Klagesangene 5:16
Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
Kronen er falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
Kronen vår er falt; ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, fordi vi har syndet!
Kronen har falt fra hodene våre; ve oss! For vi har syndet.
Vår krones pryd har falt; ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt av våre hoder; ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
The crown has fallen from our head. Woe to us, for we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
Vort Hoveds Krone er affalden; vee os nu! thi vi have syndet.
The crown is fallen from our head: woe unto us, that we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode: ve oss, for vi har syndet!
The crown has fallen from our head; woe to us, for we have sinned!
The crown is fallen from our head: woe unto us, that we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
Kronen er tatt fra vårt hode: sorg er vår del, for vi har syndet.
The crown{H5850} is fallen{H5307} from our head:{H7218} Woe{H188} unto us! for we have sinned.{H2398}
The crown{H5850} is fallen{H5307}{(H8804)} from our head{H7218}: woe{H188} unto us, that we have sinned{H2398}{(H8804)}!
The garlande of oure heade is fallen: alas, that euer we synned so sore.
The crowne of our head is fallen: wo nowe vnto vs, that we haue sinned.
The garlande of our head is fallen: alas that euer we sinned so sore.
The crown is fallen [from] our head: woe unto us, that we have sinned!
Fallen hath the crown `from' our head, Wo `is' now to us, for we have sinned.
The crown is fallen from our head: Woe unto us! for we have sinned.
The crown is fallen from our head: Woe unto us! for we have sinned.
The crown has been taken from our head: sorrow is ours, for we are sinners.
The crown is fallen from our head: Woe to us! for we have sinned.
The crown has fallen from our head; woe to us, for we have sinned!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Vårt hjerte er svakt av dette; våre øyne er dimmet av disse tingene.
15 Gleden i vårt hjerte er borte; vår dans er blitt til sorg.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres synder; for vi har syndet mot deg.
24 Men den skammelige har fortært våre fedres slit fra vår ungdom av, deres flokker og deres buskap, deres sønner og deres døtre.
25 La oss legge oss i vår skam, og la vår forvirring dekke oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom like til denne dag; og vi har ikke lyttet til Herrens vår Guds røst.
7 Herre, rettferdighet tilhører deg, men til oss skamfullhet, slik som det er i dag, til mennene av Juda og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem bort, på grunn av deres overtredelse mot deg.
8 Herre, til oss tilhører skamfullhet, til våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
18 og la dem skynde seg og stemme i klage for oss, så våre øyne strømmer over av tårer, og våre øyelokk flommer av vann.
19 For en klagestemme høres fra Sion, Hvordan er vi ødelagt! Vi er fullstendig forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned vårt bosted.
5 Vi har syndet, vi har handlet ille, vi har gjort urett og vært gjenstridige, vendt oss bort fra dine bud og forskrifter.
6 Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt opp til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyldighet er vokst opp til himlene.
7 Fra våre fedres dager har vi vært meget skyldige og frem til denne dag, og for våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene av landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam, slik som det er i dag.
12 Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å bringe over oss en stor ulykke; for under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som er gjort mot Jerusalem.
13 Som det er skrevet i Mose lov, har all denne ulykken kommet over oss; enda har vi ikke formant Herrens vår Guds velvilje, for at vi skulle vende oss fra våre misgjerninger og ha forstand i din sannhet.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke adlydt hans røst.
15 Nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd og har gjort deg et navn, som den dag i dag; vi har syndet, vi har handlet ille.
11 Vi brøler som bjørner, og stønner som duer: vi søker rett, men det er ingen; frelse, men den er langt borte fra oss.
12 For våre overtredelser er blitt mange foran deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og vi kjenner våre misgjerninger:
1 Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: Se ned og se vår vanære.
20 Høsten er forbi, sommeren er endt, og vi er ikke frelst.
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
9 Uttrykket i deres ansikt vitner mot dem. De viser sin synd som i Sodoma. De skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har brakt katastrofe over seg selv.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
10 Det skal skje når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Yahweh uttalt all denne store ondskapen mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd som vi har begått mot Yahweh vår Gud?
9 For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap for dette.
6 Vi har syndet med våre fedre. Vi har gjort urett. Vi har handlet ondt.
51 Vi er forvirret, for vi har hørt vanære; forvirring har dekket ansiktene våre: for fremmede er kommet inn i Herrens helligdommer.
5 Hvorfor skulle dere bli slått mer, når dere gjør opprør mer og mer? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
7 Våre fedre har syndet og er borte; vi bærer deres misgjerninger.
1 Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
5 Israels stolthet vitner mot dem. Derfor vil Israel og Efraim snuble i sin synd. Også Juda vil snuble med dem.
9 Han har fratatt meg min ære og tatt kronen fra mitt hode.
1 Ve til stolthetens krone, til Efraims drinkfeldige, og til den visnende blomst av hans herlige skjønnhet, som er på toppen av den fruktbare dalen, til dem som overvinnes av vin!
8 For dette, kle dere i sekkeler, klag og jamre, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
7 Selv om våre synder vitner mot oss, handle for ditt navns skyld, Herre; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
18 Si til kongen og dronningen: Bøy dere, sett dere ned, for deres kranser er falt, også deres herlighets krone.
1 Hør dette ordet som jeg tar opp som en klagesang over dere, Israels hus.
47 Frykt og fallgrop har kommet over oss, ødeleggelse og undergang.
42 Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.
17 Våre øyne er blitt trette mens vi venter på hjelp til ingen nytte; I vår speiding speidet vi etter en nasjon som ikke kunne redde.
13 Etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener og har gitt oss en slik rest,
1 Byrden over synsdalen. Hva går det av deg nå, at du har gått helt opp på hustakene?
17 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg og har ikke vært troløse mot din pakt.
4 For mine misgjerninger går over hodet på meg; som en tung byrde er de for tunge for meg.
19 Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
8 Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt som noe ureint; Alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker, og snur seg bort.
6 Vi er alle blitt som den som er uren, og all vår rettferdighet er som en tilsmusset klut. Vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger, som vinden, fører oss bort.
16 Er ikke maten tatt bort for våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har gjort ondt.