Jesaja 64:9
Vær ikke så veldig vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Vær ikke så veldig vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke urett i hu for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Dine hellige byer er blitt til ødemark; Sion er blitt til ødemark, Jerusalem ligger øde.
Dine hellige byer er blitt ørken; Sion er blitt ørken, Jerusalem en ødemark.
Dine hellige byer har blitt en ørken, Zion har blitt en ødemark, Jerusalem er blitt en forlatt by.
Bli ikke svært vred, Herre, og kom ikke alltid våre misgjerninger i hu; se, vi ber, vi er alle ditt folk.
Vær ikke sint, O HERRE, og ikke huske våre misgjerninger til evig tid: Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Dine hellige steder har blitt til en ørken; Sion har blitt til en ørken, Jerusalem ligger i ruiner.
Dine hellige byer er blitt til en ørken; Sion har blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk.
Bli ikke altfor opprørt, å HERRE, og husk ikke våre misgjerninger for evig; se, vi ber deg, for vi er alle ditt folk.
Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk.
Dine hellige byer er blitt en ørken; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Your holy cities have become a wilderness; Zion has become a wasteland, Jerusalem a desolation.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Dine Helligdoms Stæder ere blevne til en Ørk; Zion er bleven til en Ørk, Jerusalem er en Ødelæggelse.
Be not wroth very sore, O LORD, neither remember iniquity for ever: behold, see, we beseech thee, we are all thy people.
Vær ikke så vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid: Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Do not be very angry, O LORD, neither remember iniquity forever: behold, see, we beseech you, we are all your people.
Be not wroth very sore, O LORD, neither remember iniquity for ever: behold, see, we beseech thee, we are all thy people.
Vær ikke rasende, Herre, og husk ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Vær ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke misgjerning for evig. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Dine hellige byer har blitt ødelagt, Sion har blitt ødelagt, Jerusalem er en masse av sammenraste murer.
Be not wroth{H7107} very sore,{H3966} O Jehovah,{H3068} neither remember{H2142} iniquity{H5771} for ever:{H5703} behold, look,{H5027} we beseech thee, we are all thy people.{H5971}
Be not wroth{H7107}{(H8799)} very sore{H3966}, O LORD{H3068}, neither remember{H2142}{(H8799)} iniquity{H5771} for ever{H5703}: behold, see{H5027}{(H8685)}, we beseech thee, we are all thy people{H5971}.
Be not to sore displeased (o LORDE) and kepe not oure offences to loge in thy remembraunce, but considre that we all are thy people.
Be not angry, O Lorde, aboue measure, neither remember iniquitie for euer: lo, we beseech thee beholde, we are all thy people.
Be not to sore displeased O Lord, and kepe not our offences to long in thy remembraunce: but consider that we all are thy people.
Be not wroth very sore, O LORD, neither remember iniquity for ever: behold, see, we beseech thee, we [are] all thy people.
Be not wroth, O Jehovah, very sore, Nor for ever remember iniquity, Lo, look attentively, we beseech Thee, Thy people `are' we all.
Be not wroth very sore, O Jehovah, neither remember iniquity for ever: behold, look, we beseech thee, we are all thy people.
Be not wroth very sore, O Jehovah, neither remember iniquity for ever: behold, look, we beseech thee, we are all thy people.
Your holy towns have become a waste, Zion has become a waste, Jerusalem is a mass of broken walls.
Don't be furious, Yahweh, neither remember iniquity forever: see, look, we beg you, we are all your people.
LORD, do not be too angry! Do not hold our sins against us continually! Take a good look at your people, at all of us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Du møter den som gleder seg og gjør rettferdighet, de som husker deg på dine veier. Se, du var vred, og vi syndet lenge; kan vi bli frelst?
6 Vi er alle blitt som den som er uren, og all vår rettferdighet er som en tilsmusset klut. Vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger, som vinden, fører oss bort.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn eller som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og lar oss bli fortært av våre misgjerninger.
8 Men nå, Herre, du er vår Far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av dine hender.
8 Ikke hold våre forfedres misgjerninger mot oss. Må din barmhjertighet raskt møte oss, for vi er i desperat nød.
9 Hjelp oss, vår frelses Gud, for din navns ære. Frigjør oss og tilgi våre synder, for ditt navns skyld.
13 Som det er skrevet i Mose lov, har all denne ulykken kommet over oss; enda har vi ikke formant Herrens vår Guds velvilje, for at vi skulle vende oss fra våre misgjerninger og ha forstand i din sannhet.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke adlydt hans røst.
15 Nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd og har gjort deg et navn, som den dag i dag; vi har syndet, vi har handlet ille.
16 Herre, etter all din rettferdighet, la din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; for på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt en skam for alle omkring oss.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres synder; for vi har syndet mot deg.
21 For ditt navns skyld, avsky oss ikke; vanær ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
7 Herre, rettferdighet tilhører deg, men til oss skamfullhet, slik som det er i dag, til mennene av Juda og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem bort, på grunn av deres overtredelse mot deg.
8 Herre, til oss tilhører skamfullhet, til våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9 Hos Herren vår Gud er det barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
15 Se ned fra himmelen, og se fra din hellige og herlige bolig: hvor er din iver og dine veldige gjerninger? Din hjertes trang og din medfølelse er holdt tilbake mot meg.
16 For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
17 Å Herre, hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier, og gjøre våre hjerter harde fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for dine arvestammers skyld.
12 Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du forbli taus og la oss lide sterkt?
17 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg og har ikke vært troløse mot din pakt.
4 Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på dine folks bønn?
4 Vend oss, vår frelses Gud, og få din indignasjon mot oss til å opphøre.
5 Vil du være vred på oss for alltid? Vil din vrede vare gjennom alle slekter?
6 Vil du ikke gi oss liv igjen, så ditt folk kan glede seg i deg?
32 Nå altså, vår Gud, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som holder pakten og viser kjærlighet: Ikke la all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, siden assyrerkongene fram til denne dag, synes liten for deg.
33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har gjort ondt.
27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; ikke se på dette folkets stahet, eller på deres ondskap, eller deres synd,
7 Selv om våre synder vitner mot oss, handle for ditt navns skyld, Herre; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
19 Tilgi dette folkets synd, vær så snill, i samsvar med din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt helt til nå.
50 og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har syndet mot deg; og gi dem medfølelse overfor dem som har bortført dem, så de viser medfølelse med dem
19 Vi er blitt som dem du aldri har hersket over, som dem som ikke er blitt kalt ved ditt navn.
1 Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: Se ned og se vår vanære.
13 Etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener og har gitt oss en slik rest,
14 skal vi igjen bryte dine bud og inngå forening med folkene som gjør disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som unnslipper?
15 Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er etterlatt som en rest som har unnsluppet, slik som det er denne dag; se, vi står foran deg i vår skyldighet, for ingen kan stå foran deg på grunn av dette.
7 Husk ikke mine ungdomssynder eller mine overtredelser. Husk meg etter din kjærlighet, for din godhets skyld, Yahweh.
12 For våre overtredelser er blitt mange foran deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og vi kjenner våre misgjerninger:
1 Gud, du har forkastet oss. Du har slått oss ned. Du har vært vred. Gjenreis oss igjen.
9 Hvorfor skulle du være som en skremt mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
18 Hvem er en Gud som deg, som tilgir misgjerning, og overser overtredelse hos resten av sin arv? Han beholder ikke sin vrede for alltid, fordi han gleder seg i nåde.
42 Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.
3 Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi har lidd mye forakt.
10 Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
13 Herre, vend om! Hvor lenge? Ha medfølelse med dine tjenere!
47 men hvis de vender om i sitt hjerte i det land hvor de blir bortført som fanger, og omvender seg og bønnfaller deg i landet hvor de blir ført bort som fanger, og sier: Vi har syndet og gjort ondt, vi har handlet urettferdig;
23 Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forkast oss ikke for alltid.
18 Min Gud, vend ditt øre og hør; åpne dine øyne og se vår ødeleggelse og byen som er kalt med ditt navn; for vi fremfører ikke våre begjæringer for din skyld, men på grunn av din store barmhjertighet.
19 Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, akt på og grip inn; utsett ikke, for din egen skyld, min Gud, for din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
1 Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot flokken som er din beitemark?
21 Vend oss til deg, Herre, så skal vi bli vendt; forny våre dager som i fordums tid.