Klagesangene 5:1
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: Se ned og se vår vanære.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: Se ned og se vår vanære.
Husk, Herre, hva som har rammet oss; se og legg merke til vår vanære.
HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
Herre, husk hva som har skjedd med oss; se, se på vår fornedrelse.
Herre, husk hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: se og legg merke til vår skam.
Herre, husk hva som har skjedd oss, se på vår vanære.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss. Se, og legg merke til vår vanære.
Herre, husk hva som har rammet oss! Se på vår vanære.
Huske, Herre, hva som har rammet oss; betrakt og se vår vanære.
Herre, husk hva som har rammet oss! Se på vår vanære.
Herre, husk hva som har skjedd med oss, se og legg merke til vår vanære.
Remember, LORD, what has happened to us; look and see our disgrace.
Herre, husk hva som har hendt oss. Se, og legg merke til vår vanære!
Herre! kom ihu, hvad der er skeet os, sku og see vor Forhaanelse.
Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: se og legg merke til vår vanære.
Remember, O LORD, what has come upon us; consider and behold our disgrace.
Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.
Husk, Herre, hva som har hendt oss, se nøye og legg merke til vår vanære.
Husk, å Herre, hva som har hendt oss: Se og merk deg vår vanære.
Herre, husk hva som har skjedd med oss: se vår skam.
Remember,{H2142} O Jehovah,{H3068} what is come upon us: Behold,{H7200} and see{H7200} our reproach.{H2781}
Remember{H2142}{(H8798)}, O LORD{H3068}, what is come upon us: consider{H5027}{(H8685)}, and behold{H7200}{(H8798)} our reproach{H2781}.
Call to remebraunce (O LORDE) what we haue suffred, cosidre and se oure cofucion.
Remember, O Lorde, what is come vpon vs: consider, and behold our reproche.
Call to remembraunce (O Lorde) what we haue suffred, consider and see our confusion.
¶ Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.
Remember, O Jehovah, what hath befallen us, Look attentively, and see our reproach.
Remember, O Jehovah, what is come upon us: Behold, and see our reproach.
Remember, O Jehovah, what is come upon us: Behold, and see our reproach.
Keep in mind, O Lord, what has come to us: take note and see our shame.
Remember, Yahweh, what has come on us: Look, and see our reproach.
The People of Jerusalem Pray: O LORD, reflect on what has happened to us; consider and look at our disgrace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Vår arv har gått til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Vi er foreldreløse og farløse; våre mødre er som enker.
50 Husk, Herre, dine tjeneres vanære, hvordan jeg bærer i mitt hjerte hånen fra alle de mektige folkene,
8 Ikke hold våre forfedres misgjerninger mot oss. Må din barmhjertighet raskt møte oss, for vi er i desperat nød.
51 Vi er forvirret, for vi har hørt vanære; forvirring har dekket ansiktene våre: for fremmede er kommet inn i Herrens helligdommer.
20 Hvorfor glemmer du oss for alltid, og forlater oss så lenge?
21 Vend oss til deg, Herre, så skal vi bli vendt; forny våre dager som i fordums tid.
22 Men du har totalt forkastet oss; du er veldig sint på oss.
3 Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi har lidd mye forakt.
15 Herren, du vet; husk meg, og besøk meg, og hevn meg på mine forfølgere; ikke ta meg bort i din langmodighet: vit at for din skyld har jeg måttet tåle vanære.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres synder; for vi har syndet mot deg.
21 For ditt navns skyld, avsky oss ikke; vanær ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
25 For vår sjel er bøyd ned i støvet. Vår kropp klamrer seg til jorden.
16 For hånets skyld fra den som håner og ydmyker, på grunn av fienden og hevneren.
17 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg og har ikke vært troløse mot din pakt.
18 Husk dette, at fienden har hånet deg, Herre. Dåraktige mennesker har spottet ditt navn.
4 Vi har blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem rundt oss.
1 Yahweh, husk David og all hans lidelse,
11 se hvordan de belønner oss ved å komme for å kaste oss ut av din eiendom, som du har gitt oss i arv.
16 Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
17 Vårt hjerte er svakt av dette; våre øyne er dimmet av disse tingene.
13 Som det er skrevet i Mose lov, har all denne ulykken kommet over oss; enda har vi ikke formant Herrens vår Guds velvilje, for at vi skulle vende oss fra våre misgjerninger og ha forstand i din sannhet.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke adlydt hans røst.
15 Nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd og har gjort deg et navn, som den dag i dag; vi har syndet, vi har handlet ille.
16 Herre, etter all din rettferdighet, la din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; for på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt en skam for alle omkring oss.
4 Hør oss, vår Gud, vi er foraktet! Vend deres hån tilbake på dem selv og la dem bli en bytte i et fangenskapsland!
9 Vær ikke så veldig vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
4 Husk meg, Herre, med den nåde du viser ditt folk. Besøk meg med din frelse,
12 Gi våre naboer sju ganger tilbake i deres fang deres hån, som de har hånet deg, Herre.
7 Herre, rettferdighet tilhører deg, men til oss skamfullhet, slik som det er i dag, til mennene av Juda og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem bort, på grunn av deres overtredelse mot deg.
8 Herre, til oss tilhører skamfullhet, til våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
6 Yahweh, husk din ømme barmhjertighet og din kjærlighet, for de er fra gammel tid.
7 Husk ikke mine ungdomssynder eller mine overtredelser. Husk meg etter din kjærlighet, for din godhets skyld, Yahweh.
5 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk nøye over deres veger.
45 Du har gjort oss til avskrap og avfall blant folkene.
13 Etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener og har gitt oss en slik rest,
22 Reis deg, Gud! Kjemp din egen sak. Husk hvordan den dåraktige mannen håner deg hele dagen.
7 Fra våre fedres dager har vi vært meget skyldige og frem til denne dag, og for våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene av landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam, slik som det er i dag.
13 Herre, vend om! Hvor lenge? Ha medfølelse med dine tjenere!
13 Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og forakt for de som er rundt oss.
20 Om vi hadde glemt vår Guds navn eller rakt våre hender ut til en fremmed gud;
9 Hennes urenhet var i hennes skjørt; hun husket ikke sin siste ende; Derfor har hun falt forbausende; hun har ingen trøster: Se, Herre, min nød; for fienden har gjort seg stor.
11 Alle hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine skjønne ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og gi akt; for jeg er blitt foraktet.
1 Gud, du har forkastet oss. Du har slått oss ned. Du har vært vred. Gjenreis oss igjen.
12 For våre overtredelser er blitt mange foran deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og vi kjenner våre misgjerninger:
8 Husk dette, og vis dere som menn; bring det igjen til minne, dere overtredere.
20 Kunngjør dette i Jakobs hus og forkynn det i Juda, og si:
12 Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du forbli taus og la oss lide sterkt?
6 For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne; de har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt seg bort.