans voldsomme vrede.
12 Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en mark, og Jerusalem bli en haug av grus, og tempelberget som høydene i en skog.
10 For fjellene vil jeg stemme i gråt og klage, og for ødemarkens beitemarker en sorg, fordi de er brent opp, så ingen går forbi; heller ikke kan man høre dyrenes stemme; både himmelens fugler og dyrene har flyktet bort.
11 Jeg vil gjøre Jerusalem til steinrøyser, et sted for sjakaler; og jeg vil gjøre byene i Juda til en ødemark uten innbygger.
43 Hva hennes byer angår, er de blitt til en øde, et tørt land og en ørken, et land som ingen bor i, og ingen sønner av folk ferdes der.
8 Bli advart, Jerusalem, for at min sjel ikke skal fjernes fra deg; for at jeg ikke skal gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
22 Så Herrens tålmodighet rak ut, på grunn av ondskapen i deres handlinger og de avskyelige gjerningene dere har gjort; derfor er deres land blitt en ødemark, til forferdelse og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
2 For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, et palass for fremmede som aldri mer skal bygges.
4 Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til høytidene; Alle hennes porter er øde, hennes prester sukker: Hennes jomfruer er i nød, og hun selv er i bitterhet.
10 For den befestede byen er ensom, en bolig forlatt og forlatt, som en ørken; der skal kalven spise, og der skal den ligge og fortære dens grener.
9 På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn, og det skal bli en øde.
1 Gud, nasjonene har trengt inn i din arv. De har vanhelliget ditt hellige tempel. De har lagt Jerusalem i ruiner.
6 Derfor ble min vrede og min harme utøst og brant i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, slik at de nå er ødelagt og øde, som i dag.
17 Sion sprer ut hendene; det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt angående Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe ureint.
6 Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte: Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, De går uten styrke foran forfølgerne.
7 Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.
8 Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt som noe ureint; Alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker, og snur seg bort.
7 De skal bli øde i blant landene som er øde, og hennes byer skal være i blant byene som er lagt øde.
11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: 'La henne bli vannet, og la vårt øye fryde seg over Sion.'
6 For så sier Herren om huset til kongen av Juda: Du er som Gilead for meg, toppen av Libanon; men sannelig, jeg skal gjøre deg til en ødemark, og byer som ikke er bebodde.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygget palasser; og Juda har mangfoldiggjort befestede byer; men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den vil fortære festningene deres.»
11 De har gjort den til en ødemark; den sørger for meg, fordi den er øde; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.
31 Jeg vil legge deres byer øde og føre deres helligdommer til ørkenen, og jeg vil ikke glede meg over den søte duften av deres offergaver.
16 Herre, etter all din rettferdighet, la din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; for på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt en skam for alle omkring oss.
12 I byen er det ødeleggelse igjen, og porten er slått med ødeleggelse.
6 Jeg har utryddet nasjoner. Deres festningsverk er ødelagte. Jeg har lagt gatene deres øde, så ingen passerer. Deres byer er ødelagt, så det ikke er noen mennesker igjen, ingen innbyggere.
19 For en klagestemme høres fra Sion, Hvordan er vi ødelagt! Vi er fullstendig forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned vårt bosted.
6 Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.
7 Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
8 Herren har besluttet å ødelegge datteren av Sions mur. Han har strukket ut linjen, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Han har fått voll og mur til å klage; de vansmekter sammen.
9 Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter får ingen visjon fra Herren.
10 De eldste ved Sions datter sitter stille på bakken. De har kastet støv på hodene sine og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene mot bakken.
11 Da sa jeg: "Herre, hvor lenge?" Han svarte: "Inntil byene ligger øde uten innbyggere, og husene står tomme, og landet er fullstendig ødelagt,
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda; se, i dag ligger de som en ødemark, og ingen bor der lenger,
18 Fordi Sions fjell er øde: Rever vandrer på det.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!
15 Selv om du har vært forlatt og hatet, slik at ingen gikk igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede for mange slekter.
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
18 Ditt hellige folk hadde dem kun en liten stund; våre motstandere har trampet ned din helligdom.
9 Vær ikke så veldig vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
7 En løve er gått opp fra sin krattskog, en folkeslagts ødelegger er på vei, han er gått ut fra sin bolig for å gjøre ditt land øde, så dine byer blir lagt øde uten innbyggere.
22 Se, jeg vil befale, sier Herren, og få dem til å vende tilbake til denne byen; og de skal kjempe mot den, innta den, og brenne den med ild: og jeg vil gjøre byene i Juda til en ørken, uten innbygger.
20 Byene som er bebodd skal legges øde, og landet skal bli en ørken; og dere skal vite at jeg er Herren.
3 Gå til de evige ruinene, til all ondskapen fienden har gjort i helligdommen.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn eller som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og lar oss bli fortært av våre misgjerninger.
9 Jeg vil gjøre deg til en evig ødemark, og dine byer skal ikke bebos. Da skal dere vite at jeg er Herren.